![]() ![]() |
![]() ![]() |
![]() |
||
![]() |
![]() |
En pedagogisk retning vokser frem ICLM i Chiavarella 2011 Byen var rik p� historie og arkitektur og ikke minst hadde det utviklet seg en tradisjon med sterke, selvstendige kvinner, en tradisjon som fortsatt finnes. Dette hadde sin bakgrunn i tobakksfabrikken som hadde startet opp allerede i 1795. P� det meste hadde fabrikken, som enn� finnes, omkring 600 ansatte, de fleste kvinner, som tjente egne penger og dermed fikk en sterk og selvstendig stilling. Maria Montessoris far var en slags inspekt�r p� fabrikken, mens moren som var fra en "nobel" familie, ikke arbeidet utenfor hjemmet. I dette milj�et og som enebarn, tilbragte Maria sine tidligste �r frem til familien p� grunn av farens arbeid, flyttet til Roma da hun var 12 �r. I Roma fikk hun muligheten ogs� til h�yere akademisk utdannelse. Til � begynne med var den eneste muligheten �pen for kvinner en l�rerutdannelse. Men etter hvert dreiet hennes interesser seg mot naturvitenskap, og hun kom inn p� medisinstudiet. Hun ble uteksaminert i 1894 som en av Italias f�rste kvinnelige leger, if�lge museet, som dermed korrigerte kilder som utroper henne til den aller f�rste. Under arbeid i sin f�rste stilling som lege ved den psykiatriske klinikken ved universitetet fikk hun kontakt med utviklingshemmede barn. Hun reagerte over hvor understimulert de var, og var overbevist om at dette ogs� var �rsaken til barnas utagerende oppf�rsel. Med tilrettelagt undervisning var hun sikker p� at ogs� disse barna kunne l�re mye. Da hun kort etter ble leder for en statlig undervisningsanstalt for psykisk utviklingshemmede, fikk hun anledning til � pr�ve ut sine ideer, og ble meget positivt overrasket. Med hennes fremgangsm�te lyktes hun med � l�re et flertall av de utviklingshemmede barna � lese og skrive s� godt at hun lot dem delta i opptakspr�vene for en skole for normalt utviklede barn. De utvilklingshemmede barna klarte pr�vene, og Montessories reaksjon ble � finne en forklaring p� hvorfor de normale barna l� p� et s� lavt niv� at de kunne sidestilles med de tilbakest�ende barna i intelligenstestene. I 1907, etter studier ogs� i psykologi, ble hun leder for et daghjem, San Lorenzo, for normalt utviklede barn i Romas slumstr�k. Her kunne hun teste sine teorier, og utvikle sine metoder. Hun fant viktige og ukjente fakta om barns adferd. Barn har en indre drivkraft for � utforske verden omkring seg og for � l�re. Det som i dag kalles Montessoripedagogikk bygger s�ledes p� hennes egne iakttagelser og forskning som hun fortsatte med gjennom alle �r. Grunnprinsippene i hennes pedagogikk er � gi barna trygghet, gj�re dem delaktige og oppmuntre dem til selvstendighet. B�de i barnehagen og i skolene som etter hvert tok opp hennes pedagogikk m�ter barna et n�ye forberedt milj� med materiell som skal stimulere sansene og som bygger p� hjernens mest effektive m�te � tilegne seg kunnskap p�. L�rerne skal ikke fortelle alt, men inspirere og veilede barna til selv � utforske tingene videre. Det er en individuell undervisning hvor barna f�r arbeide uforstyrret. Montessoris metode var helt ny i forhold til hva man mente den gang. Hun oppfant en ny pedagogisk fremgangsm�te, et resultat av hennes omfattende vitenskapelige forskning. Metoden verdsetter h�yt barns sensorielle opplevelse og vekten av et stimulerende og strukturert milj�. Det legges ogs� opp til at barna skal bruke hverandre, samarbeide, i sin barnehave eller skolehverdag. Ikke minst gjennom hennes mange b�ker og en utstrakt reise- og foredragsvirksomhet ble Montessories pedagogiske metode spredd til en rekke land b�de i og utenfor Europa. Etter hvert utviklet det seg ikke bare barnehaver som arbeidet etter hennes metode, men ogs� Montessorie barne- og ungdomsskoler. Hun var imot fascismen, og da hun i 1939 var invitert til India for � forelese, benyttet hun anledningen til � bli der sammen med sin s�nn helt frem til 1947. India er derfor, ikke uventet, et av de land hvor Montessoriepedagogikken er meget utbredt. Ogs� i Norge finnes en rekke institusjoner, fra barnehaver til barne- og ungdomsskoler som arbeider etter Montessories pedagogiske metode. Tre ganger har hun v�rt nominert som kandidat til Nobels fredspris. Hun hevdet at for � oppn� fred m�tte man begynne med barna. Og hun skal ha v�rt den f�rste kvinne som ble avbildet p� italienske mynter og pengesedler. Hun d�r i Amsterdam i 1952 i en alder av 82 �r, men hennes pedagogiske metode lever videre. Museet i det hus hun ble f�dt, har ikke gjort fors�k p� � rekonstruere milj�er, men har en utstilling som i tekst og bilder gir glimt fra hennes liv og hennes vitenskapelige virksomhet. Museets bibliotek er delt i to avdelinger, fors�vidt noe som er vanlig i litter�re museer, med en avdeling for Montessories egne skrifter hvor hun utdyper sine tanker og sin metode. Den andre avdelingen best�r av litteratur fra andre forfattere om pedagogikk, barnepsykologi etc. Her kan interesserte studere emner som barndom, utdannelse og l�ring, enten i biblioteket eller ved hjeml�n av b�kene. Museet fungerer ogs� som et studiesenter, delvis i samarbeid med offentlige instanser, hvor Montessories metode st�r sentralt. Det organiseres bl.a. kurs for l�rere og annet hvert �r avholdes en kongress her. Den siste tok opp design, forst�tt p� en ny m�te. |
▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2011 |