  |
  |
|
||
|
|
|
Regionale identiteter p� museer ICR i Rio de Janeiro/Brasil august 2013 Under m�tet ble temaet belyst fra fire synsvinkler: Museums and Communities, Memory and Identity, Critical Issues and Case Studies, og Exhibitions and Programs. 24 innlegg ble presentert p� dette m�tet. Naturlig nok kom nesten halvparten fra vertslandet Brasil, men det var ogs� innlegg fra Japan, Kina, Polen, Uruguay, Mexico, New Zealand, Tyskland, Norge, Finland, Israel og Tanzania. Dagens to �keynote presentations� illustrerte to ulike tiln�rmingsm�ter som museene i talernes respektive land nytter i arbeidet med dette temaet. Marco Barrera Bassols fra Mexico’s Nasjonale Institusjon for Antropologi og Historie, fortalte om hvordan gjenstander som inntil nylig var oppbevart ved forskjellige nasjonale museer var blitt tilbakef�rt lokale �komuseer i omr�dene de opprinnelig h�rte til. Dette bidro til � styrke den lokale kulturen og dets mangfold, og til � motvirke en mer vestlig tiln�rming til synspunkter om b�de det materielle og det immaterielle. Nye minner ble skapt p� grunnlag av de gamle. Museene virket i og p�virket regionenes lokale samfunn. Henrique de Freitas fra Zoroastro Artiaga Museet i Goi�nia, vektla museenes innsats i byggingen av en nasjonal brasiliansk kultur fra b�de en geopolitisk og historisk synsvinkel. Regionale identiteter ble brukt som bidrag til � utvikle en allmenn forst�else av en felles opprinnelse og fremtid. Viktig i s� m�te var arbeidet for en samling av landets tre folkeslag – det indianske, det europeiske, og det afrikanske. Nasjonale og individuelle minner ble benyttet til � skape en nasjonal identitet. Som det het til slutt i denne presentasjon, regionen skapes ikke bare av det arealmessige, men vel s� meget av det tidsmessige. Dagen etter, torsdag 14. august, var det en egen ICR ekskursjon til to museer i Rios n�re omegn, begge basert p� ett menneskes mange�rige samleinnsats. P� hver sin m�te belyser disse museers samlinger det regionale aspektet i det � lage nye minner samtidig som de gamle bevares. Ved Sitio Roberto Burle Marx er det samlet og stilt ut over 3.500 forskjellige tropiske planter, takket v�re landskapsarkitekten Burle Marx’ iherdige innsats for � redde og formidle landets botaniske arv. Lignende stedegne vekster ble ogs� brukt i hans arbeid med parker og hager over hele verden. I tillegg hadde Burle Marx samlet h�yverdige h�ndverksmessige gjenstander som han betraktet som �emosjonelt poetiske objekter�. Eiendommen og samlingen ble offisielt erkl�rt � v�re elementer i Brasils kulturelle arv i 1985, og fredet i 2000. Vel s� interessant for en etnolog var folkekunstsamlingen til franskmannen Jacques Van de Beuque (1922-2000) som var utstilt ved Museu Casa do Pontal. de Beuque kom til Brasil i 1946, to �r etter at han hadde klart � r�mme fra en konsentrasjonsleir. Med sin bakgrunn i kunst og design, fikk han etter hvert oppdrag rundt om i hele landet. Da han ble oppmerksom p� folkekunstnernes leirfigurer, vekket de hans begeistring og samlerinteresse. Innen �r 1962 hadde han samlet mer enn 8.000 slike figurer laget av over 200 folkekunstnere fra hele Brasil. Disse sm� skulpturene er for det meste laget av leire, men ogs� av tre, tekstiler, metal og til og med br�ddeig. For � huse samlingen, kj�pte de Beuque godset Receiro do Bandeirantes, hvor han satte opp bygningene som senere ble til Museu Casa do Pontal. Skulpturene representerer landets forskjellige bygde- og bymessige kulturer. Utstillingen er organisert i tematiske avdelinger viet bygdeliv, livets syklus, dyr og mennesker, religion, fantasikunst, brasiliansk historie, karnevalsfeiring, popul�re festivaler, og forskjellige h�ndverksyrker. Det finnes ogs� et �X-rated� rom med figurer som utmerket godt kunne illustrert v�r egen norske �Erotiske folkeeventyr�. Museets langstrakte utstillingsbygning er p� 1500 m2. I tillegg har institusjonen ogs� n�dvendige kontorrom, en forskningsavdeling, et restoreringslaboratorium, klima-kontrollerte magasiner for gjenstands- og fotosamlingen, og et eget snekkerverksted som arbeider med museets vandreutstillinger. Museumsbutikk og caf� finnes ogs�. Det omkringliggende og spesielt tilrettelagte hageomr�det er p� n�rmere 9 m�l. I og med figurene er innkj�pt, samlet og stilt ut langt fra stedene de er laget og kunstnerne som laget dem, kunne en tro at det er et tilsynelatende motsetningsforhold mellom dette museets virkefelt og det som ble uttrykt i ICRs valg av tema. Men det at figurene er samlet og stilt ut i en felles sammenheng, har understreket deres betydning som kulturb�rere for folkekunstnerne og regionene de representerer. Nye minner oppst�r gjennom den gjensidige p�virkning som figurene f�r ved � v�re stilt ut innenfor en forklarende og kollektiv ramme. Samtidig best�r de gamle minnene og f�r ny mening. Utstillingen leder ogs� til �kt respekt for kunstnernes innsats og til en styrkelse av regionale identiteter. Som ICOM har uttalt: �Casa do Pontal Museet er ikke bare en enest�ende samling brasiliansk folkekunst, det kan ogs� sees som et ekte antropologisk museum, det eneste i Brasil som frembyr en fullstendig og detaljert oversikt over livet og kulturen til det brasilianske folk.� En kunne kanskje likevel f� inntrykk av at museets samlinger er permanente, komplette og n�rmest avsluttede. Dette er feil – det samles stadig vekk. Etter at Jacques Van de Beuque d�de i 2000, m�tte familien ta stilling til om virksomheten skulle fortsette. De bestemte seg, ikke bare for � fortsette, men ogs� for utvikle stedet og samlingene videre. Er det s� noe ved Museu Casa do Pontal som er overf�rbart til norske forhold og norske museer? Vi kunne kanskje bli mer oppmerksom p� mulighetene for det store i det lille formatet n�r det som her er basert p� det autentisk folkelige og det folkeskapte. Dette er en annen m�te � formidle folkekultur og folkeliv p�. Figurenes st�rrelse gj�r det mulig � vise mangfoldet i folkeliv gjennom � illustrere det i en autentisk forminsket st�rrelse. Ang�ende ren formidling, er det to forhold � bemerke seg: Bes�kende blir tatt i mot av syngende, spillende, kunnskapsrike og spr�kmektige guider. Dette skaper hygge og velvillighet hos gjestene, og �ker deres forventninger til opplevelsene som museet kan by p�. Videre er det utstillingenes mange gjennomf�rte og utmerkede tekster p� engelsk, fransk og portugisisk som belyser alle sider ved utstillingene. Og s� er det dette lette, dette sjarmerende og fargerike, dette overveldende mangfoldet som kjennetegner alt som har med Brasil � gj�re. Men akkurat dette kan vanskelig overf�res til v�re breddegrader. |
 Museets guider og ledelse hilser ICRs nye chair, Rune Holbek. |
 Fra utstillingens temadel om h�ndverksyrker: Syerske. |
 Fra utstillingens temadel om religion. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2013 |