  |
  |
|
||
|
|
|
Writer, Composer, Museum and Environment ICLM KONFERANSEN I IRKUTSK, SIBIR, 25. – 31. JULI 2014 Det var interessant � f� belyst hvordan de som hadde blitt sendt i eksil hadde p�virket samfunnsutviklingen. Gjennom foredraget til Mr. Kotchoubey fra Tolstoy Foundation i New York fikk vi blant annet h�re om hvordan en av desemberistene, prins Vokonsky og hans familie, brakte med seg ny kunnskap om og klarte � etablere et mer moderne og rasjonelt landbruk. Dette resulterte til �kt innbyggertall, �kte inntekter og utvikling av byen Irkutsk. Gjennom �kt levestandard i omr�det, fikk ogs� flere kunstnerne mulighet til � ut�ve sin kunst. Et synlig resultat av p�virkningen eksilrussererne hadde i omr�det er at det n� blant annet er laget et museum over dramatikeren Alexander Vamplow, 1937 – 1971. Refleksjonene jeg f�r etter studieturen, er hvilken betydningen utviklingen et sted og en kultur f�r av migrasjon. Det � l�re av og f� innspill fra folk med en annen bakgrunn og kultur, kan bidra til en spennede samfunnsutviking og nye kulturuttrykk. Det er en kunnskap som det er greit � v�re seg bevisst i utviklingen av v�rt samfunn. Litt historikk om Desembristrevolusjonen og begynnelsen p� � sende folk i eksil til Sibir. 14. desember 1825 var det en gruppe aristokrater som gjorde oppr�r, revolusjon, mot Tsar Nicolai I. De var p�virket av opplysningstiden og id�ene som broen til tsar Nicoai I hadde f�r han ga fra seg makten. Tsar Nicolai I manglende vilje til � oppl�se enevelde og trekke veksler p� erfaringene i Europa, utl�ste oppr�ret. Oppr�ret/revolusjonen mislyktes. Straffen aristokratene fikk var � bli sendt i eksil til Sibir. Det var alts� ogs� starten p� denne russiske straffemetoden. Gruppen blir kalt the Desembristene. De fleste av Desembristene ble v�rende i eksil resten av livet fordi de f�rst etter 30 �r fikk anledning til � reise tilbake til Moskva. Desembristene var velutdannede mennesker som p�virket urbefolkningen i Irkutsk, Sibir, med sine ideer om humanisme, litteratur, teater og kunst. Resultatet av dette kan vi oppleve i Irkutsk i dag med blant annet mange teaterscener og bibliotek. Mottagelsen Desembristene fikk av befolkningen i Sibir var ikke alltid like hjertelig. Blant annet tok b�ndene seg sv�rt godt betalt for sine landbruksprodukter. Dette f�rte til at mange av Desembristene skaffet seg sm� g�rder utenfor byen slik at de fikk produsert sin egen mat. I dag er flere av deres hjem bevart, blant annet hjemmet til prins Volkonsky som det vedlegges et bilde fra. Dagens kultur. P� et stort kulturhistorisk museum som l� i byen Ust`-Orda ved Baikalsj�en fikk vi bedre kjennskap til naturhistorien og levesettet til det mangfold av etnisiteter de rundt 300 000 tusen innbyggerne byen og omr�det representerte. Det var to hovedreligioner i omr�det, buddisme, (lamaisime) og sjamanismen. Vi opplevde hvorledes sjamanismen var i utstrakt bruk. Sjamanisme blir ofte brukt som fellesbetegnelse p� religionene i Sibir blant annet. Det er en sjaman som har en sentral posisjon. Sjamanen er mellommann mellom menneskene og �ndeverden. Sjamanen tok oss med p� ritualene rundt ekteskapsinng�else i en av de gamle, laftede stuene med ljore i taket. Omvisningen var informativ og morsom fordi guiden kun tok hovedlinjene og fokuserte p� et overkommelig utvalg gjenstander. M�te med sjamanen ble uforglemmelig fordi han brukte oss som rollemodeller. I tillegg var sjamanen veldig sjarmerende. Vi opplevde at naturen ogs� er en viktig del av sjamanismen. De besjelet blant annet mange av klippene og bergene med fargerike b�nd, dans, trommer og luftballonger med ild. N�r vi kj�rte p� de sandete og hullete veiene ved Baikalsj�en, ofret de lokale i ny og ne en liten mynt som de kastet ut av bilvinduet. P� b�tturen var den en mann som stadig ofret litt vodka til de hellige �sene som omkranset en av verdens st�rste innsj�er. Museumsbes�ket ble avsluttet med enlunsj hvor vi ble servert lokal mat fra Buryat-kj�kkenet. Det var en stor opplevelse. Det ble blant annet servert sau. Hele sauen ble tatt i bruk med mange varianter av innmat blant annet. Den mest betydningsfulle i gruppen v�r fikk sauehodet servert p� eget fat. Som en gest til de andre ble alle tilbudt � ta litt av sauehodet og drikke en slags lokal vodka ogs� med smakstilsetning av sau. Det var uh�flig ikke � smake og sk�le med hedersmannen i den `uts�kte` vodkaen. Det var masse god mat som ble servert i tillegg til sauekj�ttet. To flotte kvinner var vertinnene: borgermesteren og museumsdirekt�ren. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2014 |