![]() ![]() |
![]() ![]() |
![]() |
||
![]() |
![]() |
"Building Sustainable Museums in the Tropics” ICAMT i Rio de Janeiro, august 2013 Over 20 dyktige, internasjonale forelesere, belyste p� noe ulikt vis, avhengig av hvilken verdensdel de kom fra. Her var forelesere fra bl.a. Brasil, Mexico, Pakistan, Georgia, Russland, England, Frankrike og Nederland. Selv om noen av disse var "vestlige" hadde de fleste, via egen praksis, hatt utstillingsoppdrag og museumsprosjektering i land med et tropisk klima. I l�pet av m�tedagene ble det ogs� avlagt museumsbes�k p� to av de presenterte institusjonene; Institutio Moreira Salles og Fundacao Casa de Rui Barbosa. Det er i hovedsak inntrykkene herfra jeg �nsker � formidle videre i denne reiserapporten. Som en innledning til konferansen fikk vi en redegj�relse for museumshistorikken i Brasil. De f�rste museene ble etablert for rundt 200 �r siden., og hovedtema var da kolonialiseringen av landet. P� 1980-tallet ble det omstrukturering av mange museer, der det s�kalte "Nasjonalmuseumsystemet" fikk en ledende rolle. Her ble samarbeid, effektiv administrasjon og drift vektlagt. Museene belyste n� ogs� mange flere etniske aspekter, og ble mer samfunnskritiske. Samtidig ble det bygget mange nye museer, parallelt med rehabilitering av eldre bygninger, som i utgangspunktet ikke var tiltenkt museumsbruk. Og nettopp her ligger mange av utfordringene med et tropisk klima. Brasil er som kjent et sv�rt stort land, og har derfor et varierende klima. Utfordringene er h�yst ulike, selv innenfor landets egne grenser. � finne en "fasit" for eldre bygninger som omgj�res til museer er derfor ikke enkelt. Ved nybygg er dette selvf�lgelig mer overkommelig og kontrollerbart. Med varierende klima fikk vi ogs� vite at spesielt vandreutstillinger, med s�rbart materiale, er en kontinuerlig utfordring. Dersom det er mulig, og �konomien tillater det, s� etterstrebes det � oppn� et identisk klima, ogs� p� et nytt visningssted. For � holde klimavariasjonene lavest mulig pr�ver man i tillegg � opprettholde et identisk klima ogs� under selve transporten, det v�re seg i b�de transportkasser og kj�ret�y. Ganske imponerende! Instituto Moreira Salles Dette er en non-profit institusjon som ble grunnlagt i 1990 av den brasilianske bankmannen og ambassad�ren Walther Moreira Salles, (1912-2001). Den driftes n� av hans familie, som har store inntekter fra bl.a. gruvedrift i Brasil. Institusjonens m�l er � fremme utviklingen av kulturprosjekt innen 5 ulike omr�der: foto, billedkunst, brasiliansk musikk og litteratur. Store deler av institusjonens samling er ogs� tilgjengelig via nett, og dette er tilbudet utvides stadig. Instituto Moreira Salles drifter ogs� flere andre kultursentre rundt om i Brasil, og det bygges for tiden et stort hovedsenter i Sao Paulo, som �pner i 2014. |
Instituto Moreira Salles kunne ogs� by p� spennende brasiliansk 50-talls betongarkitektur. |
Vi fikk en meget omfattende omvisning i publikumsarealene, og ikke minst "back stage", der personalet innen alle
kategorier tok vel i mot oss, og delte av sine erfaringer. Institusjonen var i den heldige situasjonen at Salles-familen var genuint interessert i kulturformidling og tenkte langsiktig. �konomien var
