Startside
Årsmeldinger
Årsreferater
Reiserapporter
Blue Shield
 
   

 


Paal Mork, Norsk Folkemuseum

Creative Communications

MPR konferanse i Palermo, 9-12 september


Tema for �rets ICOM MPR konferanse var �Creative Communications�. Med knall rosa konferanseprogram fullt av morsomme tegninger kunne man nesten forvente at deltagerne ville sprette rundt i Palermo med fargestifter og finne p� helt nye og kreative m�ter � drive museumskommunikasjon. Men det var ikke slik. I likhet med mange andre seminarer og konferanser om kommunikasjon handlet det mye om nett og sosiale medier. Kanskje fordi dette er sv�rt aktuelt for tiden?

Joy Chih-ning Hsin presenterte en unders�kelse av et utvalg Taiwanske museers tilstedev�relse p� sosiale medier. Hun viste til at alle unders�kte museer var p� Facebook, mange hadde filmer p� Youtube, mens f�rre var p� Twitter. De fleste brukerne var i aldersgruppen 25-34 �r. Interessant � se var at MOCA (Museum of Contemporary Modern Art) , som hadde flest �likes�, hele 180.000, hadde bare 1.300 som snakket om det. National Palace Museum med 19.000 �likes� hadde hele 4.400 som snakket om det. Sosiale medier kan brukes til � skape dialog mellom museene og publikum, men disse tallene viser at det kan kreves mer en mange likes � f� suksess p� dette omr�det. Joy Chih-ning Hsin snakket om forholdet mellom museumsbes�kende og virtuelle bes�kende, og p�pekte hvor viktig det er at museene har en bevisst strategi for sin tilstedev�relse p� sosiale medier.

Mens jeg h�rte foredragene p� konferansen, begynte jeg � tenke p� Internett som en enorm kontorbygning, Flere tusen etasjer h�y, og hundretusener av kontorer i hver etasje. Hvert kontor er en webside, og den som skal bes�ke websiden m� inn i bygningen, opp i riktig etasje og finne frem til riktig kontor. Ved inngangen st�r portvakten. Han heter Google. Som portvakter flest vet han n�r alle kommer og g�r, hva man driver med p� alle kontorene, og han kan forklare hvordan man finner frem. I alle ordentlige kontorbygninger finnes kaffemaskiner der folk samler seg for � sl� av en prat, utveksle litt sladder, fortelle hvem som har de kuleste kontorene, og hvem som er litt treige. Noen henger opp bilder p� oppslagstavlene som gjerne finnes ved kaffemaskinene. Den st�rste og beste kaffemaskinen er merket med en bl� F. Millioner av mennesker samler seg rundt denne hver dag. Den som har en oransje t er litt vanskeligere � bruke, s� det er ikke alle som skj�nner vitsen med den. I en etasje st�r en stor TV-skjerm der de som jobber p� kontorene viser filmer de har laget. Det kommer stadig nye kaffemaskiner i bygningen. Noen lager kaffe som folk liker, og samler mange, Andre funker ikke helt, og blir snart satt ut i baktrappen. De smarteste folkene som jobber p� de st�rste kontorene s�rger for at folkene rundt kaffemaskinene snakker om dem. I tillegg holder de portvakten godt informert om hva de driver med.

Jeg ser for meg at Hannah Paramore jobber som guide i denne bygningen. Hun tar deg med rundt, introduserer deg til de rette folkene rundt de beste kaffemaskinene og forteller hvordan du kan holde deg inne med portvakten. Under �rets ICOM MPR konferanse holdt hun keynote foredrag og workshop om internett og sosiale medier. Hun er leder i sitt eget selskap Paramore, som driver webutvikling i Nashville, Tennessee.

Hannah Paramore viser til at teknologien har endret v�re liv. Vi vet mer om hverandre – fordi vi leser oppdateringer p� sosiale medier, men samtidig har vi blitt mer distansert. Vi har relativt mindre fysisk kontakt. Mengden informasjon vi mottar �ker med 30 % hvert �r, og vi setter hjernen p� autopilot for � verne oss mot denne bombingen med informasjon.

