  |
  |
|
||
|
|
|
Evaluering av publikums opplevelser av utstillingen �tzi – Iceman of the Alps ICEE i Berlin 2011 Under sesjonen Exchange of Ideas & Practices presenterte Carina Jaatinen, utstillingsleder ved Espoo Bymuseum, Finland erfaringene med en evaluerings-workshop med utgangspunkt i vandreutstillingen ”�tzi – The Iceman of the Alps”. Det var f�rste gang museet l�nte inn en internasjonal utstilling, som de viste i perioden september 2010 til februar 2011. Utgangspunktet for workshopen var at Espoo-museet var interessert i � utvikle et redskap for � lage mer publikumsorienterte utstillinger, basert p� informasjon om brukernes behov og erfaringer. De var p� jakt etter en m�te � skaffe seg denne typen informasjon, og valget falt p� ”Thinking Aloud-metoden”. Metoden ble opprinnelig utviklet for bruk s�rlig innen forbrukerforskning, og blir ogs� brukt innen kognitive l�ringsstudier. Fra 1990-tallet har metoden blitt brukt ogs� innen museumsfeltet, bl.a. av den kanadiske forskeren Colette Dufresne-Tass�. Metoden skal egne seg spesielt godt til � studere informasjon som blir lagret i korttidshukommelsen. I forbindelse med museumsbes�k vil metoden forhindre at testpersonene for eksempel har glemt hva de faktisk mente, slik det viser seg i metoder der en skal fylle ut et sp�rreskjema, eller at de svarer slik de tror den som sp�r �nsker de skal svare. Det er ogs� registrert at en gjerne vil framst� som mest mulig intelligent, og at en ikke vil innr�mme at det var ting som var vanskelige � forst� i utstillingen ved intervjumetoder. Museumsansatte i Finland ble invitert til � v�re med p� et praktisk fors�k i bruk av metoden, med utgangspunkt i �tzi-utstillingen. Kort fortalt g�r denne metoden ut p� at publikum bes om � tenke h�yt og samtale og fortelle om sine opplevelser mens de g�r gjennom utstillingen. Ca. 50 personer deltok i workshopen. Disse ble delt i 10 sm� grupper som hver fikk sin sekret�r som tok notater, og som registrerte hvilke reaksjoner som ble uttrykt underveis og tegnet ned bes�kernes rute gjennom utstillingen. Sekret�ren har ikke lov til � blande seg inn i samtalen med testpersonene. Deltakerne f�r snakke uten avbrytelser, og det finnes ikke noen faste sp�rsm�l p� forh�nd. Dette skal medf�re at utsagnene blir umiddelbare – deltakerne f�r ikke tid til � tolke eller forklare tankene, ettersom de snakker hele tiden mens de g�r rundt og opplever utstillingen. Sekret�ren gj�r sine notater p� et ark der utstillingsplanen/layouten er tegnet inn, og der gruppens rute gjennom utstillingen tegnes inn. P� arket er det ogs� laget en kolonne der pluss-kommentarer kunne notes, og en for minuskommentarer. Sekret�rene var ansatte p� Espoomuseet, og de hadde deltatt p� et instruksjonsm�te f�r workshop-dagen. De ti gruppene fikk tildelt roller de skulle representere: En gruppe fikk rollen som f�rstegangsbes�kere p� museet, tre grupper hadde rollen som familier og med spesiell interesse for tilgjengelighet, to grupper hadde rollen som de som arbeider med barnegrupper/l�rere som skal ta elevene med til utstillingen, fire grupper fikk rollen som interesserte i utstillingsteknologi og struktur. Gruppene fikk 45 minutter p� seg til � g� rundt i utstillingen. To workshop-koordinatorer sirkulerte rundt i lokalet og observerte hvordan gruppene beveget seg rundt i utstillingene, og det ble rapportert om en livlig stemning der alle tok sine oppgaver seri�st og deltok aktivt. Etterp� leverte sekret�rene arkene sine til koordinatorene. Alle gruppene ble ogs� bedt om kort � redegj�re for hva de syntes var det beste ved utstillingen, og en ting som ikke var s� bra. P� et ark der utstillingsplanen var inntegnet plasserte en plusstegn p� de stedene som alle gruppene rapporterte at de likte godt, og minustegn p� elementer som ble vurdert som mindre gode. Det var interessant � se at minusene og plussene var ganske sammenfallende, og samlet seg spesielt p� to steder: minusene i starten av utstillingen, og plussene p� gjenstandsmontre og ber�ringsskjermer midt i utstillingen. Det at deltakerne i evalueringsfors�ket alle var museumsarbeidere ble ikke ansett for � ha s� stor betydning for resultatet. Profesjonelle museumsarbeidere opplever p� samme m�ten som ”vanlige” bes�kere glede, irritasjon osv. p� turen rundt i utstillingen, og analysen kommer gjerne etterp�. Workshop-deltakerne fant evalueringsmetoden interessant. Sammenstillingen av resultatene fra de enkelte gruppene og deres rute gjennom utstillingen ga nyttig og praktisk informasjon om publikums opplevelse av sterke og svake sider ved utstillingen. Det ble understreket at ”Thinking Aloud” metoden ikke gir svar p� alt en vil vite noe om, og at det beste er � bruke den i kombinasjon med andre metoder. Espoo-museet vil trolig fortsette med � bruke denne evalueringsmetoden ogs� i framtida. For min egen del var det kanskje presentasjonen av vandreutstillingen som finnes p� markedet som var mest interessant, samt � bli kjent med museumskolleger og utstillingsprodusenter fra ulike land. Det finnes mye interessant, b�de innen kunst, naturvitenskap og kulturhistorie. Kostnadene i forbindelse med leie varierer selvsagt, men gjennomg�ende er de mest interessante utstillingene gjerne i overkant dyre for et middels norsk museum. Det synes ikke � v�re velfungerende nettverk for utveksling av utstillinger i noen land, men det synes som at det � lage utstillinger sammen med andre ikke er uvanlig, bl.a. for � fordele kostnadene ved utstillingsproduksjonen. Min f�rstegangs deltakelse p� et ICEE-m�te frister til gjentakelse. Ogs� arrangementmessig gikk konferansen greit for seg i egnete lokaler, og med godt forberedte innledere og et variert og interessant program. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2011 |