  |
  |
|
||
|
|
|
Om gelatinisering og gyllenl�r Rapport fra 10th interim meeting av ICOM-CC leather and related materials working group, 29.-31.august 2012 |
 Deltakere til 10th interim meeting av ICOM-CC leather and related materials working group, 29.-31.august 2012 |
| Det trengs ulike testmetoder for � gi en n�yaktig tilstandsvurdering av gjenstanden og for � bestemme videre konserveringstiltak. Det gjelder spesielt for gjenstander
av skinn og relaterte materialer. Med hensyn til historiske gjenstander betyr det: metoder som gir trygge resultater med minimal pr�vetaking. Konservatorskolen i K�benhavn og Ren� Larsen har tidligere v�rt med � utvikle konserveringsrelaterte testmetoder p� mikroskopisk niv�. Dette inkluderer blant annet m�ling av krympingstemperatur og bestemmelse av kvaliteten til kollagenfibrene. Her menes deres fysiske stabilitet og hvor godt de holdes sammen. Krympingstemperaturen gjenspeiler temperatur- og fuktighetstoleransen – den hydrotermale stabiliteten. I Offenbach ble det presentert nye forskningsresultater p� omdanning av kollagen til gelatin. Dette kan oppst� i b�de pergament og l�r p� grunn av naturlig nedbryting, etter oppbevaring ved h�y relativ luftfuktighet og noen ganger, dessverre, etter konserveringstiltak basert p� vann og etanol. Ren� Larsen beskrev typiske nedbrytingsreaksjoner av pergament og l�r der kollagenet omdannes til gelatinaktige substanser som seinere l�ser seg i vann ved romtemperatur. Antakelig er det, bortsett fra pergament, hovedsakelig l�r som ble garvet med kondensert vegetabilsk garvestoff som kan nedbrytes p� den m�ten. De typiske nedbrytningsreaksjoner er synlige under mikroskopet. Alt i alt er det �tte reaksjonstrinn som er avhengige av hverandre, men det er mulig at en kollagenfiber viser flere reaksjoner samtidig. Det sier da mye om hvor kompleks nedbrytningsprosessen faktisk er. Opprinnelig tykke runde fibre blir flate og vris som et b�nd (minner om bomullsfibre under mikroskopet). I den videre nedbrytningsprosessen danner de bobler som ser ut som perler p� en snor. B�ndet begynner etter hvert � falle fra hverandre. Fragmentene ser ut som �sommerfugler� eller sm� firkanter med avrunde sider. Til slutt g�r alt i oppl�sning. Typisk for pergament er at gelatiniseringen starter i h�rfolikler eller p� kantene og fortsetter derfra, over tid, til midten. I andre tilfeller der skader ble tidligere behandlet med vannbasert lim, sprer gelatiniseringen seg fra de konserverte omr�der. Derfor minnet Kathleen M�hlen Akselson i andre presentasjonen fra Konservatorskolen om, hvor viktig det er � unders�ke den hydrotermale stabiliteten og utforming av fibrene f�r en bestemmer videre konserveringstiltak for kollagenbaserte materialer. Hun fortalte videre at det enn� ikke finnes nok forskningsresultater som tydeliggj�r hvorvidt det er forskjell i nedbryting etter hydrolyse eller etter oksidasjon. De fleste presentasjonene i Offenbach dreide seg om gyllenl�r, relaterte konserveringsprosjekter og den historiske verdien. Som Theo Sturge og Martine Posthuma de Boer fortalte, finnes det per i dag mange eksempler p� gyllenl�rstapeter fra Nederland og England som viser misfarginger etter tidligere konserveringstiltak. Disse konserveringsbehandlingene hadde ikke tatt hensyn til at det ikke dreier seg om rene skinngjenstander, men om en kombinasjon med s�lv, ferniss og malingslag. Olje og fett, som den gang ble p�f�rt, har trukket inn og f�rt til m�rke misfarginger, avskalling eller nedbryting av s�lvfolien og til dels klistrende overflater. Det er ikke mulig � fjerne oljen fullstendig fra gjenstanden uten � risikere varige skader p� materialet, men den kan, i noen tilfeller, reduseres. Da er det viktig � ikke bruke polare l�semidler, som vil l�se fernissen. Men m�rke misfarginger kan ogs� komme som resultat av h�y relativ luftfuktighet i oppbevaringsarealet og/ eller danning av s�lvsulfid p� s�lvfolien. C�line Bonnot-Diconne hadde unders�kt inventarlistene til tre av de mest ber�mte og rike palasser i Roma, Palazzo Ricci-Sacchetti, Villa Medici og Palazzo Farnese, datert mellom 1557 og 1644. Alle tre hadde representative funksjoner og derfor ble flere rom dekorert med gyllenl�rstapeter. � dekke til veggene med et s�pass verdifullt materiale skulle fremheve husvertens makt og rikdom. Ved flytting til nye residenser eller skifte av eierforholdet forteller inventarlistene at det ble tatt hensyn til � sikre kunstskatten og derfor � overf�re tapetene fortest mulig. Eksemplene fra Roma gj�r det lite sannsynlig at tapetene som ikke var p� moten ble kastet bort og st�tter teorien av gjenbruk av gyllenl�rstapeter som m�beltrekk p� stoler og kister. |
||||
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2012 |