Den nye bruken av nettet er dialogbasert. Nettbruk har g�tt fra �information� til �interaction� og fra �reading� til �reviewing�. Brukerne har overtatt kontrollen over nettet, og krever umiddelbare svar med komplett, korrekt og n�yaktig informasjon. De krever � bli h�rt og at tiden deres blir respektert. Mange webansvarlige ved museene opplever nok at Hannah Paramore tegner et skremmebilde. Hvordan skal en overarbeidet stakkar, som har weben som en av altfor mange arbeidsoppgaver, klare � skyfle ut mengder av gode svar med den umiddelbarhet og d�gnkontinuerlige oppf�lging som mange nettbrukere forlanger? Hun ga ikke noe forl�sende svar p� dette.

I stedet tegnet hun en fin pyramide med fem trinn for tilstedev�relse p� sosiale medier. I f�rste trinn m� man velge hvilke medier man vil bruke. Det finnes de som sier Facebook er p� nedadg�ende og at det finnes en stor underskog av nye medier man m� forholde seg til. Hannah Paramore leverer isteden en deilig amerikansk forenkling av verden: – Facebook er st�rst, derfor det det din viktigste kanal. S� b�r du v�re p� Twitter og Youtube, samt vurdere Pinterest (som er stort i USA). Har du godt innhold p� disse, kan du g� videre. Innholdet er essensielt. Brukerne skal oppleve det som viktig og relevant, og det skal v�re oppdatert. Helst ved � legge ut nytt innhold hver dag. Hannah Paramores n�kkel til suksess er � skape innhold en gang, og publisere dette overalt. Produksjon av innhold er arbeidsintensivt, og man f�r best ressursutnyttelse ved � bruke innholdet flere steder.

Andre trinn i pyramiden er at engasjement oppst�r og brukere begynner � f�lge siden. En forutsetning er at man oppfordrer til aktivitet p� sosiale meder. Sp�r brukerne, initier aktiviteter, skap forventninger – og innfri dem. Dette er en krevende fase, men f�r eller siden vil brukerne selv begynne � diskutere med hverandre. Et viktig hjelpemiddel er en lojal og engasjert fangruppe som kan holde diskusjonene g�ende.

Tredje trinn i pyramiden er � kj�re kampanjer p� sosiale medier. F�rst n�r innholdet er p� plass, og engasjementet gl�der, er det p� tide � gi spesielle tilbud til brukerne, eller � kj�re engasjerende sm� sp�rreunders�kelser. Samtidig kan man legge ut unikt innhold p� utvalgte medier – informasjon som ikke finnes p� andre plattformer.

I fjerde trinn kan man begynne � eksperimentere med nye typer innhold. Mediet er da godt etablert, man har en lojal brukergruppe som vet hva man st�r for og hva som er forventet innhold. F�rst da kan man overraske med nye ideer og l�sninger innenfor de etablerte rammene.

F�rst i femte trinn i pyramiden kan man forvente � f� igjen det man har investert i de sosiale mediene. Ethvert museum m� ha et budsjett for webutvikling. Gjennom hele oppbyggingsfasen p� sosiale medier vil utviklingen v�re ressurskrevende.

Gjennom alle trinn i pyramiden m� det foretas m�linger og evaluering av tiltak og trafikk. Kun p� denne m�ten kan man holde seg informert om brukerne, og dermed gi dem det innholdet og den oppf�lging de forventer.

Hvis vi ser p� norske museers tilstedev�relse p� sosiale medier, ser vi at mange er fortsatt p� f�rste trinn i Hannah Paramores pyramide. De sosiale mediene fungerer mest som en oppslagstavle, med informasjon om kommende aktiviteter for publikum, sm� glimt inn bak fasaden, eller suksess-historier om museets aktiviteter. Selv om formen ofte oppfordrer til dialog og tilbakemelding, begrenser denne seg i de fleste tilfeller til trykking p� like-knappen. Det kan v�re ressurskrevende � komme over dette niv�et, utfordringen er � skape engasjement. Hannah Paramores tanker for en l�sning er � bruke samme innhold flere steder. Bare pakk det inn annerledes, s� det passer til platt-formen. Repetisjon av budskapet er et n�kkelord i markedsf�ring, og hvis samme budskap kan bankes inn p� alle plattformer, er muligheten til � sl� gjennom st�rre, og man sparer ressurser i innholdsproduksjonen.

I kontorbygningen kan vi se for oss at man g�r fra den ene kaffemaskinen til den andre, henger opp plakater med det samme budskapet, men plakatene er ikke helt like. Man snakker med de kuleste folkene, historien er den samme hele veien, men man forteller den slik de liker � h�re den.

 
  til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2012