  |
  |
|
||
|
|
|
"Redesign / redefine" -planning for a major refurbishment ICAMT i Stockholm 2011 |
 |
| De bes�kte museene "ber�res" alle av konferansens tema : "Redesign / Redefine, -
planning for a major refurbishment". Alle st�r foran store ombygginger og oppgraderinger av sine lokaler og utstillinger, om enn i varierende omfang og med ulike problemstillinger.
Min rapport konsentrerer seg om Nationalmuseum, men jeg oppsummerer innledningsvis litt vedr�rende Vasamuseet og Arkitekturmuseet. Vasamuseet: Museets m�l med en ombygging /utbygging, er ikke prim�rt � �ke bes�kstallet, men � oppn� en bedre flyt i publikumsstr�mmen. Ved �pningen i 1990 var det planlagt for ca. 600.000 bes�kende pr. �r. De har n� passert 1. 2 mill. Kapasiteten er dermed forlengst sprengt, og enkelte dager telles 10.000 publikummere! Dette gir logistikk-utfordringer, noe som leder til u�nskete "opphopninger". Museumsbygningen i seg selv har ogs� oppn�dd en arkitektonisk ikonstatus, s� her m� det g�es varsomt fram ved en ombygging. Den opprinnelige hallen med Vasaskipet beholdes derfor omtrent som idag, og utvidelsen skjer i parkomr�det utenfor. Nytt areal utgj�r 1.600 kv.meter, der en st�rre museumsbutikk f�r en sentral plassering, sammen med aktivitetsrom og rom for ulike temautstillinger. Prosjektet ferdigstilles etter planen i mai 2013, og vil innvarsle "en ny tid" for museet, if�lge museets direkt�r, Marika Hedin. Arkitekturmuseet: Arkitekturmuseet er samlokalisert med Moderna Museet p� Skeppsholmen, i en eldre kasernebygning. De to museene har pr. idag en felles inngang og resepsjon. Denne planl�sningen gj�r at Moderna Museet "favoriseres", og at Arkitekturmuseet sin sameksistens ikke umiddelbart oppfattes. Dette er et problem som p�virker bes�kstallet, men som n� skal forbedres ved ombyggingen. Arkitekturmuseet tillegges ogs� en ny funksjon som et kommende samlings- og m�tested med tema : Svensk Design. Slik skal museet vitaliseres, og gies en tydeligere profil enn hva tilfellet er idag. Nationalmuseum: Av de bes�kte museene fant jeg problemstillingene ved Nationalmuseums ombygging som de mest interessante, og ikke minst; mest krevende sett fra museets side! Nationalmuseum �pnet i 1866, sentralt beliggende med svenske Slottet midt imot. Arkitekten for museet er Friedrich A. St�ler, som ogs� har tegnet Neues Museum i Berlin. Samlingene teller over 700.000 objekter, med en �rlig tilflyt p� rundt 300 gjenstander. Prosjektet er meget omfattende, og medf�rer en total stenging av museet i minimum 3 �r. Hele gjenstandssamlingen m� flyttes, og lagres eksternt. En oppgave med en krevende logistikk. Tanken er likevel � stille ut deler av samlingene i gitte sammenhenger, andre steder i Stockholm. Dette for � holde fokus p� museets eksistens mens hovedbygningen er stengt. Forprosjektet har p�g�tt i snart 10 �r med ulike forslag framlagt for godkjenning. De �konomiske bevilgningene st�r n� foran en l�sning, slik at byggestarten kan starte som planlagt i 2013. Museet har beholdt mye av sitt opprinnelige arkitektoniske preg siden det �pnet, men gjennomgikk en st�rre "modernisering" p� 60-tallet, som medf�rte en blending av de fleste vinduene, for � hindre innslipp av dagslys. Samtidig bygget de en tilst�tende fl�y i parken utenfor, der konservatoravdelingen holder til. Disse lokalene oppfyller ikke dagens krav, og vil bli revet i sin helhet ved ombyggingen. Avdelingen f�r n� tilhold i en bygning lagt under bakkeniv�. Museumsparken utenfor opprustes samtidig med ny geometri og beplantning, og gj�res tilgjengelig for de bes�kende og for Stockholms �vrige befolkning. Innvendig er hovedtanken n� � tilbakef�re og "�pne opp" vinduene igjen, n� utf�rt med bruk av nyeste teknologi for � holde bl.a. uv-str�ler p� et forsvarlig niv�. Ved � fjerne eksisterende blending, slippes det ogs� lys ut fra vinduene p� kveldstid og i den m�rke �rstiden. Idag framst�r bygningen som noe dyster sett utenfra, med sine m�rke vindusflater. Arkitekt St�lers tanke var nettopp at bygningen skulle ha et visst innsyn og virke tiltrekkende ved at det "funklet" fra vinduene. Dette kan n� bli realitet igjen. |
||||
 |
| Utover mer bruk av dagslys i utstillingene, legges det stor vekt p� bruk av nye
utstillingsteknikker. Allerede n� er det etablert et fungerende "pr�verom", der dagslys og alternative utstillingsteknikker utpr�ves. Erfaringene herfra skal danne en mal for
den kommende renoveringen. Pr�veprosjektet har f�tt tittelen : "Museum in New Light / Shimmering Silver". Dette er en fullskala test, med s�lvt�y som utstillingstema. Her tilbys
publikum ogs� et spennende montertabl� med sm�skalamodeller av noen av museets skulpturer. Her kan man "hands-on", via trykknapper, f� visualisert flere typer lyssetting, og se
hva dette gj�r med opplevelsen av objektene, alt etter hvordan lyset faller p� dem. Det var ogs� etablert visning av en "time lapse" filmsnutt fra det samme rommet. Her vises
forl�pet p� innslipp av dagslys, tidvis sammen med kunstig belysning, over en 24-timers periode, og til ulike �rstider. Dette visualiserer p� en fremragende m�te hvordan rom og
gjenstander kontinuerlig endrer karakter. H�yst pedagogisk lagt opp, og matnyttig til og med for et museumsmenneske som undertegnede! |
||||
 |
| Andre arkitektoniske grep som inng�r i ombyggingen, er endring av inngangsparti,
tilbakef�ring av gulvniv�er som ble hevet ved endringene p� 60-tallet, etablering av utvendige heissjakter for � oppfylle krav til universell utforming m.m. Under v�rt opphold p� Nationalmuseum ble det rikelig tid til en fullstendig omvisning i utstillingene, men ogs� vandring "back stage", som f.eks. i den spennende loftsetasjen med sitt opprinnelige tak med overlys, (kfr. foto), slik arkitekt St�ler utformet det i sin tid. Dette skal n� renoveres, og fungere igjen etter avblending i en �rrekke. Med alle inntrykk friskt i minne, ble det avsatt rikelig tid til intense diskusjoner. Her kunne vi etter museets omvisning og prosjektpresentasjon, g� direkte inn i problemstillingene museet n� st�r ovenfor. Som en "utenforst�ende", men h�yst utstillings-kompetent ICAMT-gruppe, ble vi lyttet n�ye til av museets prosjektgruppe. Mange av v�re innspill ble notert, og forh�pentligvis tatt til f�lge i ombyggingsprosessen. Oppsummert var dette konferansedager med et heller sjeldent tosidig, faglig utbytte. |
||||
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2011 |