![]() ![]() |
![]() ![]() |
![]() |
||
![]() |
![]() |
“The Mediterranean as a Hub for Artistic Ideas” Rundebordskonferanse om forskning ved museene ICFA p� Malta 2011 Et gjennomg�ende tema var den �konomiske situasjon. Det gjaldt enten det var offentlig eller mer eller mindre privatfinansierte institusjoner. I Italia er forskning ved museene for tida s� � si lagt d�d. Det viktigste er her � kunne holde museene �pne og tilgjengelige for publikum. De stramme �konomiske forholdene truer mange av museenes tilgjengelighet, og nedbemanning skjer. Det er lite midler til produksjon av utstillinger, og s�rlig om det er forskningsbaserte utstillingsprosjekter. Likevel s�ker museenes styrer � ha tilbud og dermed inntekter. Dette gj�res ved at man ved hjelp av private midler ”kj�per” ferdige utstillinger, s�kalte ”blockbusters”, som andre steder har vist seg � v�re �konomisk innbringende. Dette borger for lite seri�sitet, og kvaliteten p� utstillingene er s� som s�. I Storbritannia er det n� 60 % kutt i museene grunnet den �konomiske situasjonen. Dette inneb�rer f�rre kuratorer i museene, og at man ytterligere m� basere seg p� frivillighet og privat finansiering / sponsing. Flere av deltakerne kom inn p� det s�regne for forskning ved museene: det er her gjenstandene befinner seg, og direkte tilgang til objektene vil kunne gi forskningen en egen karakter og kvalitet. Forskningsresultater fra et slikt arbeid er blant annet � finne gjennom de fleste catalogue raisonn� som er utgitt. Italienske forhold avspeiler en konkurranse, n�rmest en konflikt mellom forskere ved museer og ved universiteter. Universitetene vil gjerne ha et ”monopol” p� forskning, mens museene tvert i mot viser til deres enest�ende materiale. I andre land, bl.a. Malta og Norge, er situasjonen annerledes, med et samarbeid mellom flere ulike forskermilj�er og fag. B�de i Norge og fra flere andre hold ble det framholdt at forskningsoppgavene ved museene oftest blir en salderingspost. Sj�l om man i den enkelte kurator/konservators stillingsbeskrivelse p�peker forskningsrett og –plikt, forsakes det ofte i en ellers s� travel hverdag som lett fylles med administrasjon og andre prosaiske oppgaver. I dagens europeiske kunstmuseer lever fremdeles en holdning at det � ha anledning til � arbeide med forskning, er en luksus, og/eller at det benyttes som en form for ”bel�nning”. Konklusjonen fra rundebordskonferansen om forskning ved museene ble at man som kurator/konservator �nsket seg bedre tid (les: flere ansatte), en mer bestemt prioritering av forskning ved museene fra ledere og styrer, samt muligheter for ytterligere samarbeid med andre forskningsinstitusjoner. Det er ogs� sv�rt viktig at forskningsresultater fra museene gj�res kjent, gjennom databaser, hjemmesider eller p� annen m�te, slik at man gjensidig kan utveksle og videref�re forskningen. |
▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2011 |