  |
  |
|
||
|
|
|
Museums and Written Communication CECA-konferanse i Jerevan, Armenia, oktober 2012 I �r hadde CECA invitert deltakere til � sende inn sine beste formidlingsprosjekter, exceptionally succesful projects, til en konkurranse. En gruppe erfarne CECA-medlemmer, med Marie-Clarte O’Neill, Colette Dufresne-Tasse og Emma Nardi i spissen, dannet en fagkomite som utarbeidet en slags m�nsterplan, ” Best Practice” or exemplary projects. Education and Cultural Action Programmes. Describe, analyze and evaluate a project. Denne planen tar for seg hvordan man b�r arbeide for � f� frem gode prosjekter, fra ide til ferdig prosjekt og evalueringen av dem. Planen var en del av en bok som ble lansert p� konferansen Best Practice: A tool to improve museum education internationally. I det f�lgende vil jeg g� mer inn p� hvordan en slik idealisert plan for formidlingsaktiviteter er lagt opp, og hvordan de b�de la profesjonelle og vitenskapelige retningslinjer til grunn. Dette omfattende dokumentet beskrives som et rettledning som vil v�re i stadig endring og forbedring etterhvert som man f�r erfaring med hvordan det fungerer. Dokumentet er rikt p� eksempler som gj�r det lettere � forst�. Det best�r av fire deler hvorav den f�rste er den mest omfattende: Planlegging, gjennomf�ring, evaluering og konklusjon. Planlegging: Hva satte i gang programmet? Sosial relevans? Samarbeide og partnere? Hvem nyter godt av programmet? M�lsetting? Ressurser? Innhold? Formidlingsredskaper? Forventet deltakelsesniv�, Forholdet formidlingsredskaper-innhold-koordinering av deltakelse, Administrasjon, Kommunikasjon, Vurdering av programmet, Design, Gjennomf�ring av programmet og Resultat. Gjennomf�ring: Forberedelser, Gjennomf�ring, Endringer. Evaluering: Resultater, Rapportering, Endringsbehov. Konklusjon: Ble programmet en suksess? Sjansene er st�rre med god og grundig planlegging! 27 deltakere sendte inn prosjekter de hadde gjennomf�rt, og det var god geografisk spredning p� prosjektene. P� konferansen ble det k�ret fire vinnere som ble premiert. Prosjektene henvendte seg til flere publikumsgrupper; barn, skoler, familier, demente, kriminelle, funksjonshemmede m.fl. Flere av prosjektene ble presentert p� konferansen. Martina De Luca fra National Gallery of Modern Art (GNAM) i Roma deltok med et program for pasienter med Alzheimer; The Memory of Beauty. I verdensm�lestokk antar man at 35.6 mill. mennesker lider av denne sykdommen i dag og at tallet forventes � v�re mer enn 65 mill. i 2030. Det er med andre ord nok av publikum i denne gruppen, og i de fleste museer er det enn� ikke noe program for dem. M�let med Lucas program er � tilby Alzheimer-pasientene og deres p�r�rende/pleiere fredelige og lite stressende omgivelser der de kan tilbringe tid sammen og delta i aktiviteter som er hyggelige og positive samtidig. Museumsbes�ket og kontakten med kunst og skj�nnhet gir pasientene muligheten til � uttrykke seg, oppdage egne minner og v�re en del av en gruppe. Hver gruppe best�r av 6-8 pasienter med f�lge, og de kommer til museet tre til fire ganger. P� museet f�r de en omvisning med museumsomvisere som har f�tt spesialoppl�ring i hvordan de skal ta seg av demente. De har et program hvor de studerer og kan f� diskutere spesielle kunstverk og pr�ve � etablere en personlig kontakt og finne minner knyttet til kunst. Det krevde mye arbeide � planlegge programmet b�de internt og eksternt. Det involverte spesialister utenfra innen mange felt, bl.a geriatri og nevrologi, og samarbeid med institusjoner med Alzheimer-pasienter. Prosjektet var inspirert av et program p� MoMa som var de aller f�rste som laget et program for denne m�lgruppen. B�de MoMa og GNAM gjorde grundige evalueringer. Resultatet av den medisinske evalueringen var overraskende. Selv om de ikke fant noen signifikant virkning p� � gjenfinne