![]() ![]() |
![]() ![]() |
![]() |
||
![]() |
![]() |
Relevans + engasjement = sant Sosiale mediers potensial som dialogplattformer Rapport fra ICOM-MPRs konferanse 2012 ICOM-MPRs konferanse 2012 fant sted i Palermo 9. – 12. september med temaet �Creative communications�. Konferansens innhold bar preg av nett og sosiale medier som viktige kommunikasjonskanaler og flere punkt p� programmet var knyttet opp mot dette. Hannah Paramore – et h�ydepunkt En av hovedforedragsholderne var Hannah Paramore fra USA. Hun holdt et inspirerende innlegg om sosiale medier med p�f�lgende workshop. Paramore driver et kommunikasjonsbyr� i USA med nettsider og sosiale medier som spesialitet. Hun jobber mye med strategisk r�dgivning for kulturinstitusjoner og har lang erfaring p� dette feltet. Det finnes i dag 40 milliarder nettsider. Informasjonsflommen vokser med 30 % hvert �r. Det finnes 1 milliard facebooksider og p� Twitter er det rundt 1 milliard tweets pr dag. Dette inneb�rer et hav av informasjon der ute og det er opp til hver enkelt � sile informasjonen og trekke ut det som har en verdi for en selv. Dette var utgangspunktet for Paramores innlegg. Museer og bruk av sosiale medier Mange museer er i dag til stede p� sosiale plattformer, med Facebook som den mest kjente og ogs� den mest brukte (�The basic platform�). For mange mennesker er tilstedev�relse p� sosiale medier n�rmest synonymt med dette nettsamfunnet. Museer flest m�ler antall �likes� og det ligger mye prestisje i mengden av disse. Antall �likes� benyttes gjerne som parameter for � m�le om man lykkes som digital publikumsarena, men forteller lite om brukernes engasjement. Det er f�rst n�r engasjementet er p� plass at det sosiale mediet n�r sitt fulle potensiale. Det er kanskje her den st�rste utfordringen ligger. Facebook handler ikke bare om antall likes, det handler vel s� mye om aktivitet, � skape engasjement slik at man f�r en toveiskommunikasjon, eller enda bedre – kommunikasjon brukerne imellom. Facebook som dialogplattform Blant museene virker det som om Facebook i stor grad fungerer som en oppslagstavle for � formidle et budskap, mens andre kanaler, som for eksempel Twitter har en sterkere posisjon som dialogplattform. Museene har en utfordring i � �ke brukernes engasjement p� sosiale medier og ogs� innarbeide Facebook som en arena for meninger og kommentarer. Her stopper det for de fleste museer, til og med for dem som regnes som foregangsmuseer p� sosiale medier. Hannah Paramore lanserte en pyramide best�ende av fem niv�er, der niv� 1 kun inneb�rer en tilstedev�relse p� en eller flere sosiale plattformer, mens niv� 5 inneb�rer full dialog, ogs� brukerne imellom. For de fleste museer f�les veien dit sv�rt lang. De fleste befinner seg p� niv� 1. Vi er til stede, vi samler �likes�, men lykkes ikke helt i � engasjere brukerne. Hvorfor er det slik? Hvordan skal vi f� brukerne over fra passive mottakere til aktive deltakere? Engasjement Som Paramore nevner, og som de fleste av oss har erfart, er det et langsiktig arbeid � engasjere brukerne. Denne prosessen g�r gjerne over �r og krever p�gangsmot, evne og vilje til � gjennomf�re. Dette fordrer et aktivt arbeid fra museenes side, b�de med hensyn til bevisst m�lgruppefokusering, innhold og m�ten dette formidles p�. Man kan gjerne publisere samme budskap bredt p� flere plattformer. Hannah Paramore har et slagord: �Create once, publish everywhere�. Man sprer samme budskap p� alle plattformer, men med ulik tilpasning. Men dette ser ikke ut til � v�re nok til � �ke publikums engasjement. Det kan v�re flere �rsaker til manglende engasjement. Det kan for eksempel skyldes museenes lange tradisjon som enveiskommunikat�rer, men vi m� ogs� passe p� at v�rt tilbud oppleves som s� relevant at publikum �nsker � engasjere seg. Relevans Philip Kotlers inndeling av �The Marketing Mix� i 4 p-er er godt kjent innen markedsf�ringsfaget: Product • Price • Promotion • Place. Kotler er professor i markedsf�ring og forfatter av en rekke fagb�ker. Dersom produktet ikke oppleves som relevant, hjelper det lite om �price, promotion og place� er optimale. Dersom det for eksempel lages store kampanjer for at toget fra Oslo til Trondheim er gratis, spiller det liten rolle dersom du skal til Bergen. Museene har et stort potensial i � tenke publikum n�r tilbudene skapes. Mange gj�r et flott arbeid med publikumsunders�kelser av ulike slag. Men er vi klare for � lytte til de resultatene disse unders�kelsene gir og skape et publikumstilbud som f�les relevant for de gruppene vi �nsker � n�? Kanskje vi b�r supplere Kotler med en ekstra P; publikumstilpasning? Det er ikke dermed sagt at vi skal etterkomme ethvert �nske, men dersom man velger � gj�re et grunnarbeid mot publikum f�r man setter i gang et prosjekt, er sjansen for � oppn� brukernes engasjement st�rre. Kanskje har vi noe � l�re av andre akt�rer i kulturlivet, som f.eks. musikkfestivaler? Der fungerer de kjente artistene som trekkplaster mens de mer ukjente fungerer som oppvarmingsband. Dersom vi �nsker st�rre bes�k og �kt interesse for museene, b�de i form av fysisk bes�k og engasjement p� sosiale medier, er det mulig � tenke p� liknende m�te. Man kan ha en bevisst tanke om � kombinere attraktive aktiviteter (utstillinger, arrangement) med de smalere. P� denne m�ten vil aktiviteter med en smal m�lgruppe f� st�tte av de store og brede publikumsvinnerne. Det er ikke dermed sagt at alt l�ser seg om vi setter publikum p� dagsordenen, men ved � �pne opp og jobbe mer m�lgruppefokusert i alle ledd, vil muligheten for � n� gjennom som relevante arenaer i en jungel av fritidstilbud �ke. Dette kan �ke sjansen for � f� uttelling p� flere kommunikasjonsflater – ogs� sosiale medier. Men det er viktig � huske at museene er ferske som arenaer for dialog og vi trenger attraktivt og relevant innhold for � bygge oss som tydelige dialoginstitusjoner. |
▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2012 |