Startside
Årsmeldinger
Årsreferater
Reiserapporter
Blue Shield
 
   

 


Ellen Semb, Kulturhistorisk museum

Kultur med bismak?

ICOM-konferansen i Shanghai 2010


ICOM-konferansen i Shanghai 2010 var en utfordring og en opplevelse. Programmet, foredragene, utfluktene, menneskene og kulturen i Kina har gjort inntrykk. Forholdet mellom konferansens overskrift: ”Museums for Social harmony”, en oppfordring om � fokusere p� publikum og hva som ble vist deltakerne og hvordan, gj�r denne opplevelsen spesiell.

Foredrag og severdigheter

I flere av MPR-komiteens foredrag er et stadig tilbakevendende mantra � flytte fokus fra gjenstand til publikum. Mr. Huang Kuang Nan, president ved Taiwan University of Arts, sa det slik: ”Vi m� v�re m�lorientert og publikumsorientert i stedet for gjenstandsorientert.” Jeg oppfatter oppfordringen som � legge st�rre vekt p� publikums forventninger og �nsker enn p� gjenstandens egenart. Det forutsetter imidlertid en dialog med publikum, og kunnskap om hvem som publikum er. Jeg synes erfaringene fra konferansen i Kina satte oppfordringen i relieff.

Eksempler

Som eksempler vil jeg bruke utflukten til Hangzhou (11. november), byen som er beskrevet som ”The heaven is on the sky, Suzhou and Hangzhou are on the ground” med b�ttur p� West lake, bes�k i en teproduksjonslandsby (Longjing tea med 1200 �r gammel historie)og bes�k til Six Harmonies Pagoda (“one of the true masterpieces of ancient Chinese architecture”). Dernest bes�k i ”Den forbudte by” i Beijing, verdensarvbyen Pingyao i Shanxi-provinsen og litt om utstillingen i Shanghai Museum.

Utflukten til Hangzhou ble en helt annen enn hva som var forh�ndsannonsert. I stedet for telandsbyen og pagoden, bes�kte vi to mindre museer i en bankbygning og et bes�kssenter for menneskets utvikling.

 
 

 
  Bak en enorm glassfasade, og �penbart sponset av finanseventyret i Kina, fantes et kulturhistorisk og et naturhistorisk museum. 20 minutter p� hvert av museene. Bes�kssenteret var en stolthet, nylig �pnet og sannsynligvis beregnet p� barn. En enorm bygning omgitt av velfrisert ”natur” med sm� fossefall og vakre miniatyrplanter p� de riktige stedene. Og innenfor var det en flott utviklingsfortelling med plastgjenstander, kunstig natur og elektroniske fremstillinger og ”leker”. En kanaltur avsluttet dagen. Klager p� det som ble vist, ble ikke tatt til f�lge. En av guidene kommenterte at hun ville miste jobben om hun tok oss med til pagoden.

Den totale mangelen p� forst�else for v�re (publikums) forventninger og overholdelse av kontrakten mellom selger(turoperat�r) og kj�per (publikum) i programmet, var uinteressant. Det ble fraveket uten forklaring og eller unnskyldning. Og kunnskap om publikum s� ut til � v�re frav�rende eller uinteressant.

Opplevelsen av � ikke bli tatt p� alvor, av at v�r ”kontrakt” med selger/arrang�r ikke ble overholdt, gjorde utflukten til en demonstrasjon av makt, arroganse og mangel p� interesse. At det ikke ble fors�kt p� en unnskyldning fra arrang�rens side, opplevdes som nedverdigende fordi vi ikke ble opplevd som viktige for arrang�ren. Jeg synes det var en interessant opplevelse og som gj�r at jeg reflekterer over i hvilken grad vi som museum oppfyller v�r kontrakt med publikum. Kan vi stole p� at vi gir publikum de opphevelser og kunnskap som vi tilbyr? Hvordan skal vi tilpasse oss publikum p� en bedre m�te, bli mer m�lrettet i forhold til hvem som bes�ker oss? Hvordan kan vi bli bedre til � l�re mer om deres behov og hva de �nsker. Det betyr ikke at man skal underkjenne egen kunnskap og gjenstandenes betydning, men finne en m�te � trekke inn publikum p� i skj�ringspunktet mellom v�r kunnskap, ny forskning og publikums nysgjerrighet for sammenheng.