minner, viste det seg at museumsbes�kene hadde gitt �kt livskvalitet til deltakerne og deres pleiere, og hadde hatt en signifikant minsking av deres stressniv�. Museet har hatt sv�rt mange grupper med Alzheimer-pasienter p� bes�k og fortsetter � samle inn data og evaluere. Et annet og meget omfattende program ble presentert fra Tyskland, Schule@Museum, fremlagt av Antje Kunz og Hannelore Kunz-Ott. 180 museer deltok i programmet og det involverte 135 skoler (3000 elever) i l�pet av en periode p� �tte �r. M�let for programmet er velkjent ogs� i norske museer: � skape gode b�nd mellom museer og skoler, og � st�tte l�rere og museumsformidlere med et godt redskap i deres daglige arbeid. Prosjektet ble realisert i fire trinn: F�rste trinn var et pilotprosjekt med en interkulturelt emne p� etnografiske og historiske museer, i andre omgang kom Experiment please! der deltakerne fikk i oppgave � samle kunst og museumsgjenstander ved hjelp av dataprogrammer. Det tredje trinnet tok i bruk sosiale medieer og ga elevene i oppgave � velge en museumsgjenstand og tolke denne p� sin egen m�te, f.eks. i en sang, en collage eller et dikt. I den fjerde delen ble det laget partnerskap mellom museum og skole der man utviklet kunnskap og ferdigheter slik at man kunne arbeide med museumsgjenstander. Fra pilotprosjektene var det et som s�rlig utmerket seg. En klasse med tyrkiske innvandrerbarn arbeidet i et �r med islam. P� museet og hjemme fant de frem til de gjenstandene som best viste deres tro, og de laget en utstilling p� skolen. I neste omgang ble alle foreldre invitert med til museet der elevene selv var islamekspertene. For mange av foreldrene var dette det f�rste m�tet med et tysk museum. En gruppe deltakere i trinn to utmerket seg med � vise en samling gjenstander fra sitt museum p� nettet. De laget en quiz der deltakerne kunne velge mellom flere svaralternativer, med videosnutter og velformulerte og humoristiske svaralternativer. I tredje trinn ble collager, bilder, filmsnutter, utklipp, sanger og dikt om hjemstedet (Die Heimat) samlet p� et nettsted og utgjorde derved et virtuelt og personlig lokalt museum med 920 bidrag! I det fjerde trinnet arbeidet en gruppe deltakere fra en spesialskole sammen med et museum i ett �r og samlet en boks med museumsgjenstander; Kleine Welt im Koffer. De brukte det lokale biblioteket for � finne ut mer om gjenstandene og intervjuet beboerne p� et aldershjem om gjenstandene og hvordan de ble brukt. Deretter skapte de sin egen utstilling og s�rget for god design og presentasjon. Resultatene av disse prosjektene ble samlet i et eget hefte som er som en id�bank som flere skoler og museer kan benytte seg av. I tillegg er resultatene evaluert av en uavhengig pedagogisk institusjon ved Universitetet i Erlangen-Nurnberg og publisert i en omfattende rapport. Evalueringen fant noen suksesskriterier: Det er viktig at museum og skole planlegger i fellesskap og har felles m�l, at de har en felles oppfatning av fremdrift og tidsperspektiv, og av �konomiske forhold knyttet til prosjektet. Videre er det behov for jevnlige m�ter mellom alle involverte, l�rere og museumsspesialister m. fl. For � motivere elevene blir resultatet best hvis elevene kommer inn i prosjektet tidligst mulig og f�r mulighet til � delta og p�virke emnevalg og arbeidsm�ter. I tillegg til disse to prosjektene er flere prosjekter presentert i Best Practice som forel� til konferansen. Prosjektene vil ogs� bli presentert p� CECAs hjemmesider. Her ligger det mange gode ideer til inspirasjon og evt etterf�lgelse. For utvikling av egne prosjekter vil det ogs� v�re mange ideer � hente ved � bruke den nevnte planen for utvikling av prosjekter og � dele sine erfaringer med planen med andre, og ikke minst gi tilbakemelding til forfatterne om sine erfaringer. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2012 |