  |
  |
|
||
|
|
|
Kan informasjonen i museenes samlinger formidles samlet? CIDOC i Sibiu 2011 Mange av fordragene hadde de sedvanlige temaene: v�rt museum og v�re dokumentasjonssystemer. Men det var ogs� en del problematiserende foredrag. Blant annet hold Irina Oberlander-T�rnoveanu fra Romania et interessant foredrag med tittelen Who owns museum information? Hun spurte retorisk om med hvilken rett museene sitter p� sine data. Hun poengterte det paradoksale i at mens sv�rt mange museer er uvillige til � publisere bilder og referanseinformasjon om gjenstander p� nettet og tar h�ye priser for � fotografere lovlig, s� finnes det likevel en utrolig mengde av informasjon om det samme materialet i alle slags sosiale medier. Den restriktive holdningen har dermed egentlig den effekten at bildematerialet som er tilgjengelig p� nettet bare holder en lavere kvalitet enn �nskelig og at museene egentlig bare oppn�r � bli lite synlige p� nettet. Irina Oberlander-T�rnoveanu har arbeidet med museumsdokumentasjon i over 20 �r. Det var derfor interessant � f� h�re hvordan den relativt unge finnen Ari H�yrinen diskuterte det samme fenomenet sett fra utsiden av museene i sitt foredrag Google – World's Largest Online Museum? Knowledge Management in Museums in the Age of Networks. Han p�pekte som andre har gjort f�r ham, at mange museer er lite synlige p� nettet. Han mente at museenes egne data var for magre og at det var blogger, sosiale medier og dugnadstiltak som Wikipedia som ga best informasjon om museenes gjenstandssamlinger og kulturarv generelt. Han mente at det var slike kollektive tiltak som er fremtiden. Han hadde i tillegg en fascinerende tanke om at informasjonen kunne bindes sammen ved � bruke bilder av gjenstandene som unik indeks. Akkurat det stiller jeg meg litt tvilende til siden mange gjenstander kan v�re sv�rt like. Fra Ari H�yrinens ”crowd sourcing” er det et tematisk kort skritt til Europeana som i f�lge egne strategidokumenter tar m�l av seg til � ”Develop [the] Europeana service into a common European Information Space (ESI) with easiest possible access to content by providing high quality description persistent links, clear rights labeling, persistent links to objects so that content remains retrievable over time “(Europeana Content Development Strategy 2025 Document). Monika Hagedorn-Saupe fra Tyskland holdt som vanlig et deskriptivt foredrag om felles tilgang til europeiske museumssamlinger. I �r var tittelen Europeana and national digital libraries 2011. Foredraget var en generell introduksjon til utviklingen i Europeana. Men det var et punkt som er verd � nevne spesielt. Hun refererte til en online sp�rreunders�kelse gjort i 2011 (IRN research, UK) av bruken av Europeana. I foredraget refererte hun til en oversikt over respondentenes vurdering av Europeana med hensyn p� blant annet Search facilities?, Usefulness of content?, Trustfulness of content? i forhold til hovedkonkurrentene (rating against main competitor). Fascinerende nok scoret Europeana d�rligst p� Search facilities. Bare 25% syntes Europeana var bedre, mens 38% synes Europeana var d�rligere. N�r det gjaldt p�litelighet og brukbarhet var bildet motsatt. Bare 11% syntes innholdet var mindre brukbart, mens over 40% syntes det var bedre. For p�litelighet var det bare 2% som syntes det var d�rligere, mens hele 62% syntes den var bedre. Om man skal oppsummere s� gir unders�kelsen et inntrykk av at Europeana har ganske d�rlige s�kemuligheter, mens innholdet oppleves som sv�rt godt og p�litelig. Dette skyldes vel at brukerne vet at dataene kommer direkte fra museer og andre respekterte kulturminneinstitusjoner. Jeg vet ikke hvorfor Europeana som s�keindeks oppleves som d�rligere eller i hvert fall ikke bedre enn Google (main competitor). Det er noe � tenke over. Dersom en ikke klarer � endre en slik konklusjon, er det jo liten vits � bygge en kostbar felles s�keindeks. Det vil v�re mye billigere for EU om europeiske kulturinstitusjoner inngikk en felles spesialavtale med Google om � lage et ”Google European Culture” etter mal fra Google Books. Men jeg innser at det neppe vil v�r politisk mulig. Da betaversjon av europeana.eu ble lansert i 2008, ble den jo raskt lansert av EUs politikere som ”det europeiske svar p� Google”. Det hverken var den da eller har den blitt senere. Personlig liker jeg tanken bak Europeana. Men jeg er bekymret over at en overselger mulighetene som ligger i tjenesten slik den er i dag. Det er et langt skritt fra dagens Europeana til et h�ykvalitets ”common European Information Space” slik det beskrives i Europeanas strategiske dokumenter. En slik tjeneste forutsetter blant annet at det blir ryddet kraftig i metadataene og at en faktisk tar i bruk den nye datamodellen (Europeana Data Model, EDM). Bare p� denne m�ten kan en f� bedre svar p� ”hva, hvem, hvor og n�r” enn hva et hvilket som helst friteksts�k kan