  |
  |
|
||
|
|
|
”Old questions, New answers” CECA i Zagreb 2011 En av CECAs viktigste bidragsytere er professor emeritus George E. Hein fra Lesley college i Massachusets. Han har v�rt med i CECA i tredve �r, var leder i mange �r, og har holdt mange foredrag i l�pet av disse �rene. I CECA har fokus fulgt endringer i l�ringsteorier og syn p� museer og formidlingens/formidlernes rolle. Denne gang holdt Hein et keynote foredrag, ”Why museum educators?” der han trakk opp de lange linjene i CECA og museumspedagogikken. I det videre vil jeg hovedsakelig ta opp noen av Heins synspunkter slik de ble presentert i hans foredrag og inkludere noen egne tanker og erfaringer. Hein ga i utgangspunktet fire grunner for at vi trenger formidlere/ museumspedagoger (educators) i museene: 1. Museene er l�ringsinstitusjoner, der gjenstander trenger tolkning eller formidling 2. Formidlere er viktige for utvikling og formidling av utstillinger og publikumsprogrammer 3. Formidling omfatter ogs� l�ringsteorier og kunnskap, praktiske aktiviteter, pedagogikk (b�de teori og praksis). Den trenger ogs� et m�l, en hensikt. Hvorfor formidler vi? Formidling/education er aldri en n�ytral prosess! 4. Den beste grunnlaget for formidlingen for museer er sosiokulturell konstruktivisme, og i demokratiske land b�r den v�re ”progressiv” Tre viktige faktorer for formidlere er l�ringsteori, praktisk erfaring og erkjennelse av at det er en sosial/politisk hensikt med formidlingen. Museene har forskjellig syn p� betydningen av formidling som spenner fra enkelte kunstmuseers synspunkt at det kun er kunsten i seg selv som betyr noe i et museum, formidling er sekund�rt. Noen museer er rettet mot publikum og deres behov er i sentrum, ikke gjenstandene. Det andre ytterpunktet er museer hvis hovedm�l er sosial endring, og formidlingen har et demokratisk siktem�l. Noen museer har ogs� hatt et demokratisk m�l for alle egne ansatte. Et stort museum i Brasil innf�rte et omfattende formidlings- og oppl�ringsprogram for alle ansatte, ikke bar de faglige, vitenskapelige, men ogs� vakter, vedlikeholdsarbeidere og andre. De fikk en innf�ring i alle museets arbeidsoppgaver, egne og andres, og fikk en ny forst�else, innsikt og kompetanse i museets rolle og egen betydning for museets virksomhet. Spesielt for dem lavest p� stigen ble dette et kraftig bevisstgj�ring til gavn for b�de museet og den enkelte ansatte. Det har ikke alltid v�rt en selvf�lge med oppl�ring av museumsmedarbeidere. I USA var det imidlertid tidlig en forst�else for den demokratiske og l�ringsmessige betydningen av museene. En av de f�rste som s� behovet for spesielle kurs for oppl�ring av museumsansatte var Sara Yorke Stevenson p� Pennsylvania museum. Hun satte i gang kurs allerede i 1908, og fortsatte i �rene som fulgte. Stevenson fremhevet at museumsarbeide og kurs var egnet b�de for kvinner og menn. Kursene dreide seg hovedsaklig om kuratorarbeide og administrasjon. Formidling var ikke en del av kursene, og det tok �r f�r museumsformidling ble ansett som en profesjon. Amerikanske universiteter kom ogs� tidlig p� banen med museumskurs. Et spesialkurs for kunst p� Harvard la grunnlaget for arbeid ved kunstmuseer, mange deltakere ble direkt�rer, men f� ble formidlere.Ved �pningen av MoMa i 1929 ble det sagt rett ut : ”Fremtidens kunstmuseer skal v�re et omfattende og varig forum for kjennere og l�rde, og beskjeftige seg med studier, oppl�ring og forskning, og skal ikke blande seg med et kunnskapsl�st publikum.” Newark Museum Apprentice program var et 12 mnd kurs som ble holdt i �rene 1925-42. Her fikk deltakerne praktisk erfaring fra mange typer museumsarbeid ved en roteringsordning i museer, der de arbeidet 5 uker p� hvert sted, bibliotek, administrasjon, utstillinger mm. Flere kjente kvinner og menn ledet disse kursene. En viktig