  |
  |
|
||
|
|
|
Skriving av utstillingstekster CECA-konferanse i Jerevan, Armenia 20.-25. oktober 2012 Dagen f�r selve konferansen startet, ble det arranger to workshops som begge handlet om det � skrive museumstekster. Den f�rste, som jeg vil omtale her, var kalt �Writing Text Labels for Museums�. Den andre omhandlet det � skrive for digitale medier. Workshopen ble ledet av Gundula Klein fra Haus der Geschichte, Berlin. B�de tekstens �fysiske� lesbarhet (lys, plassering, kontrast, farger, bokstavst�rrelse) og innholdsstuktur (lengde, innholdshierarki, forholdet til gjenstandene) ble behandlet gjennom forelesing og gruppearbeid. Viktigheten av � forst� publikums atferd i utstillingene ble understreket. Publikum g�r der de selv vil, stopper noen steder og leser litt f�r de g�r videre. 30 sekunder er gjerne maksimum tid for hvert stopp. Blir tekstene lengre enn 75 ord, viser det seg at mange faller av. Det kan ikke forutsettes at de bes�kende har lest de foreg�ende tekstene, s� tekstene m� ikke bygge for mye p� hverandre. Jo lettere det er � lese tekstene, jo oftere blir de lest. Dette gjelder b�de selve den grafiske utformingen, farge/fonter (svart tekst p� gr� bunn er kanskje kjedelig, men fungerer godt for �yet), logisk oppbygging, spr�k/ordvalg og tekstmengde. Fokuserte og fengende overskrifter m� tilstrebes. Det m� vurderes hvem m�lgruppen for teksten er, og om det evt. skal lages ulike tekster for ulike m�lgrupper. Det viser seg at der det lages egne tekster beregnet for barn, blir disse gjerne de mest leste tekstene, ogs� for andre m�lgrupper. Skriv om det publikum faktisk ser, dvs. gjenstanden – og ikke glem utstillingstemaet − og unng� � snakke om andre ting. Utstillingstekster er en egen sjanger og kan ikke sammenliknes med for eksempel en vitenskapelig eller en journalistisk tekst. Det ble sterkt oppfordret til at hvert museum lager sin egen manual for tekstskriving ut fra sine egne behov. Noen allmenngyldig fasit finnes ikke. � utarbeide en slik manual er vanskelig, men sv�rt nyttig, og viser seg � gi gode resultater etter hvert. Mange av de store museene har sv�rt omfattende rutiner for tekstproduksjon, og klare prosedyrer for gangen i arbeidet. Worshopleder henviste til sitt eget museum, de de regnet med � bruke tolv uker p� prosessen fra f�rste tekstutkast til ferdig produsert tekst. Teksten hadde da v�rt gjennom tre ulike redakt�rer som sjekket, bearbeidet og skrev om teksten (prosjektleder, formidler og underdirekt�r) f�r den gikk til oversetting og produksjon. Ogs� arbeidet med selve layouten ble behandlet av en sammensatt gruppe, der formidleren hadde en sentral rolle med � p�se at de bes�kendes behov ble ivaretatt p� best mulig m�te. Vi fikk utdelt bilder av tekster plassert i utstillingen p� ulike museer, og arbeidet gruppevis med � analysere det vi s�, og p�pekte gode og d�rlige eksempler, b�de innholdsmessig/spr�klig, grafisk utforming og plassering i lokalet. Workshopleder gjorde det klart at det hadde v�rt enklere � finne d�rlige eksempler enn gode. Til tross for at det finnes en rekke studier som viser hvordan bes�kende forholder seg til museumstekster, og kunnskap om hvordan tekstene kan utformes for � m�te publikums �nsker og behov, ignoreres dette fortsatt i stor grad rundt p� museene. Det er vanskelig � begrense tekstmengden til for eksempel 30 − 75 ord, bruke ulike teknikker for � engasjere, unng� tekniske termer, fokusere p� m�lgruppen, plassere teksten s� n�r gjenstanden som mulig og s�rge for god lesbarhet. Seks dager fullpakket med workshops, innlegg, foredrag og posters er en fantastisk mulighet til � f� innblikk i hva som r�rer seg p� formidlingsfronten verden over. Samtidig er det vanskelig � ford�ye s� mye stoff p� s� begrenset tid. En strengere behandling av hvilke og hvor mange foredrag/innlegg som skulle f� slippe til hadde nok gjort det lettere � holde fokus. Og samlinger i mindre grupper, der det ikke bare var de samme personene som tok ordet i diskusjonene, hadde nok gitt st�rre engasjement og st�rre utbytte for mange av deltakerne. Det hadde ogs� v�rt interessant med flere museumsbes�k innlagt i programmet. ICOM /CECA Armenia hadde gjort et utmerket arbeid med � forberede konferansen. Gode lokaler, velfungerende teknikk og translation, interessante studieturer, massevis av tjenestevillige unge volunteers, busstransport til hotellene, osv. medvirket til at hovedinntrykket fra konferansen ble sv�rt positivt. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2012 |