  |
  |
|
||
|
|
|
Faglige vurderinger og utfordringer knyttet til etableringen av det nye ”Memorial Museum” ved Ground Zero, New York City INTERCOM i K�benhavn 2011 N�r det n� jobbes p� spreng med � f� et minnemuseum (”Memorial Museum”) p� plass, tar man utgangspunktet i f�lelser til menneskene som ble direkte ber�rt av katastrofen. M�let er � lage et sted av ”stabilitet og kontinuitet” der man kan f� informasjon, v�re trist og gr�te. Men m�let er ogs� � dekke mer enn det individuelle behovet av enkeltindivider, familier og innbyggere i NYC. Her vil Hennes�s og hans team g� inn p� sp�rsm�let om hva terrorhandlingen betydde for USA og dets forhold til resten av verden. USA er fortsatt i krig med flere land og m� tilsvarende forholde seg regelmessig til tap av liv av amerikanske og andre lands soldater. Denne vinklingen opplever Hennes som kontroversiell: De fleste amerikanere synes � mene at enkeltindivider burde v�re hovedfokus, ikke USA som en nasjon i krig. Viktige sp�rsm�l i arbeidet fremover er � vurdere hvordan et museum kan bidra til � sette konkrete hendelser i en st�rre sammenheng av historie og historier, slik at bes�kende forst�r helheten og samtidig kjenner seg igjen i den. Strategien s� langt legger opp til en todeling av museumsarealet for � im�tekomme begge m�lsetninger. For det f�rste �nsker man � sette et punktum for prosessen med 09/11, minne de d�de og tillate og im�tekomme tristhet og sorg slik at de ber�rte kan komme videre i livene sine. For det andre �nsker man � vise til lignende terrorhandlinger p� andre steder i verden og generelle forandringer p� verdensbasis etter 9/11 samt USA sin rolle i disse. Derved h�per man � skape likhet p� tvers av landsgrenser og konkrete hendelser for � vekke medf�lelse blant mennesker uavhengig av nasjonalitet eller religion. Selv om Hennes� opplever den andre delen som mer kontroversiel, anser han den f�rste som mer krevende. Museet har gjort seg mange tanker hvordan utstillingen kan v�re personlig uten � v�re traumatiserende. Skal man for eks. inkludere beretninger om hvordan New Yorks innbyggere som ikke har mistet noen i terrrorangrepet, har opplevd dagen? Hvordan kan man gjengi alle de plakatene der man lette etter folk som d�de? Hvordan b�r man bruke fotografier og portretter av de n�rmere 3 000 mennesker som d�de? Hvordan skal man h�ndtere et s� stort antall enkelthistorier som krever en sensibel og individuell kontakt med den ber�rte familien som har bidratt med materialet? Det er lett � idealisere dagene etter terrorangrepet, sammenh�righeten og den felles sorgen som f�rte mennesker sammen, blant annet ved � vise bilder av alle lysene som ble tent og alle gaver og minner som ble lagt ned ved Ground Zero. Men de museumsansatte minner ogs� om at det ikke bare var en f�lelse av felleskap som preget dagene, men at det fantes tydelige forskjeller og uenigheter. Dette er noe som mange i befolkningen synes � ha glemt i etterkant, bevisst eller ubevisst. Tilsvarende pr�ver de utstillingsansvarlige � v�re forsiktig med bruk av narrativer som ofte er for subjektive og derfor uegnet for � vise til en overordnet retning. Hennes� mener selv at museer er solide faginstitusjoner som er i stand til � h�ndtere vanskelige tema, samtidig som han mener at de ikke den ideelle plassen. Han er overbevist om at det er mer viktig � bruke museene for � skape stabilitet, balanse og grunnleggende felles narrativer. Museer skal hjelpe mennesker og samfunnet til � se helheten, � plassere egne opplevelser i den – og derved � komme seg videre. Det ”Memorial Museum” bygges slik at hovedetasjen befinner seg 22 meter under overflaten. Museet har en omfattende samling av gjenstander etter terrorangrepet. Ved siden av bilder og fotografier, minnebrev eller gjenstander fra byr�ene i t�rnene, finnes det ogs� store gjenstander som biler som ble �delagt da t�rnene raste sammen, vegger eller andre bygningsdeler fra begge t�rn. Det regnes med fire millioner bes�kende hvert �r. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2011 |