  |
  |
|
||
|
|
|
Steder og grenser: teori m�ter praksis p� ICOM-konferanse ICME i Banz 2011 Fornorskning i Nord-Troms Jeg presenterte et undervisningsopplegg som heter ”Hvem skyter?”. Gjennom museets samling, bilder fra Troms� museums ”Sapmi” utstilling, en kortfilm og en ”skilt-skytter-rap” fortelles en kjappversjon av norsk-samisk historie og fornorskingspolitikk. Frem til 1950 ser bildet ut til � v�re etnisk ukomplisert. S� brenner Nord-Troms og Finnmark. Ved hjelp av en forklarende installasjon fra Troms� museum, blir vi kjent med Kv�nangen i Nord-Troms, som i 1930 teller 44% samer, 39% norske og 17% kv�nske innbyggere. I 1950 har landskapet endret seg. Bygda har vokst fra 1973 til 2509 personer. Av disse oppgir 5 personer at de er samer, mens to personer hevder � v�re kvener. Resten er n� blitt norske. Hva har skjedd? Grenser p� vandring Det er to grunner til at jeg mener dette er en viktig historie. S� viktig at den b�r fortelles, ikke bare til skoleungdom i Oslo, men viktig nok til � reise p� konferanse for � fortelle om et undervisningsopplegg. For det f�rste; grenser flytter p� seg. Det betyr at alle disse kategoriene, merkelappene som noen gang kan f�les s� trange, de er bare ideer. De er virkelige fordi vi tror p� dem. I morgen kan de ha endret seg. Men de blir ikke n�dvendigvis borte av den grunn. Som bringer meg til ”for det andre”; det at grenser flytter p� seg, og endrer seg til det ugjenkjennelige, det betyr ikke at grensene blir borte. Undervisningsopplegget avslutter med bilder fra 1990-tallet. Spr�kloven kommer inn og erkl�rer samiske kjerneomr�der. Disse skal ha samisk spr�k, og tospr�klige veiskilt. De tospr�klige veiskiltene blir sterke symboler p� det som n� oppleves som et statlig press for � bli samisk. Etter generasjoner med fornorskningspress har folk langs kysten forlatt sin etniske bakgrunn, for � bli en del av det norske felleskap. Ingen ukomplisert prosess. S� skal man plutselig v�re same? Veiskiltene ble angrepet, med hagle og rifle, og diverse maling. Grensene mellom ”det norske” og ”det samiske” har alts� flyttet p� seg, men de er fortsatt h�yst relevante. I februar i �r s� vi samiske veiskilt i Bod� tagget ned med spraymaling. De ble ikke beskutt, da etnisk aggresjon i 2011 har funnet sitt forum i webavisenes kommentarfelter. Konkrete grenser – konkret innsikt. Midtveis i konferansen var det ekskursjonsdag, Vi reiste vi rundt i et omr�de preget av grensene mellom det n�v�rende Tyskland og Tsjekkia, mellom forskjellige tyske regioner og til slutt, mellom det forhenv�rende �st- og Vest-Tyskland. Landsbyen M�dlareuth var med sine 50 innbyggere delt p� midten, langs en elv som i dag markerer grensen mellom de tyske regionene Th�ringen og Bayern. Under den kalde krigen ble grensen bygget ut flere meter i hver retning, med piggtr�d, minelagte gjerder og betongmur. Beboerne kunne se sine naboer p� den andre siden, men de fikk ikke lov til � vinke til hverandre. I dag er 100 meter mur bevart som det ”Tysk-tyske museum”, og vi ble m�tt av en fantastisk underholdende guide oppvokst i bygda. I 2008 var jeg p� ICME-konferansen i Jerusalem. Jeg har lest mye om byen, og trodde jeg kjente geografien. Da jeg kom dit, registrerte jeg at det rundt omkring i gamlebyen sto plassert soldater. De virket sv�rt avslappet, der de sto og sendte SMS og r�yket sigaretter, og det var relativt fredelig i omr�det akkurat da. Det var ikke f�r jeg snakket med en amerikansk j�de som kjenner byen godt, at jeg forsto hvorfor soldatene sto der de sto. Min amerikanske venninne var opptatt av � holde seg i de j�diske og kristne omr�dene, noe som aldri hadde falt meg inn. Derfor hadde jeg heller ikke v�rt s�rlig bevisst p� grensene mellom disse bydelene. Jeg s� soldatene, og tenkte at det var jo festlig, hvor hverdagslig en s� blodig krigssituasjon kan fremst�. Jeg brukte litt tid p� � forst� at de var ”grensemark�rer”. Men n�r jeg f�rst forsto dette, var det mye annet som ble tydeligere. Fra innsikt til museumspraksis Grenser kan v�re alt fra en flere meter bred piggtr�dsone til henslengte 19 �r gamle soldater. Grenser kan v�re fysiske og de kan v�re abstrakte, de kan flytte p� seg, endre seg, men de kan ogs� best� i tusenvis av �r. Et bes�k til slike konkrete grenser kan etter min erfaring formidle innsikter som ingen skrevne ord kan gi. Synet av den gamle muren i den lille landsbyen, dette konkrete jernteppet, sier s� uendelig mye om den kalde krigen. Og den langt eldre muren i Jerusalem, omgitt av sine etniske grenser, konkretiserer en konflikt som vi alle mener noe om, men forst�r s� lite av. Som kulturhistorisk formidler har jeg v�rt sv�rt opptatt av ”oss og dem” mekanismer. Etter �rets utflukt opplever jeg en helt ny innsikt i denne typen problemstillinger. Og det er akkurat denne typen innsikt som har v�rt s� inspirerende for meg, etter flere �r med ICOM-konferanser. Kombinasjonen av teoretiske presentasjoner og diskusjoner, og museumsbes�k i omr�det rundt konferansen, �pner etter min mening for ny innsikt og forst�else p� mange plan. Og akkurat denne typen innsikt kan vi ta med oss hjem. For meg har disse konferansene v�rt av enorm betydning for det arbeidet jeg gj�r her hjemme! |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2011 |