  |
  |
|
||
|
|
|
Writer, Composer, Museum and Environment ICLM i Sibir. 25.07. - 31.07.2014 P� denne konferansen var det et s�rlig satt s�kelys p� de mange adelige og intellektuelle som ble forvist etter Desemberoppr�ret mot Tsaren i 1823. Siden den gang er tusener blitt sendt �st og nord. Kommunistene med Stalin i spissen bare fortsatte denne tradisjon som tsarene hadde opparbeidet. Som f�rste foredragsholder p� konferansen hadde vi Andreij Kotchoubey fra Tolstoy Foundation i New York, USA. Han er etterkommer av en av de mest kjente Desemberistene - Major, General og Prins Sergei Volkonsky. Han var en av de store heltene i krigen mot Napoleon i 1812, men falt i un�de hos tsaren da han sammen med likesinnede tok til motm�le/gjorde oppr�r mot tsaren i 1823. Resultatet for Volkonsky og hans medspillere ble sendt i livsvarig eksil til Sibir - n�rmere bestemt Irkutsk. Volkonsky og hans familie kom til � bety sv�rt mye for det samfunnet som utviklet seg i denne sibirske landsbyen. S�rlig var hans innsats for � forbedre og modernisere landbruket avgj�rende for at de kunne overleve, og at byen og omr�det vokste og hadde en b�rekraftig utvikling. Hele historien kan ikke fortelles her, men kommer i rapporten fra konferansen. Prins Volkonskys hus og eindom er i dag museum. Et godt museum der de har tatt vare p� det originale p� en pietetsfull m�te og bruker omvisere i tradisjonelle kostymer. Men de bruker ogs� moderne teknologi i formidlingen i tillegg til omvisere i tradisjonelle kl�r, og de holder konserter med tidens musikk (Schubert - Chopin + Glinka og Tsjaikovsky). De har et gammelt flygel fra St. Petersburg fra 1835. Det er fint restaurert og har denne spesielle klangen mellom hammerklaver og moderne instrumenter som f.eks. Pleyel (som Chopin var med p� � utvikle). Etter Kochoubeys foredrag og etter omvisning og konsert i museet, bidro han med sv�rt mange opplysninger om Desemberistene - ogs� andre enn Prins Volkonsky og hans familie. Det er tydelig at historien om Desemberistene er sv�rt viktig for folket i Irkutsk og Sibir, og de har derfor ogs� mange "heimstads-diktere", og det er et eget Desemberist-museum i byen. For oss fra Vesten, var dette for det meste helt ukjente forfattere, men de hadde tydeligvis hatt stor betydning i denne isolerte delen av Russland/Sovjet. Det mest spennende eksempel p� deres fortsatte interesse for � ta vare p� den lokale historie om de profesjonelle kunstnerne, er et ganske nytt museum/kultursenter reist for � minnes, men like mye spille dramatikeren Alexander Vamplov (1937 - 1972) sine mange teaterstykker. Han er en forfatter som er framf�rt over hele Russland, filmatisert og ogs� framf�rt i London ("Duck Hunting"), men som valgte � bli boende i sitt hjemmeomr�de - Sibir. Museet var i en restaurert musteinsbygning - del av en nedlagt fabrikk. Ca 120 m2. Teatersal i f�rste etg. med et galleri i andre. Galleriet var brukt til en utstilling om Vampilov og hans samtid. Hun som hadde ledet oppbyggingen og ledet dette kultursenteret var selv skuespiller. Stedet ble brukt til mange forskjellige kulturarrangementer - teater, opplesninger, diskusjoner, konserter osv, Mao et levende kultursenter for den lokale, profesjonelle kunst og kultur, men samtidig et sted der de hadde egne programmer og aktiviteter for barn. For � f� en enda bedre inntrykk av naturen og forholdene som de deporterte m�tte (jfr. tema), dro konferansen med hurtigb�t fra Irkutsk nordover elven som l�p ut i Baikalsj�en. En av verdens st�rste innsj�er og verdens dypeste (1645 m). Langs sj�en s� vi sm� steder som hadde v�rt Gulag, men som n� var gjort om til feriesteder. Landskapet var frodig i s�r, men ble mer