derfor god og forutsigbar. Institusjonen hadde i tillegg en stor frihet til disposisjon av midler og valg av utstillinger og satsingsomr�der. Bygningene er i seg selv en stor arkitektonisk opplevelse, utf�rt i en "typisk" brasiliansk 1950-talls betongarkitektur. Her finnes sv�mmebasseng, karpedam og et unikt opparbeidet parkanlegg, som framst�r mest som en tropisk hage. Hovedbygningen var i sin tid familiens sommerresidens med en unik beliggenhet oppe i en av Rios �ssider. I de senere �r er det oppf�rt flere nye enkeltbygninger for � gi nok areal til utstillinger, magasiner og konserveringsverksteder mm. Samtidig har det v�rt store oppgraderinger av hovedbygningen for � oppfylle dagens krav til utstillingsvirksomhet i et tropisk klima. Dette var i s� m�te et spennende "case", sett i lys av ICAMT sitt konferansetema. |
Avdelingen for fotokonservering var stor, og plassert i et av institusjonens nybygg. |
Utstillingsarealene var tiltalende, med glassfasader med n�dvendig avskjerming for dagslys, men likevel med en transparens og visuell kontakt inn mot parkomr�det. For undertegnede var det ellers en bonus med en meget omfattende utstilling av den kjente, franske fotografen Jaques Henrie Lartigue, som fotograferte mye p� 20 og 30-tallet. Mange svart/hvit klassikere � se p� veggene her! Fundacao Casa de Rui Barbosa Denne institusjonen ble i sin tid opprettet av den brasilianske politikeren, diplomaten, juristen og esseyisten Rui Barbosa de Oliveira, (1849-1923). I likhet med Instituto Moreira Salles var dette opprinnelig en fornem bolig med en parkmessig hage, som i ettertid ble omgjort til museum og kulturinstitusjon. Her f�r publikum adgang til Rui Barbosa sin elegant m�blerte leilighet, og hans omfangsrike samlinger, best�ende hovedsakelig av b�ker med hele 37.000 bind ! I tillegg vises skiftende utstillinger, og det finnes lokaler for undervisning og seminarvirksomhet. Som "case" var dette nok et eksempel p� at det ikke alltid er like enkelt � gi denne type bygninger en museumsfunksjon i et tropisk klima, ut fra dagens krav. I forhold til den s�rbare boksamlingen og det komplette interi�ret, var det tatt en del n�dvendige grep, som bl.a. � etablere et ventilasjonsrom i kjelleren. Herfra gikk det ut en mengde kanaler som tilf�rte klimatisert luft via rister, innfelt i husets originale tregulv. Det hele fungerte etter intensjonene, og ristene var diskret innplassert og knapt merkbare. Arbeidet med optimal klimastyring p�g�r fortl�pende, alt utf�rt p� en mest mulig p� en "usynlig" m�te, og etter "gr�nne" spesifikasjoner. |
Grunnleggeren av Fundacao Casa de Rui Barbosa. Her som "pappfigur" blant noen av sine 37.000 b�ker. |
Etter konferansen satte jeg av noen dager til egne museumsbes�k i Rio, og flere av disse var nettopp bygninger
som tatt i bruk som museum, etter en fortid som f.eks. jernbanestasjon, banklokale, havnelager eller lignende. Etter � ha bes�kt Museu de Arte do Rio, Centro Cultural Banco do Rio, Casa Franca Brasil, Biblioteca Nacional, Oi Futuro mfl. var mitt generelle inntrykk at museene i Rio holdt et meget h�yt niv� b�de utstillingsmessig og arkitektonisk. For en som undertegnede,uten portugisiske spr�kkunnskaper, var det likevel noe frustrerende med det nesten totale frav�ret av engelske oversettelser... Inntrykket var ogs� at det forest�ende sommer-OL og VM i fotball var med p� en vitalisering og oppgradering av museene i Rio. Det etableres f.eks. et st�rre museum for fotball, og et eget museum for det portugisiske spr�ket. Begge disse er politisk forankret og tiltenkes en sentral "utdannelsesfunksjon". |
▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2013 |