![]() ![]() |
![]() ![]() |
![]() |
||
![]() |
![]() |
�Building Strong Culture through Conservation� ICOM-CC Conference, Melbourne, Australia 15-19de september KORO Kunst i offentlige rom (KORO) er statens fagorgan for kunst i offentlige rom. Planlegging, gjennomf�ring og kvalitetssikring av kunstprosjekter er kjernen i virksomheten. Kunstverkene utgj�r en av Norges st�rste kunstsamlinger i offentlige rom og KORO arbeider for � sikre god forvaltning av verkene. Kunstverkene er levert til statlige bygg og anlegg over hele landet og til norske ambassader i utlandet. Jeg jobber som konservator i KORO, i seksjonen for forvaltning. KORO har fire ansatte som jobber med samlingsforvaltning, to konservatorer, en registrar og en senior r�dgiver. Arbeidsoppgavene er blant annet oppdatering av informasjonen om samlingen, registrering i kunstverkdatabase, tilstandsvurdering av kunstverk, konservering, r�dgivning til mottakerinstansene som har kunsten hos seg og aksjonering i saker som har direkte konsekvens for kunstverkene ved endring i bygg eller omorganisering i statlige etater. ICOM-CC ICOM-CC, International Council for Museums – Committee for Conservation, er den st�rste av de internasjonale komit�ene i ICOM. ICOM-CC har 2000 medlemmer over hele verden og �nsker � promotere konserveringen av kulturelt og historisk viktige verk og � fremme konserveringsprofesjonens m�l. Komit�en er sammensatt av flere spesialiserte �working groups� (arbeidsgrupper) og det holdes en st�rre konferanse hvert tredje �r. Den syttende konferansen i rekken ble holdt over fem dager i september i Melbourne, Australia. Tema for konferansen var �Building Strong Culture through Conservation�. Stedet og folket F�rste dag av konferansen i �opening session� ble vi m�tt av en �Welcome to Country�-tale av Aunty Joy Wandin Murphy, som er en eldste fra Wurundjeri-folket. De er en av fem s�kalte nasjoner i Kulin-alliansen, av urfolk i Australia, aboriginene, som bebodde omr�det som i dag er i og rundt Melbourne. Dette er en tradisjon for � gj�re oss bes�kende oppmerksom p� aboriginkulturen og -historien p� stedet. Den viser respekt for b�de fortidige, n�levende og fremtidige medlemmer av Wurundjeri-folket, de s�kalte �traditional owners� av stedet. Videre ble vi �nsket velkommen av en representant fra Universitetet i Melbourne, av presidenten i ICOM og av styreleder i ICOM-CC, de passet alle p� � hedre de opprinnelige eierne til stedet, med ulike varianter av f�lgende: �Our conference is being held on the traditional lands of the Wurundjeri people and I wish to acknowledge them as Traditional Owners. I would also like to pay my respect to their Elders, past and present, and the Elders from other communities who may be here�. For oss norske deltagere er dette veldig fremmed, man blir fylt av respekt og ogs� nysgjerrighet. Enda mer spesielt var det p� onsdag kveld, da det var invitert til �Cultural Event� ved National Gallery of Victoria. Etter tre kvarter med introduksjoner av utallige representanter fra universiteter, museer og ICOM var det kun ti minutter med to opptredener av Warmun- og Balgo-folket fra Vest-Australia, et sanginnslag og en dans. I etterkant var det flere takketaler fra representanter fra universiteter, museer og ICOM, for � understreke hvor unike og fantastiske opptredenene hadde v�rt. Aboriginkulturen er fascinerende, vakker og annerledes og vi kan alle l�re mer om den. Historien om hvordan aboriginene har blitt behandlet i Australia er grusom og trist og det er en forholdsvis n�r historie. Etter erfaringen som bes�kende p� konferansen sitter jeg igjen med en f�lelse av at behandlingen av urfolket i Australia enda ikke er den riktige, de blir ikke behandlet respektfull p� deres egne premisser og det er fremdeles et s�rt og vanskelig tema. Aboriginene lever i n�r kontakt med naturen, deres kultur og tradisjoner er en del av naturen og vi kan umulig f� et innblikk i slik det er meningen at den skal oppleves, p� en liten scene, i et museum, under en stor skjerm med universitets logo lysende over dem. M�tet med denne kulturen satte en ramme rundt konferansen og forsterket temaet; det � bygge sterk kultur gjennom konservering. Konferansen Presentasjonene gikk i fem parallelle forelesningsrekker, delt inn etter arbeidsgruppenes tema. I alt var det 167 presentasjoner fordelt p� fem dager. I te- og fruktpausene skulle man ogs� rekke � se over 90 postere. Det m�tte prioriteres og de fleste endte med � springe mellom de ulike rommene fra tema til tema. Det var stor variasjon i foredragene, selvf�lgelig innen tema, men ogs� innen hvor detaljert de gikk inn i sine spesifikke fagfelt. Alt fra overordnede generelle tema for hele konserveringsfeltet, til spesifikke metoder innen snevrere deler av fagfelt. For meg ble det en aktiv �shopping� mellom presentasjonene etter de som kunne passe til v�r unike bevaringssituasjon, siden KORO har en sv�rt sammensatt samling av kunstverk. I KORO kan heller ikke kunstverkene beskyttes slik de kan i museer og gallerier. Forvaltning i v�r sammenheng er mer en kontrollert bevaring gjennom bruk. Det var nytt og nyttig � kunne trekke paralleller mellom hensyn man tar overfor samtidskunsten og overfor etnografisk materiale. For begge gjelder det i hvor stor grad man skal ta hensyn til den opprinnelige intensjonen bak gjenstandene i konserveringen og bevaringen av dem. Dette gjelder b�de overfor kunstnere og samfunnsgrupper. Kunstnere eller samfunnsgrupper, f.eks. urfolk, kan ogs� ha mye � si for hvordan de enkelte kunstverk skal presenteres og det vil igjen ha stor p�virkning for bevaringen av dem. Dette var et tema som gikk igjen i flere presentasjoner og samtlige viste at dette er en vanskelig balanse. Flere av foreleserne viste eksempler p� hvordan man kan bruke konservering for � fremme engasjement i samfunnet, lokalsamfunnet og for ulike grupper. Om det er p� sm� steder eller i en st�rre kontekst. For meg, var det mye inspirasjon � hente i forhold til det � skape engasjement hos mottakerne, brukerne av statens kunst gjennom bevaring og konservering. Det handler om en bevisstgj�ring av hvilke verdier man har rundt seg og det vil gi brukerne av kunsten eller kulturarven en st�rre eierskapsf�lelse for den. Konservatorens rolle blir i denne sammenhengen � legge til rette for og sikre kulturarven. |
▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2014 |