og mer �rkenaktig jo lenger mot nord vi kom. Vi hadde varmt sommerv�r + 25�i Irkutsk,+ 19�i Ol`khon. Sj�en var isfri (siden juni). En natur som gj�r sterkt inntrykk. Byen Ol`khon var en gammel landsby som b�de hadde v�rt forvisningssted, men ogs� bosted for jegere og fiskere gjennom �rhundrer. De fleste av disse hadde �stasiatisk/mongolske aner. Museet der viste landsbyens og regionens historie der jakt og fiske var leveveien og sjamanisme hovedreligionen. Vi bes�kte ogs� museet i Buryat p� vei tilbake. En by p� noen hundre tusen innbyggere, men med nesten femti forskjellig etnisiteter,- men som museumslederen sa: Her lever vi i fred med hverandre uansett hva eller hvor du kommer fra. Det lokale museet var meget innholdsrikt og interessant. N�rmest et naturhistorisk og etnologisk museum. I tillegg til utstillingen, var det aktiviteter innen h�ndverk og religionsut�velse. Vi fikk innf�ring i Sjamanisme. Det minnet sv�rt mye om de artiske folkenes kultur og religion med symboler, trommer, kl�r og rituelt utstyr som var til � kjenne igjen. Selvsagt var religionens grunnverdier sv�rt lik alle religioners grunntanker,- natur- og menneskeverd. Vi fikk ogs� servert den lokale maten, og for oss var en sau slaktet, og vi fikk smake absolutt alt p� sauen - innbefattet smalahove. De fleste av foredragene p� konferansen var knyttet til forfatternes forhold til sitt lokale milj� og naturen der. De fleste deltagerne var fra Russland. Fra Tyskland var direkt�r ved Br�drene Grimm-museet i Kassel Bernhard Lauer. Han hadde laget en utstilling i samarbeid med Desemberist-museet og han holdt et foredrag: ”Everything from nature”, Ludwig Emil Grimm (1790-1863), the painterbrother. Han trakk opp linjene mellom den romantiske ide innen malerkunsten og litteraturen der Br�drene Grimm gjorde en meget stor innsats i innsamling av eventyr og fortellinger samtidig som de var aktive kunstnere og forskere. Lauer dro ogs� linjene til andre lands nasjonalromantikere innenfor innsamling av folkekunst (Asbj�rnsen & Moe og L. M. Lindeman i Norge). Etter som Br. Grimms eventyr er oversatt til et utall av spr�k, var dette kjent stoff for alle, og dette ble et tema som gikk igjen i samtaler gjennom hele konferansen. Vi var to representanter for komponistmuseer - Tsjaikovsky og Grieg, og begge v�re foredrag var knyttet til disse komponistenes forhold og avhengighet av naturen og folkekunsten. Jeg innledet med �pningen av 2. sats fra Tsjaikovskys 5. symfoni – den vakre valthorn-soloen som er bygget over en ukrainsk folketone som Tsjaikovsky hadde h�rt sin ”nanny” synge i barndommen. I mitt foredrag belyste jeg ogs� likheten mellom den russiske nasjonal-romantiske tradisjon med Glinka som startpunkt. Senere med "De fem": Balakirev, Rimskij-Korsakoff, Mussorgsky, Borodin og Cui + Tsjaikovsky. Dette sammenholdt jeg med utviklingen i Norge der Grieg ble den som forl�ste og l�ftet den norske folkekunsten opp til universell kunst. Jeg viste ogs� til det n�re slektskap og vennskap mellom Tsjaikovsky og Grieg, og i mange sammenhenger kan man h�re at deres musikk er komponert av tvillingsjeler (Griegs pianotriosats Andante con moto og 1.sat av Tsjaikovskys store pianotrio i a-moll). V�re foredrag bidro til et �nske om � ha forholdet mellom komponister og forfattere som tema for en konferanse. Dette var en konferanse som ga minst like mye gjennom naturopplevelsene som gjennom innholdet i de framlagte ”papers”, men som alt i alt svarte til b�de forventninger og tema. (Mitt foredrag vil v�re tilgjengelig p� foresp�rsel - og vil komme i rapporten etter konferansen,- sannsynligvis omkring nytt�r). |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2014 |