  |
  |
|
||
|
|
|
Hva man viser og ikke viser – den usynlige urbefolkningen ICOMs generalkonferanse, 10 - 17. august 2013 Hva man ikke viser ... For oss �etnografer� var det p� post-konferanseturen lagt inn et bes�k p� Museu do Indio. Det er egentlig stengt pga ombygninger, men vi fikk vite at de ville �pne for oss. Men i siste �yeblikk var det stengt likevel. Det ingen fra v�rt vertskap nevnte med ett ord – hverken i ICME-sammenheng eller ellers p� generalkonferansen – var at Museo do Indio i Rio var blitt okkupert en rekke ganger av indianere (senest umiddelbart f�r konferansen) som delvis protesterte mot at museet var tenkt revet og erstattet av et shoppingsenter og en parkeringsplass i forbindelse med VM i fotball i 2014, og delvis �nsker seg et museum drevet av indianerne selv. Senere ble myndighetenes holdning endret til � ville gj�re bygningen/stedet(?) til et olympisk museum tilknyttet OL i Rio i 2016. Siste nytt er visstnok at man ser p� muligheten for � gj�re det gamle museumsbygget om til et kultursenter for de opprinnelige innbyggerne i Brasil. Egentlig er det jo sensasjonelt at et museum skulle bli funnet s� viktig at det ble okkupert.Men hvorfor ble dette da vurdert som irrelevant for ICOM-konferansen? Det opplagte svaret for oss skandinaver er nok at politiske myndigheter ikke �nsker oppmerksomhet om dette. Men tenk om svaret egentlig er at det var museumskollegene v�re – og ikke bare de brasilianske – som mente at dette ikke var faglig relevant? At det ikke hadde noen seri�s tilknytning til museets og museers funksjon? Jeg har god grunn til � tro at det siste svaret er like riktig som det f�rste, for de jeg nevnte problemstillingen for, skj�nte ikke hva jeg maste om og var heller ikke interessert. Jeg merker at jeg blir mye mer oppbrakt av arrogant elfenbenst�rnstenkning enn forutsigbar politisk under-teppet-feiing. Det tredje svaret er at den brasilianske urbefolkningens relevans synes sv�rt svak i en storby som Rio. Det eneste stedet de synes � ha en form for politisk tyngde er i sammenheng med regnskogssp�rsm�l, sannsynligvis fordi det bare er der de utgj�r en stor nok andel av befolkningen til � bety noe. P� konferansens store kulturaften ble vi presentert for en danseforestilling som tok utgangspunkt i slavehandelen fra Afrika og f�rte dette frem mot de ulike kulturformer i Brasil i dag. Ikke rart, for i Rios gater er det overveldende inntrykket en afrikansk-europeisk miks hos nesten hvert eneste menneske en treffer. Og dog, de velutdannede og overklassen synes � v�re europeisk-�ttede. Og hva man viser ... Museu de Favela er et (slags) museum i en favela, men som ogs� er favelaen. Det kan vel defineres som et �ko-museum, alts� at museets bygninger og gjenstander st�r der de opprinnelig sto og utgj�r museet. Forskjellen er at dette �ko-museet er en levende, bebodd bydel. M�let med favela-museet er � vise livet der, � oppn� forbedrede levek�r i favelaen, og � oppn� inntekter for innbyggerne ved � trekke turister dit. Favelaer er uregulerte, selvoppsatte bosetninger, i dette tilfellet i Rio. De var preget av fattigdom, kriminalitet, dominert av narkobaroner og utsatt for stadige jordras som krevde mange menneskeliv. N� er bildet mer blandet. Gentrifisering er et ord som brukes om utviklingen, som i andre tidligere fattige bydeler i verden. De mest kjente favelaene ligger i de bratte skr�ningene ovenfor sentrum av Rio. Etter en �pasifiseringsprosess� der myndighetene satset b�de p� sterkt politin�rv�r og utbygging av sosiale tilbud, er favelaene n� s� sm�tt blant turismens ny-hotte attraksjoner. Det er interessant at innbyggerne i favelaen har valgt � kalle sitt kultursenter (for egen bruk)/informasjonssenter/butikk (for bes�kende) for et museum. �komuseumstenkningen er gammel i Brasil, s� � kalle dette konseptet for museum er ikke s� fremmed. Men utvilsomt vil en utnytte den prestisjen som ligger i � kalle seg et museum.Og form�let er helt klart � heve bydelen, sosialt, praktisk og formelt. Favelamuseene har myndighetenes velsignelse. De er utstillingsvinduer for en vellykket sosialpolitikk. Og ikke minst er de utstillingsvinduer for verdien i � samarbeide med myndighetene i � forbedre sin egen livskvalitet. Slumturisme der en vektlegger sosiale sp�rsm�l og m�ter usedvanlig sympatiske beboere og aktivister. er etterhvert blitt vanlig i enkelte storbyer. Man kan godt stille sp�rsm�l om ikke dette inviterer til overfladisk ildyllisering, men form�let er utvilsomt godt og det er langt, langt bedre at slik turisme finnes enn at den ikke gj�r det. * Nedenfor Sukkertoppen og bak den copacabanske fasaden er Rio en stor og sliten latin-amerkansk by uten s� veldig mange praktbydeler. Og den er i ferd med � kveles av endel�se trafikk-korker.P� en m�te skuffende. P� en annen m�te mer sympatisk, mer hverdagslig, og mer spennende � f�lge politisk – og kanskje musealt. Kilder www.museudoindio.org.br/ http://g1.globo.com/rio-de-janeiro/noticia/2013/08/antigo-museu-do-indio-volta-ser-ocupado-no-maracana-rio.html http://epocanegocios.globo.com/Essa-E-Nossa/noticia/2013/08/predio-do-antigo-museu-do-indio-sera-devolvido-aos-indigenas-no-rio-de-janeiro.html www.museudefavela.org www.favelapainting.com/santa-marta http://museudamare.org.br |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2013 |