 
 

 
  Den ”Forbudte by” ble �pnet etter at den siste keiseren forlot tronen i 1912. Omr�det er fantastisk, 24 keisere har hatt tilhold der, fra Mingdynastiene p� 1400-tallet. Bak murene finnes 720 000 kvadratmeter, med 800 bygninger med totalt 8000 rom, verdens st�rste samling av bevarte gamle trehus og p� UNESCO World Heritage List. I forbindelse med olympiaden i Beijing i 2009, ble et utvalg palasser pusset og malt opp. N� er det sannsynligvis mulig � se hvordan fargene opprinnelig var. Det skaper en spenning mellom det som fortsatt er originalt og det som har f�tt farger. Det gir oss en mulighet til � reflektere over den enorme fargeprakten keiserfamilien omga seg med, hvor mye farge som faktisk forsvinner i l�pet av tiden, men fratar oss som publikum ogs� muligheten til � fantasere om hvordan det kan ha sett ut. Det forundrer for �vrig at man t�r � gj�re et s� alvorlig inngrep i verdensarv. Den nye malingen kan inneholde stoffer som setter bygningene i fare. Den kan p�skynde en aldringsprosess, eventuelt sette i gang en kjemisk prosess som man ikke kjenner rekkevidden av. Oppmalingen viser arroganse i forhold til bygninger som er definert som v�r felles arv og internasjonale antikvariske myndigheter som tar vare p� denne arven. Det setter viljen til � bruke fellesskapet som beskyttelse for menneskehetens felles arv p� pr�ve.

 
 

 
  Pingyao er nok et verdensarvsted p� UNESCOS World Heritage List. Byen var en gang Kinas finansielle senter under Ming-dynastiet. En vakker gammel bymur som skal symbolisere en skilpadde, omkranser det gamle sentrum og den nesten 800 �r gamle handlegaten. Fremdeles blir varene tilbudt fra alle butikkene. Det m� brukes egen transport innenfor murene, men likevel blir vi et par ganger nesten overkj�rt av biler. Byens bevaring har v�rt truet av alt for mange turister, av for f� ressurser og vanskj�tsel. Flere av bygningene er enten revet eller har rast sammen p� naturlig m�te. P� sp�rsm�l om hva som har skjedd, f�r vi unnvikende svar. Et par steder skal det bygges nye turisthotell, og det er uklart om Unesco er orientert.

Igjen blir sp�rsm�let samarbeidet i en felles museumsorganisasjon. � skape en felles harmoni n�r innstillingen til bevaring av det som er definert som v�r felles arv ikke overholdes, gj�r tillit til de andre problematisk.

Originaler og kopier – gjenstandenes egenverd

I flere museer, men med utgangspunkt i Shanghai museum, er kopier stilt ut side om side med originaler, uten at dette s� vidt jeg vet er opplyst. Det kan se ut til at kopier fungerer like bra. I dette museet var det ogs� egne saler for jader, bronser og porselen. Gjenstandene er stilt ut som kunst, og ikke i en kontekstuell sammenheng. Det vil si det er flere gjenstander i samme materiale er stilt ut, men ikke som grunnlag for sammenlikninger av annet enn den estetiske verdien.

� stille ut kopier som om de var originaler, opplever jeg som mangel p� respekt for gjenstandens originale verdi. Det gir en spesiell opplevelse av at kopier stilles ut som om de var originaler i et museum. Et fortrinn for kulturhistoriske museer er at vi kan vise det virkelige, det som er laget og brukt av mennesker.

Tema for denne konferansen er museer for en felles harmoni og som Paal Mork uttrykte det i sitt foredrag, ”Museer og sosial harmoni er en interkulturell dialog og den kan gi oss fantastiske muligheter for � samarbeide med folk over hele kloden. (…) Vi er alle museumsfolk og det samler oss i felles interesser. Sammenfallende forskjellighet i samme omr�det kjennetegner oss i dag, vi er ikke lenger isolert”.

Men det betyr at vi m� begynne � definere hvor likhetene og ulikhetene befinner seg mellom de forskjellige lands museumskulturer, b�de n�r det gjelder holdninger til publikum og antikvariske myndigheter og skape grunnlag for en dialog om hva som er museumsgjenstander.

F�r vi f�r avgrenset og definert forskjellene og erkjent dem, blir det vanskelig � oppleve felles harmoni.

 
  til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2010