Startside
Årsmeldinger
Årsreferater
Reiserapporter
Blue Shield
 
   

 


Anette Maartmann-Moe, Kulturhistorisk museum, UiO

Effektiv markedsf�ring gjennom sosiale medier

MPR i Palermo 6.-13. september 2012


I september deltok jeg p� ICOM MPR Conference der 65 personer fra 25 forskjellige nasjoner deltok. Dette �ret var temaet for konferansen “Kreativ kommunikasjon” med vekt p� sosiale medier.

Hannah Paramore/HP holdt et foredrag om temaet: ”Effektiv markedsf�ring gjennom sosiale medier” og gjennomf�rte en interessant workshop rundt temaet, relatert til sosiale medier.

Jeg er utdannet siv.�konom og har bakgrunn fra medie- og kommunikasjonsbransjen. Jeg ser at mitt forretningsomr�de kan ha spesiell nytte av dette mediet for � bygge en sterkere merkevare og for � �ke bes�kstallet og oppmerksomheten rundt museets aktiviteter og utstillinger.

Her er hovedpunktene som ga l�rdom og mening i foredraget
- Kommunikasjon i �sanntid� og direkte til m�lgruppen gjennom sosiale medier
- Hvordan finne og bygge ambassad�rer til � g� i front for budskapet
- Hvordan samle team og kompetanse internt til � fronte markedskommunikasjonen?
- M�ling – enklere enn du tror
- Keep it simpel. Enkel og direkte dialog p� nett.
- Teknologien endrer seg hvert minutt, men det viktigste er � f� innholdet av nettstedet ditt ut til der folk bruker sin tid!

2012 Sosiale medier i museet verden
Sosiale medier er en ny og annerledes markedsf�ringsmulighet for hele museumsbransjen. Informasjonsmengden vokser med ca. 30 prosent per �r. Ideer, produkter, meldinger og visuelle bilder sprer seg som virus p� nettet.
For KHM, er sosiale medier et "must", men vi har ikke ressurser og kompetanse til � svare p� dette behovet p� det n�v�rende tidspunkt.
Sosiale medier tvinger frem en ny markedsstrategi og en ny m�te � tenke markedsf�ring p�. Vi m� v�re langt mer strukturert og organisert i hvert publikumsprosjekt som museene realiserer, fordi sosiale meldinger krever �on time�-dialog og kreativ kommunikasjon for � engasjere. Denne strategien er ikke bare for markedsavdelingen, men for hele og for alle som arbeider p� museet.
Den interaktive kommunikasjonen gjennom sosiale medier krever en ny m�te � tenke p�. Vi m� l�re � se p� v�rt arbeid fra brukerens st�sted eller “utenfra og inn” i stedet for fra “innsiden ut”, presiserer Hannah Paramore. Alle ansatte m� engasjere seg og delta i kommunikasjonen om museet og samlingen. Hun anbefaler at vi etablerer ulike ekspert og -kommunikasjonsteam som settes sammen for hver publikumsaktivitet.
Jeg vil diskutere alternativer og ideer for hvordan vi kan bruke sosiale medier mer effektivt og m�lrettet relatert til HP foredraget.

M�lgruppe
Hvem bes�ker museene og hvem �nsker vi � n�?
I Norge er over 50 prosent av museets bes�kende over 50 �r. Den gjennomsnittlige bes�kendes alder for museene er kvinner 50 +. Et vanlig kommunikasjonsproblem for de fleste museer er � n� unge mennesker. KHM n�r frem til studenter og elever som kommer i skoletiden, men de kommer ikke tilbake p� eget initiativ. Vi makter alts� ikke � bygge museet som en merkevare i forhold til yngre m�lgrupper. Nettopp her gir de nye mediene nye muligheter for oss.
Det er en stor utfordring � skape utstillinger som oppfyller yngre m�lgruppers �nsker. I Norge har mange foreldre fokus p� � l�re sine unge idrett, ikke kultur, og det er lav interesse blant foreldre til � ta sine ten�ringer med til et museum, med mindre de reiser utenlands.
Et unntak er, Norsk Teknisk Museum i Oslo, som har oppn�dd sv�rt h�y bes�kstall, sannsynligvis p� grunn av popul�re temaer, interaktivitet i utstillingene og med fokus p� saker som ofte henvender seg til en teknisk og kanskje mer maskulin bes�ksgruppe.

