  |
  |
|
||
|
|
|
Frem fra magasinet MPR i Brno 2011 The best of Store deler av konferansen fant sted i Moravian Gallery. Som Tsjekkias nest st�rste museum, har Moravian Gallery omfattende samlinger. Denne h�sten markerte museet sitt 50-�rs jubileum. I den forbindelse ble det laget en jubileumsutstilling med tittelen ”The best of”. Tanken var � vise bredden i museets samling ved hjelp av et kuratorisk eksperiment. Eksperimentet bestod i at det ble inng�tt et samarbeid med ti personer fra Brno som skulle bidra ved � plukke ut sine favoritter fra samlingen. Med unntak av en person hadde ingen av disse menneskene museumsfaglig bakgrunn. For � �ke attraktiviteten ble det plukket ut to personer med ”kjendisfaktor”, en tv-vertinne og byens borgermester. De �vrige �tte var mindre kjent, blant annet en arkitekt, en kelner, en fris�r og en kunsthistoriker. Utstillingen ble kuratert av museets erfarne konservator, og en designer ble brukt for � l�fte det visuelle uttrykket. Forventinger til attraksjon Som profesjonelle samlere sitter v�re museer p� store og innholdsrike samlinger. Gjenstander tas fram og vises i utstillinger av ulike slag. Avhengig av faktorer som tema, tidspunkt, vinkling og ettersp�rsel ligger det en del utfordringer rundt attraksjonskraften ved disse utstillingene. Hvilke forventninger skapes til v�re utstillinger? Hvilke forventninger har museet selv og hvilke forventninger skaper vi blant publikum? Ikke sjelden oppst�r det et gap mellom museets egne forventninger og publikums interesse. Utstillinger produseres med den beste hensikt, men en vanlig svakhet er at den produseres ut fra kurators egne tanker om hva som skal til for � lage en god utstilling og ikke ut fra hva publikum egentlig �nsker � se. Gjennom � engasjere utenforst�ende personer har Moravian Gallery gjort et fors�k p� � n�rme seg publikum, men attraksjonskraften uteble allikevel. Dette var ikke nok. Det er sv�rt vanskelig � lage en publikumsvinner n�r det er museet og gjenstandene i seg selv som st�r i fokus, og disse blir langt viktigere enn � ta opp et spesifikt tema med publikumsappell. P� tross av fordeler som sentral beliggenhet, h�y kjennskap blant befolkningen og gode �pningstider uteble bes�ket p� ”The best of”. Den bes�ksutl�sende attraksjonen manglet. Sv�rt f� mennesker hadde interesse av � se hva borgermesteren eller den lokale tv-vertinnen hadde funnet fram fra museets magasin. Det var et godt fors�k, men det manglet noe mer for � generere bes�k, som aktualitet og publikumsfokus. Blockbuster eller pausefisk? Noen utstillinger har st�rre attraksjonskraft enn andre og genererer godt bes�k. Utstillinger med mindre attraksjonskraft er gjerne noe man snubler over n�r man bes�ker attraksjonen. Disse utstilingene har liten appell i seg selv. De trenger derfor en attraksjon � st�tte seg til for at publikum skal finne dem og bruke tid p� dem. Problemet oppst�r n�r museet kun viser utstillinger med lav publikumsappell eller s�kalt pausefisk. Da uteblir bes�ket. Publikumsvinnerne kommer ikke av seg selv. De er gjerne et resultat av at man �pner opp og lytter til publikums �nsker og behov. Disse utstillingene har h�y aktualitet og er bevisst spisset mot spesifikke m�lgrupper helt fra id�stadiet. Sjansene for � lykkes �ker om ideen er godt gjennomarbeidet og testet i forkant. De aller st�rste pulikumssuksessene, de s�kalte ”blockbusterne”, er ofte kostbare utstillinger som fordrer at museet er villig til � satse. Man kan ogs� leie inn eksterne utstillinger som man vet har fungert andre steder. Store kunstutstillinger med kjente kunstverk er eksempler p� dette. Det er mulig � gj�re noen grep for � �ke attraksjonskraften ved en utstilling. Dette forutsetter at markedsf�ringstanken er med helt fra id�stadiet og f�lger prosessen tett underveis. Kjendisfors�ket, flott design og vakre gjenstander i ”The best of” var ikke nok alene til � l�fte attraktiviteten for denne utstillingen. Museet hadde heller ingen tilleggsutstilling med publikumsappell – dermed uteble det totale bes�ket. M�lgruppetanken Det snakkes mye om m�lgrupper. En vanlig feil er at man fors�ker � favne bredt, at museet �nsker � n� ”alle”. Erfaringer viser at ved � spisse budskapet mot en spesifikk m�lgruppe n�r man i praksis flere personer. T�r vi � spisse utstillinger og budskap nok? Hva skjedde med ”The best of”? Hvem var denne utstillingen laget for? Her virker det som om m�lgrupper ikke har v�rt et tema f�r det endelige innsalget. Fritidsmarkedet Museene befinner seg i fritidsmarkedet, som kanskje er det markedet med st�rst konkurranse. Dette gjelder s�rlig i de st�rre byene, der det finnes et hav av fritidsmuligheter. Hva gj�r en person til en kulturkonsument? Hva skal til for at vedkommende skal velge � bruke sin tid p� et museum? Museene konkurrerer ikke n�dvendigvis med hverandre, men med et marked der pengesterke markedskrefter har interesser og kommersiell drift r�der. Publikums lojalitet Publikum er lojalt, men i det store fritidsmarkedet uteblir de dersom ikke forutsetningene er til stede for bes�k. De vil ha noe igjen for � bruke sin tid p� museet. Budskap, aktualitet, lanseringstidspunkt og m�lgruppetanke er viktige faktorer for � lykkes. Fungerer ikke disse faktorene sammen, er det bare � sv�mme videre i bollen med pausefisk. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2011 |