gi. P� CIDOC-konferansen holdt jeg et foredrag om denne problematikken p� vegne av en gruppe av kolleger fra Finland, Hellas, Nederland, Norge og Sverige med lang erfaring i digital museumsdokumentasjon. Foredrag hadde tittelen Some aspects of CultureCloud & The European Cultural Heritage Information Space og var basert p� en analyse gjort i forbindelse med en s�knad om et EU-prosjekt v�ren 2011. Om en leser de strategiske dokumentene til Europeana ser en at Europeana �nsker � dreie fokus mer mot kvalitet og ikke s� mye p� kvantitet: ”A move away from numbers (quantity) to quality will be part of the strategy for the next 5 years (to 2015): The quality of the metadata […] Its persistency and usefulness for the user; this is the primary driver in development of the collections accessible via Europeana” (The Europeana Content Development Strategy 2025 Document) For � f� til dette mener vi at det er n�dvendig � rydde opp i metadataene levert til Europeana slik at en i st�rst mulig grad kan identifisere steder, personer, gjenstander, (sentrale) kulturelle hendelser og typer/term. Med dette menes at for eksempel Grete Prytz Korsmo og Grete Prytz Kittelsen skal vise til samme person alts� kunne finne ut at to ulike navn referer til samme person. Tilsvarende m� en velge riktig n�r det er flere ting eller personer som har samme navn. Det er for eksempel minst 12 ulike Gaustad-g�rder i Norge. Dette kan synes trivielt men er helt n�dvendig for � kunne lenke databaser p� en meningsfull m�te. Alle som har jobbet med museumsdata er s�rgelig klar over hvilken mangel p� orden det er i museumskataloger og museumsdatabaser. Det blir �penbart ikke mer orden av � samle museumsdata p� et nasjonalt (digitalt museum) enn si p� et europisk niv�. Det er klart at Europeana aldri vil kunne rydde opp i dette sentralt. Selv i Norge vil det neppe v�re overkommelig � rydde og systematisere alle museumsdata sentralt. Den eneste mulige l�sningen p� problemet er � s�rge for at ryddingen og systematiseringen av museumsdataene blir gjort der kjennskapet og forst�elsen for materialets egenart er st�rst, nemlig lokalt ved den enkelte samlingsenhet. Dataene kan da bli overf�rt ferdig ryddet til for eksempel Europeana eller Digitalt museum i Norge. Det er ikke urimelig � hevde at det er lettere sagt enn gjort fordi de enkelte museene ikke har verkt�y til dette arbeidet, og at det er et nasjonalt ansvar � utarbeide autoritetsregistre for personer, steder og s� videre. Det siste er jeg enig i. Men vanligvis tar jo slike registre bare med de viktigste personene og stedene ut fra kapasitetsproblemer. Derfor m� et sentralt oppbygd register st�tte seg p� lokale milj�er for � f� best mulig dekning. Det kan gj�res ved at alle museene f�r tilgang til verkt�y der de kan bygge opp sine egne lokale autoritetsregistre og koble dem mot andre slike registre. P� den m�ten kan en nedenfra og opp konstruere for eksempel person-autoritetsregistre som dekker alt fra lokale bygdebaser til internasjonale oversikter som VIAF (The Virtual International Authority File) eller ULAN (Union List of Artist Names). Vi mener at uten en konstruksjon av slike omfattende autoritetsregistre for personer, steder og s� videre vil Europeana aldri n� sine m�l. Jeg vil faktisk si det s� sterkt at dersom en ikke kan identifisere personer og steder er mye av grunnlaget for det s�kalte ”semantic web” borte. Et tiltak som prosjektet ”Kultur og naturreise” vil heller neppe f� noe s�rlig luft under vingene uten ryddige data. Som vi vet er det meste av dataene i museene inklusive fotografier ikke stedfestet p� en skikkelig m�te. I analysen skisserte vi hvordan et slikt system for en stor del kan lages ved hjelp av eksisterende teknologi. Fra tilbakemeldingene jeg har f�tt siden, har jeg inntrykk av at foredraget ga tilh�rerne en del � tenke over. P� sesjonen fikk fordraget en god mottakelse og det ble en del diskusjon rundt problemet med rydding og normalisering av data. N� har jeg jobbet med dokumentasjonssystemer i museer og andre kulturminneinstitusjoner siden 1990. Rydding i rotete data er det et stort behov for over alt b�de i lokale museer og ikke minst ved universitetsinstitusjonene. Men selv om folk ser behovet og problemene som rotete data gir, s� er det dessverre vanskelig � f� noe s�rlig ressurser til � gjennomf�re ryddejobben. Dels mener vel politikerne at institusjonene skulle kunne ha beskikket sitt hus med de bevilgningene de allerede har f�tt, dels skaper ikke rydding i gamle synder de store overskriftene av typen ”Ny teknologi inn i kulturvernet (Fortidsvern 3/2011)”. Derfor er det desto viktigere at vi klarer � f� etablert effektive og distribuerte l�sninger for � koble informasjon om samlingene v�re til felles autoritetsregistre. F�rst da kan vi virkelig formidle all den informasjonen vi har i samlingene v�re. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2011 |