Kjernem�lgruppe og CRM
I USA forteller Hannah Paramore, at museene fokuserer p�:
Bes�kende - Medlemmer - Givere, hvor de vektlegger diversifisering innen m�lgruppen.
En st�rre satsing p� medlemmer betyr �kt fokus p� CRM, Custom Related Marketing. Her vektlegger hun en kjernem�lgruppe med for eksempel vennegrupper og hvor aktiviteter skreddersys direkte mot disse. Kjernem�lgruppen blir ogs� en testgruppe for nye tanker og utstillinger. Det er viktig � bearbeide disse gjennom interaktiv kommunikasjon gjennom Facebook eller Twitter og gjennom en skreddersydd adressebase hvor de blir behandlet med f�rste prioritet og f�r medlemsfordeler.

Eksempel p� virkemidler overfor medlemskunder:
- Prioritert adgang til utstillinger
- Gratis adgang til spesielle �events�
- Gratis adgang til andre arrangementer innenfor samme omr�de, for eksempel teater eller politiske diskusjoner
- Gavekort i museumsbutikken
- Rabatterte priser p� museumskataloger
- Rabatt p� artikler
- Rabatter p� liknende tjenester som Kunstforum og turer, osv

N�r disse gruppene kommuniseres direkte til og responderer via mail eller Facebook, representerer de “frontsoldatene” for museet. N�r kjernem�lgruppen er engasjert vil de selv v�re museets forlengede arm og fungere som ambassad�rer gjennom Facebook eller Twitter. Her i Norge m� vi ta et lite forbehold om frivillighetsarbeide. Vi har ikke det samme �voulontaire�-markedet som i USA og vi har heller ikke anledning til � benytte frivillige i fysisk arbeid, ref. Arbeidsmilj�loven.

Markedsf�ring kompetanse – KIS: Keep it simple
Teknologien har endret v�re liv. Sosiale medier er utfordrende for de ansatte, som har vokst opp med “masse” markedsf�ring og papir avisen som viktigste markedsf�ringskanal. Vi ser at det krever enda st�rre ressurser og vi har ikke dette tilgjengelig pt i v�rt museum. Jeg spurte HP hvordan vi kunne bruke interne ressurser som butikkansatte til � v�re delaktige p� Twitter og p� Facebook. HP ville ikke anbefale dette fordi de var uprofesjonelle. V�re ekstrahjelper har imidlertid h�y utdannelse og er ofte interessert i historie. Jeg vil allikevel vurdere � teste ut en enkelt kampanje hvor vi inviterer v�re butikkansatte og ekstrahjelper inn i en interaktiv debatt for � se om det kan ha innvirkning p� bes�kstallene og interessen for en enkelt utstilling.

Hanna Paramore forteller at vi er i endring fra:

- Kontakt til tilkobling/ dialogmarkedsf�ring
- Unders�kende til forklarende journalistikk
- Informasjon som f�rer til samspill og diskusjon, p� alle niv�er. Fra ansatte, kunder, leverand�rer og interessenter.

Et engasjement i sosiale medier betyr at brukerne m� v�re personlig engasjert og interessert i media og v�re i stand til � kommunisere i et kortfattet og presist spr�k. Utfordringen ligger i � finne nye vinklinger p� saken for � holde diskusjonen g�ende eller utstillingen levende. P� denne m�ten kan eksisterende og nye m�lgrupper fatte interessere og engasjere seg.
ICOM MPR-konferansen l�rte oss hvor viktig det er � v�re n�yaktig og spesifikk i v�r kommunikasjon.

Max - 3 - tre minutter p� museet nettsteder
Forskning viste at folk bruker maksimalt tre minutter p� museet nettsteder hvor folk flest fokuserer p�:

- �pningstider
- Hvilken utstilling er "p�"
- Museets adresse og parkeringsmuligheter

Keep It Simple: KIS

Sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube, skaper "likes og kommentarer" knyttet til de ulike arrangementene. P� Facebook er dette enkelt � m�le.
Ved hjelp av Google kan ogs� en potensiell museumsbes�kende s�ke etter utstillingens emne og gjennom dette f� vite om utstillingens popularitet gjennom antall treff. Jo flere treff dess h�yere opp p� rangeringen.

Forst�, prioritere, tilpasse og utf�re
For � utnytte det potensialet som sosiale mekanismer og nettverk byr p�, m� vi forst� hvordan sosiale nettverk fungerer, slik at vi kan prioritere tiltakene. Det er viktig � tilpasse budskapene slik at de blir oppfattet som relevante og interessante. N�r vi skal utf�re selve aktiviteten eller kampanjen er det viktig at vi har kunnskap om hvordan vi kan overv�ke og analysere hvordan budskapet fanges opp, slik at vi kan gj�re n�dvendige endringer for � maksimere potensialet. Fordelen med Facebook som en annonsekanal er at alt dette kan gj�res i �sanntid�. Pr�v det samme med en annonse p� TV, radio eller i en avis!

Teknologien endrer seg hvert minutt, men det viktigste er � f� innholdet av nettstedet ditt ut til der folk bruker sin tid!

 
  til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2012