person var John Cotton Dana. Han hadde et progressivt syn p� museenes rolle, og et fordomsfritt syn p� religion og kvinner. Dana s� p� museet som en del av et utvidet bibliotek, og var opptatt av folkekultur og at alle skulle ha tilgang og adgang til museer. Dette var en del av hans demokratiske grunnsyn. Formidling var ogs� inkludert i kursene, og p� et sjarmerende, gammelt bilde ser vi unge kvinner kledd i tidsriktige drakter demonstrere gamle h�ndverksteknikker i utstillingene. Bilder tyder p� at disse kursene spesielt var bes�kt av kvinner. Denne oppl�ringsm�ten med l�rlinger og innf�ring i arbeidsformene i museer har en del til felles med oppl�ringsprogrammet som Norske naturhistoriske museers landsforbund hadde i ca femti �r. Kandidater som var ferdig med sin universitetsutdanning arbeidet i ett til to �r i et naturhistorisk museum som museumsstipendiater, senere museumsaspiranter. I Europa vokste det ogs� frem en bevegelse som s� betydningen av museene som l�ringsfora. To viktige bidragsytere fra slutten av 1920-tallet kom fra �sterrike. Otto Gl�ckel var engasjert i skolereformer og nye l�ringsm�ter, Otto Neurath, laget nye museumsutstillinger til disse reformene. Etterhvert ble den utadrettede virksomheten og den sosiale og demokratiske siden av museenes virksomhet h�yt verdsatt b�de i USA og i Europa. Med etableringen av Science centers i USA p� 1960-tallet ble l�ringssiden ytterligere styrket. De som rent ideologisk sto bak denne virksomheten var ironisk nok en gruppe som alle hadde arbeidet med atombomber og som var radikale og politisk aktive. Hva var s� deres m�l for disse nye institusjonene? � l�re folk fysikk og realfag? Langt i fra! En av pionerene formulerer det slik: ”I believed then, and I believe now, that in order to get people to be decent in this world, they have to have some kind of intellectual training that involves knowing [about] Observation, Evidence, the Basis for Belief.” Dette er ganske sikkert et overaskende synspunkt for mange. En styrking av den intellektuelle treningen gj�r mennesker istand til � trekke egne slutninger og p� sikt ta del i samfunnet, og da er vi tilbake til at formidlingen har en sosial, demokratisk og politisk rolle. I sin oppsummering viste Hein til flere niv�er av l�ringstilegnelse som ogs� kan appliseres p� l�ring og formidling i museer: Forholdet mellom tidligere erfaring, den enkeltes personlige kunnskap og generell kunnskap. En som har liten l�ringserfaring kan utelukkende bygge p� sin tidligere erfaring. Dess mer erfaring en f�r i � l�re, dess mer kan en utnytte egen tidligere erfaring og kunnskap i l�ringsprosessen. F�rst etter mye l�ringserfaring, kan en i tillegg ogs� utnytte og bygge videre p� den generelle kunnskapen. Dette viser at et ultimat m�l for all formidlingen er � gi erfaring i � l�re slik at en kan tilegne seg og nyttiggj�re seg samfunnets generelle kunnskap. Formidlingsrollen er styrket i mange land for � sikre sosial inkludering og demokrati. I dag anser vi vel alle formidling som en sentral del av museenes virksomhet. Programmer som har intervjuet de som ikke bes�ker museer har oppdaget at mange knapt vet hva et museum er. I Storbritannia har man innf�rt programmer for � trekke nye grupper inn i museene. Det forekommer at museumsformidlere f�r en rolle som n�rmer seg sosialarbeiderens for � formidle museet til alle grupper i samfunnet. Stadig nye grupper som har falt utenfor trekkes n� inn i museene og i museenes formidlingsprogrammer: eldre, demente, syke og uf�re, innvandrere, unge voksne, stoffmisbrukere. Hos oss har vi mange �r hatt et hovedfokus p� barn og ungdom, og dette har v�rt utslagsgivende for st�tte til tiltak. Kanskje er tiden kommet til � vurdere om vi skal utvide formidlingsrepertoaret? |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2011 |