Thorunn Lunde, Vest-Agder-museet

Money doesn´t smell. Museums between politics and market economy

INTERCOM I København 2011


Dette var tittelen til innlegget holdt av Ulla Tofte, direktør for Golden Days Festival. Organisasjonen «Golden Days» har eksistert siden 1995, og har som mål å formidle fortellinger om Danmarks historie og framtid. Det ønsker de å gjøre gjennom samarbeid med danske kulturinstitusjoner, internasjonale merkevarer og virksomheter, og på den måten utvikle Golden Days festivaler, utstillingskonsepter, digital formidling, trykte utgivelser og historiske markeringer «der formidler og synliggjør historie, kultur og samfunnsforhold, som indtager publikum i totalopplevelser»

Toftes tok i sitt innlegg utgangspunkt i at samfunnet har endret sine krav til museene. Museene skal ikke kun være kunnskapsformidlere. De skal være samfunnsaktører – underforstått også stille kritiske spørsmål. Samtidig krever politikerne at driften av museene skal tilpasses markedsøkonomien og at museene må jobbe mot sponsormarkedet for å tjene midler til driften.

Og, som Tofte sa, museumsansatte er snille – og gjør som de blir bedt om. Dermed må museene både tenke demand / etterspørsel og supplies /ressurs

Denne tilnærmingen gjør at museene også er blitt interessante samarbeidsparter for bedrifter i sin merkevarebygging, og fører også til at bedrifter ønsker å ta i bruk museer som ramme for deler av sin virksomhet.

Men som Tofte sa, det kan være vanskelig å delta i en (kritisk) samfunnsdebatt når man samtidig må tilpasse seg et marked. Det blir det samme samfunnet og markedet man skal være del av og kanskje kritisere, som man også skal hente ut penger fra.
Resultatet er i følge Tofte blir at museene behager mer enn de kritiserer, fordi de må jobbe mot et sponsormarked for å tjene penger til driften
Museum forblir dermed en institusjon med fokus på å skape kos og hygge. Å dra på museumsbesøk blir som å besøke en god venn. Og hvem har lyst til å bli kritisert av en god venn – eller kritisere denne gode vennen?

Slik Tofte ser det, også evnen til å tjene egne penger blitt en målestokk på om et museum henger med i samfunnsutviklingen og er «up-to date»

Hovedpoenget til Tofte var at det er vanskelig for museene å ha den samfunnskritiske rollen når man er «gift med» den eller de som finansierer museet.

Kanskje bør noen museer få definert rolle som de kritiske, mens andre skal være de som behager og skaper kos og hygge. Dermed kan publikum og sponsormarkedet velge museer på samme måte som vi kan velge tv-kanaler. Noen tv-kanaler er reklamefinansiert og er kommersielle – her blir det mer kos og hygge enn kritisk samfunnsspørsmål. Mens andre museer får en klart samfunnsdefinert rolle og må ikke ut på sponsormarkedet på samme måten som «hygge-museene». Disse museene sikres økonomisk mot at de forplikter seg til å være kritiske – og økonomien må være sikret uavhengig det til en hver tid politiske landskap.
Museene må selv få ansvaret for å kommunisere med samfunnet. Det vil da ikke være nok med utstillinger, museene må delta aktivt i kampen for fremtidens demokrati.

  
  ▲ til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2011