  |
  |
|
||
|
|
|
Nye kommunikasjonsformer eller keiserens nye kl�r? Utvikling og endring i kommunikasjonsfeltet MPR i Palermo september 2012 I l�pet av konferansen ble det mest fascinerende for meg den strukturelle betydningen av de endringene kommunikasjonsteknologien har gjennomg�tt og fortsatt gjennomg�r, og ikke minst hvilken betydning dette har for museenes kommunikasjonsstrategier. N�tidens raske utvikling innen teknologi og oppblomstringen av nye kommunikasjonsplattformer endrer ikke bare hvor (hvilke kanaler) vi kommuniserer gjennom men endrer ogs� m�ten vi kommuniserer p�, eller burde i hvert fall gj�re det. Og de nye kanalene kommer til samtidig som flere av de tradisjonelle kanalene fortsatt benyttes (aviser, magasiner, tv, radio osv.), selv om de har mistet sitt hegemoni. Det er n� rundt 20 �r siden nettet kom og vi har vennet oss til at alt er tilgjengelig og mulig, hele tiden. Nettet stenger aldri. Hvordan forbrukerne eller publikum forholder seg til informasjon endrer seg ogs� raskt med de sosiale mediene. Det handler i st�rre grad om involvering, man deler, deltar og er aktiv i flere ulike fora – gjerne samtidig. Og med nettbrett og smart-telefoner er vi p� nettet i stadig nye sammenhenger. Facebook, Twitter, YouTube, Pinterest, Trip Advisor og andre informasjonsplatformer har flyttet makten i st�rre grad over til forbrukeren. En gjennomsnittlig person har omtrent 130 venner p� Facebook, og ledd for ledd kan det bli en enorm mengde ganger du kan f� spredt ditt budskap. Det er ogs� s� mange ganger en d�rlig opplevelse kan bli delt. Samtidig viste Hannah Paramore fra USA i sitt spennende foredrag at informasjonsstr�mmen vokser med 30 prosent �rlig. Det finnes omtrent 40 billioner sider p� internett og en gjennomsnittlig person utsettes for rundt 5 000 reklamep�virkninger per dag. Hjernene v�re har begynt � operere p� autopilot, av ren og skj�r n�dvendighet. Informasjon filtreres bort vi setter st�rre krav til kortfattede, konsise og ikke minst relevante budskap. Vi har lettere for � se et budskap som har store bilder og korte, men n�ye utvalgte ord. I denne informasjonsflommen �nsker forbrukere/ publikum � bli m�tt med respekt for sin situasjon og sitt tidspress, de vil bli lyttet til, motta tilpasset informasjon som interesserer dem – og helst med en gang. Som eksempel bruker i snitt mennesker 15 sekunder p� en bedrifts forside, og under 2 minutter p� �websiten�. Da gjelder det � komme til poenget ganske raskt. I denne multikomplekse og st�yende verden fors�ker museene � gj�re seg synlige og tilgjengelige, b�de generelt og i de nyere sosiale mediene. For � lykkes er det viktig � innse at sosiale medier ikke er en billig eller enkel kommunikasjonskanal; det m� b�de ansettes egne dedikerte mennesker og settes av mye tid og ressurser til utvikling og drift. Samtidig er det et ganske stort paradoks at det ikke ble presentert flere unders�kelser som viste en klar sammenheng mellom satsning p� sosiale medier og �kning av reelle (fysiske) bes�kstall. Faktisk viste Joy Chih-ning Hsin (fra Fu Jen Universitet i Taiwan) i sin unders�kelse fra museumsfeltet at det ikke var noen som helst positiv sammenheng mellom virtuelle �fans� og reelle bes�kende. Allikevel bidrar aktivitetene til �kt oppmerksomhet og muligheten til � n� andre grupper med informasjon og kunnskap. Elzbieta Grygiel (fra det polske Wilanow Palace Museum) viste hvordan de har benyttet blant annet multimedia, film, bilder, e-l�ringsmoduler og blogger til � lage en enorm digital informasjonsportal hvor samlinger og kunnskap er tilgjengelige for flere enn det de har mulighet til � ta imot fysisk. S� her er satsningen faktisk p� virtuelle bes�k i stedet for reelle, fysiske bes�k. Det skal bli interessant � f�lge med p� effektm�linger for de nye kanalene og sammenhengen med reelt fysisk bes�k i fremtiden. Det er �nskelig � se en utvidet spesialisering av hvilke kanaler som passer til hvilke kommunikasjonsform�l. P� konferansen var det mange foredrag som viste eksempler p� nettopp kreativ kommunikasjon, ved hjelp av video, sosiale medier eller andre relativt nye kanaler. Alts� nye virkemidler i kommunikasjonen, mens kommunikasjonen og budskapet i seg selv ofte var ganske lik, etter min mening. Et hederlig unntak var foredraget Arthur Cohen holdt hvor han viste hvordan Metropolitan Museum of Art involverte publikums egne historier og bilder i hele kommunikasjonsstrategien og derigjennom endret hvordan museene fremst�r og tiltrakk seg nye m�lgrupper. Fra � snakke til et publikum til � dele med publikum, helt til � v�re noe publikum selv definerer i kraft av sin opplevelse. S� snakker vi egentlig om en hel revolusjon av kommunikasjonsfeltet? Eller handler det egentlig om at vi har f�tt nye kanaler som kommer til og utvider hvor vi kan kommunisere? Kanskje svaret er begge deler. For det handler fortsatt om utvelgelse av m�lgrupper, spissing av budskap og tilpassing til kanaler. Men samtidig gj�r teknologien noe med oss, den endrer b�de hvordan vi oppfatter budskap og gir budskap, hvem budskapet mottas av og fra hvem det (videre-) sendes. Vi blir endret av den teknologien vi kjenner i dag og det blir vi ganske sikkert ogs� av teknologien som vil komme i fremtiden. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2012 |