![]() ![]() |
![]() ![]() |
![]() |
||
![]() |
![]() |
Hvordan redde museene fra irrelevans? Inntrykk fra Intercoms konferanse ”Museums and Politics”, med utgangspunkt i innlegget ”The fault-lines in cultural democracy” INTERCOM i K�benhavn 2011 I foredraget ”The fault-lines in cultural democracy” fokuserte direkt�r ved K�benhavn Bymuseum Jette Sandahl s�rlig p� viktigheten av at museene �pner opp for, og s�ker � inkludere og engasjere st�rre deler av befolkningen. Hun tok til orde for at et reelt, ”kulturelt demokrati” m� praktiseres. Ukjente mennesker og forst�elser m� slippes til i de (ofte) erverdige, gamle murbygningene. Dette er viktig b�de ut fra hensyn til menneskene og samfunnet som s�dan, men ogs� av hensyn til museene selv. I motsatt fall st�r museene i fare for � gj�re seg selv til sosialt og kulturelt irrelevante institusjoner. Museene har lenge fors�kt � oppdra og endre folk slik at folk skal passe til museene, poengterte Sandahl men de har �penbart ikke lykkes. N� er det p� tide � innse dette, og endre institusjonen. N�r sp�rsm�let ”Hva skal vi med museene?” besvares med et skuldertrekk av over en tredjedel av de som utgj�r ”vi’et, er det et alvorlig faresignal. Hva best�r s� oppskriften p� vellykket endring av? Museene m� g� utenfor det etablerte, inn i ukjent, uavklart landskap, fastslo Sandahl. Innledningsvis reflekterte hun rundt begrepet ”difficult subjects”. Hva gj�r et tema vanskelig, for hvem? Hun kom til at vanskelige emner kan kjennetegnes (bl.a) som noe som g�r mot en majoritetsforst�else. For Danmarks vedkommende blir for eksempel vitnesbyrd om undertrykking pga kj�nn eller rase vanskelig fordi det bestrider en utbredt p�stand om at samfunnet er likhetsbasert. Historier om systemisk vold blir vanskelig fordi det bestrider ideen om et fredss�kende og demokratisk samfunn. P� samme m�te er diskusjoner om menneskenes utbytting av naturen vanskelig fordi de utfordrer oppfatningen av at Danmark m� opprettholde seg selv som velferdssamfunn og s�ke �konomisk og industriell vekst. Disse eksemplene brukte Sandahl videre n�r hun gikk til � diskutere konkrete museumsprosjekter hun har v�rt involvert i: Flyktningleiren som for noen �r siden ble satt opp rett utenfor hovedinngangen til Nasjonalmuseet tjente som et eksempel p� det hun kalte ”the paradoxes of visibility of voicing the unspoken.” De som vanligvis er uten stemme i det offentlige rom, synes og h�res ekstra godt n�r de f�rst kommer dit. For det f�rste idet de er noe nytt, noe som vanligvis ikke er der. Videre fordi de har historier p� lager som, foruten at de ikke er forslitt, er ”sterke”, i betydningen vonde, s�re, komplekse og uavklarte. ”The silenced areas are also arenas of oposition, resistance, anger, disfunction.” Bymuseets p�g�ende utstilling ”At blive k�benhavner”, er i f�lge egenpresentasjonen p� nettsidene den f�rste utstillingen som plasserer innvandring i sentrum for K�benhavns utvikling. Heller enn � vise ”det typiske” ved byen, pr�ver utstillingen � vise fram mangfoldet og noen av de mange sidene og menneskene som utgj�r byen. Et annet av museets prosjekter inviterer i mer eksplisitt grad til � prege b�de byens n�tidige uttrykk og dens historie. P� den store ”V�ggen” som g�r tvers gjennom sentrum, kan man ”se og kommentere p� tusindvis af billeder fra K�benhavns fortid og nutid. Du kan selv v�re med til at udvikle V�GGEN: Log ind, upload og tag de billeder eller film af byen, der betyder noget for dig.” Sandahl nevnte en rekke andre eksempler p� utstillinger, ulike i tematikk og uttrykk, men med det til felles at det � komme i inngrep med andre og nye erfaringer, forst�elser, tenkem�ter og erkjennelser, kunne identifiseres som en viktig m�lsetning. Hun deltar i, og bidrar etter min mening til en helt sentral og n�dvendig museums-praksis-diskusjon, som er like relevant for oss i Norge – det gjelder b�de internt p� de enkelte museene s� vel som i offentligheten. Denne diskusjonen leder til at vi ogs� m� forholde oss til problemstillinger knyttet til for eksempel representativitet, troverdighet og profesjonalitet. S� lenge plassbegrensninger og andre praktiske forhold umuliggj�r � plassere alle marginaliserte stemmer og vanskelige historier p� museum, m� noen velges, p� bekostning av andre. Hvordan skal disse valgene foretas, basert p� hvilke kriterier og kompetanser? Dette er del av en stor museologisk samtale. Samtidig kommer disse problemstillingene til uttrykk som en rekke konkrete problemstillinger knyttet til hvert enkelt museumsprosjekt, og som det knapt finnes enkle, uproblematiske l�sninger p�. Hvilket ikke er et argument mot, men for at diskusjonen m� f�res, og intensiveres. |
▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2011 |