Startside
Årsmeldinger
Årsreferater
Reiserapporter
Blue Shield
 
   

 


Gerd Rosander, pensjonist

Problemet autentisitet

ICLM i Oslo juni 2012


Den �rlige konferansen for ICLM ble i �r holdt i Oslo 17. - 20. juni under temaet "Literary and composers museums and the spirit of the place", med en valgfri dag med ytterligere museumsbes�k 21. juni.

Et av de mest interessante foredragene sett fra mitt synspunkt, som ga grunn til ettertanke, ble holdt av Stefan Bohman Falk, leder for Strindbergsmuseet i Stockholm, under tittelen: "Person Museums - and the problem of authenticity."

Han startet med � sp�rre: Hva er egentlig autensitet eller ekthet? Vi har ikke noen ferdig og sikker definisjon av ordet. Er det at alt er originalt, ogs� med den slitasje som f.eks. tekstiler blir utsatt for gjennom titalls �rs vask og bruk i museum, eller kan autensitet tolkes p� annen m�te? P� omtalen av Strindbergsmuset p� internett kan man lese at som del av museet "finns her bevarad i sitt ursprungliga skick" Strindbergs leilighet. Mens det i en n�rmere omtale av de enkelte rom st�r at leiligheten er en rekonstruksjon, hvor de fleste m�blene er originale mens tapeter og tekstiler er kopier. Bohman Falk begynte med gulvet i stuen i Strindbergs bolig. Man sa gjerne at p� disse gulvbordene hadde Strindberg g�tt, mens Bohman Falk hevdet at det hadde han aldri gjort, fordi det alltid den gang fantes et teppe som dekket gulvbordene. Strindberg bodde til leie, i Falkners pensjonat fra 1908, og teppet var fjernet av eierne allerede i 1912, samme �r som Strindberg d�de, og hadde derfor aldri inng�tt i museet. De fleste m�blene hadde Strindberg kj�pt i �rene 1909-1910, etter at pensjonatet var nedlagt.

Bohman Falk fortsatte med gardinene, som ble kopiert etter de originale som var maskinvevet og etter hvert utslitt. Da man ikke kunne produsere slike p� samme m�te lenger, ble gardinene h�ndvevet slik at de skulle se ut som maskinvevede. Og slik kunne man fortsette. Man fors�ker � gjenskape disse hjemmene, s� n�r som mulig slik de engang var, ikke bare med originale m�bler, kopier av gardiner og tapeter etc, men vi etterstreber atmosf�ren som om personen fremdeles fantes. Vi setter gjerne h�yere alt som er originalt enn det som er kopiert etter originalen n�r denne ikke lenger t�ler fortsatt bruk. Men vi mister ofte den naturlige slitasjen som forteller om bruk. Og vi skjuler ofte for publikum opplysninger om hva som er originalt og hva som er rekonstruksjoner eller kopier.

Problemstillingen med autentisitet m�ter alle som skal gjenskape et kunstnerhjem. I Leo Tolstoys hjem p� Yasnaya Polyana er hver eneste lille ting original. Da tyske tropper n�dde frem til godset under 2. verdenskrig, var alt innbo pakket i jernbanevogner og sendt til Sibir. Det var n�r at huset var blitt brent ned, og fotografier viser hvor ramponert selve huset var etter tyskernes bruk. Etter krigen ble huset igjen satt i stand med sitt opprinnelige inventar. Det fantes fotografier som viste hvordan det hadde v�rt, og fremdeles levde mennesker som kunne bist� i � f� alt p� riktig plass. Men man m� ha hatt en grundig oppussing av selve huset.

Da Ibsens arbeidsrom etter 80 �r i Norsk Folkemuseums bysamling skulle tilbakef�res til hans siste bolig i Arbiens gate 1, stod man overfor tilsvarende problemer og avveininger. Da arbeidsrommet i 1914, etter Suzannhas d�d var flyttet til museet hadde man v�rt meget n�ye med � ta med ikke bare m�blene, men vinduer og d�rer, listverk og takrosetter, foruten linoleumsbelegget p� gulvet, ja endog veggtrekket av strie og malt papir var flyttet med. I l�pet av de 80 �rene p� museet var arbeidsrommet flyttet minst 2 ganger innenfor bysamlingen, if�lge museets arkitekt. Dette hadde skadet veggtrekket, og deler av veggene var allerede overmalt.

Da arbeidsrommet skulle gjenskapes p� sin opprinnelige plass i leiligheten, kom sp�rsm�let om ogs� det originale veggtrekket skulle settes tilbake. Strien var meget skj�r og det var et sp�rsm�l om den lot seg sette opp uten at den fikk ytterligere skader og muligens ikke engang ville rekke til. Deler var allerede som nevnt overmalt. I vurderingen ble det ogs� tatt med at da Ibsen flyttet inn i leiligheten i 1895 var bygget helt nytt, og arbeidsrommets vegger uskadet og nymalte. Det kan ikke ha blitt nevneverdig slitasje i l�pet av de 11 �r frem til hans d�d i 1906. Man valgte derfor � sette opp et nytt veggtrekk etter samme gamle metode som det originale og male det med samme fargenyanse som den opprinnelige. Dette ville uten tvil ligge n�rmere det arbeidsrom hvor Ibsen flyttet inn og skrev de to siste av sine skuespill, enn et skadet, lappet og overmalt veggtrekk. Men ville dette dermed ogs� v�re mer autentisk eller ekte?

Er det behov for en annen innstilling n�r det gjelder hva som presenteres for publikum, en bredere presentasjon av hvordan museet arbeider for � gjenskape et hjem og en �rligere redegj�relse for hva som er originalt og hva som er rekonstruert med tilsvarende m�bler eller farger, osv. Problemet gjelder de fleste personmuseer, men det ble ikke presentert noen l�sning, snarere ga Bohman Falks foredrag grunn til ettertanke og kanskje en revurdering av tidligere praksis.

 
  til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2012