Mette Møller Mork, Oslo Museum

Frem fra magasinet

MPR i Brno 2011


ICOM – MPR holdt i september 2011 en vellykket og innholdsrik konferanse i Brno, Tsjekkia. Konferansens tema var suksesskriterier, og foredragsholdere fra flere fagområder var invitert til å snakke om temaet. Det ble også gjennomført en workshop i utstillingen ”The best of” ved Moravian Gallery. Denne utstillingen eksemplifiserer en type utstilling der hensikten er å vise fram museets samlinger.

The best of
Store deler av konferansen fant sted i Moravian Gallery. Som Tsjekkias nest største museum, har Moravian Gallery omfattende samlinger. Denne høsten markerte museet sitt 50-års jubileum. I den forbindelse ble det laget en jubileumsutstilling med tittelen ”The best of”. Tanken var å vise bredden i museets samling ved hjelp av et kuratorisk eksperiment. Eksperimentet bestod i at det ble inngått et samarbeid med ti personer fra Brno som skulle bidra ved å plukke ut sine favoritter fra samlingen. Med unntak av en person hadde ingen av disse menneskene museumsfaglig bakgrunn. For å øke attraktiviteten ble det plukket ut to personer med ”kjendisfaktor”, en tv-vertinne og byens borgermester. De øvrige åtte var mindre kjent, blant annet en arkitekt, en kelner, en frisør og en kunsthistoriker. Utstillingen ble kuratert av museets erfarne konservator, og en designer ble brukt for å løfte det visuelle uttrykket.

Forventinger til attraksjon
Som profesjonelle samlere sitter våre museer på store og innholdsrike samlinger. Gjenstander tas fram og vises i utstillinger av ulike slag. Avhengig av faktorer som tema, tidspunkt, vinkling og etterspørsel ligger det en del utfordringer rundt attraksjonskraften ved disse utstillingene.

Hvilke forventninger skapes til våre utstillinger? Hvilke forventninger har museet selv og hvilke forventninger skaper vi blant publikum? Ikke sjelden oppstår det et gap mellom museets egne forventninger og publikums interesse.

Utstillinger produseres med den beste hensikt, men en vanlig svakhet er at den produseres ut fra kurators egne tanker om hva som skal til for å lage en god utstilling og ikke ut fra hva publikum egentlig ønsker å se. Gjennom å engasjere utenforstående personer har Moravian Gallery gjort et forsøk på å nærme seg publikum, men attraksjonskraften uteble allikevel. Dette var ikke nok.

Det er svært vanskelig å lage en publikumsvinner når det er museet og gjenstandene i seg selv som står i fokus, og disse blir langt viktigere enn å ta opp et spesifikt tema med publikumsappell. På tross av fordeler som sentral beliggenhet, høy kjennskap blant befolkningen og gode åpningstider uteble besøket på ”The best of”. Den besøksutløsende attraksjonen manglet. Svært få mennesker hadde interesse av å se hva borgermesteren eller den lokale tv-vertinnen hadde funnet fram fra museets magasin. Det var et godt forsøk, men det manglet noe mer for å generere besøk, som aktualitet og publikumsfokus.

Blockbuster eller pausefisk?
Noen utstillinger har større attraksjonskraft enn andre og genererer godt besøk. Utstillinger med mindre attraksjonskraft er gjerne noe man snubler over når man besøker attraksjonen. Disse utstilingene har liten appell i seg selv. De trenger derfor en attraksjon å støtte seg til for at publikum skal finne dem og bruke tid på dem. Problemet oppstår når museet kun viser utstillinger med lav publikumsappell eller såkalt pausefisk. Da uteblir besøket.

Publikumsvinnerne kommer ikke av seg selv. De er gjerne et resultat av at man åpner opp og lytter til publikums ønsker og behov. Disse utstillingene har høy aktualitet og er bevisst spisset mot spesifikke målgrupper helt fra idéstadiet. Sjansene for å lykkes øker om ideen er godt gjennomarbeidet og testet i forkant.

De aller største pulikumssuksessene, de såkalte ”blockbusterne”, er ofte kostbare utstillinger som fordrer at museet er villig til å satse. Man kan også leie inn eksterne utstillinger som man vet har fungert andre steder. Store kunstutstillinger med kjente kunstverk er eksempler på dette.

Det er mulig å gjøre noen grep for å øke attraksjonskraften ved en utstilling. Dette forutsetter at markedsføringstanken er med helt fra idéstadiet og følger prosessen tett underveis.
Kjendisforsøket, flott design og vakre gjenstander i ”The best of” var ikke nok alene til å løfte attraktiviteten for denne utstillingen. Museet hadde heller ingen tilleggsutstilling med publikumsappell – dermed uteble det totale besøket.

Målgruppetanken
Det snakkes mye om målgrupper. En vanlig feil er at man forsøker å favne bredt, at museet ønsker å nå ”alle”. Erfaringer viser at ved å spisse budskapet mot en spesifikk målgruppe når man i praksis flere personer. Tør vi å spisse utstillinger og budskap nok? Hva skjedde med ”The best of”? Hvem var denne utstillingen laget for? Her virker det som om målgrupper ikke har vært et tema før det endelige innsalget.

Fritidsmarkedet
Museene befinner seg i fritidsmarkedet, som kanskje er det markedet med størst konkurranse. Dette gjelder særlig i de større byene, der det finnes et hav av fritidsmuligheter. Hva gjør en person til en kulturkonsument? Hva skal til for at vedkommende skal velge å bruke sin tid på et museum? Museene konkurrerer ikke nødvendigvis med hverandre, men med et marked der pengesterke markedskrefter har interesser og kommersiell drift råder.

Publikums lojalitet
Publikum er lojalt, men i det store fritidsmarkedet uteblir de dersom ikke forutsetningene er til stede for besøk. De vil ha noe igjen for å bruke sin tid på museet. Budskap, aktualitet, lanseringstidspunkt og målgruppetanke er viktige faktorer for å lykkes. Fungerer ikke disse faktorene sammen, er det bare å svømme videre i bollen med pausefisk.

 
  til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2011