Startside
Årsmeldinger
Årsreferater
Reiserapporter
Blue Shield
  
   

 


Gerd Rosander, pensjonist, tidligere ved Ibsenmuseet

Oversettelser av litter�re verker i forfattermuseer

ICLM i Shanghai 2010


Under ICOMs m�te i Shanghai 7. –12. november 2010 var temaet for International Committee of Literary Museums, ICLMs seminar, "Translations in Literary and Composers Museums". Forfattermuseer i en rekke land samler i tillegg til den aktuelle forfatterens verker p� originalspr�ket, ogs� hans eller hennes verker i oversettelse til andre spr�k. Disse samles gjerne i museets bibliotek, men ofte stilles de ogs� ut i en egen utstilling som gir en ekstra og synlig dimensjon til omtalen av forfatteren, utbredelsen av hans eller hennes forfatterskap utover det egne spr�komr�det. En slik utstilling kan ogs� anspore bes�kere til � lese selv. Kort etter opprettelsen av Ibsen- museet i Oslo begynte man derfor ogs� her � samle inn utgivelser p� fremmede spr�k av Ibsens produksjon.

Flere forfattere har selv arbeidet som oversettere av utenlandske forfatteres verker, og i flere tilfeller har familiemedlemmer med n�r kontakt til forfatteren foretatt oversettelsen til andre spr�k. Ibsens s�nn, Sigurd, oversatte f.eks. tre av Ibsens skuespill, unntatt det aller siste, fra 1893–1897, dels til tysk, dels til fransk, og har naturligvis hatt god anledning til � diskutere med sin far under arbeidet, i og med at de bodde n�r hverandre i Kristiania p� det tidspunkt.

N�r det gjelder Leo Tolstoy var det mange familiemedlemmer som arbeidet med oversettelser, fra hans mor til hans oldebarn Vladimir Tolstoy, sjefen for museet Yasnaya Polyana, Tolstoys gods syd for Moskva. Tolstoys hustru, som var en god oversetter, oversatte f.eks. noen av hans religi�se og filosofiske arbeider til fransk. Leo Tolstoy selv startet sin karriere som forfatter med � oversette L. Sterns "Sentimental Journey", og fortsatte av og til hele sitt liv med � oversette. I Tolstoys eget hus fantes det en rekke oversettelser av hans verker til mange forskjellige spr�k.

Spesielt interessant under seminaret i Shanghai var derfor innlegget til Galina Alexeeva, sjefen for forskningsavdelingen ved Yasnaya Polyana, museum allerede fra 1926: "International Seminar of Leo Tolstoy's Translations at Yasnaya Polyana." Med bakgrunn i de mange familiemedlemmers engasjement i oversetterarbeid, falt det naturlig for dette museet i 2006 � ta initiativet til et seminar for oversettere av Leo Tolstoys verker, med deltakere fra en rekke land. Hvert �r deretter har man gjentatt seminaret, og en gruppe p� ca.10 personer har v�rt med hver gang. Ellers kommer det nye til, slik at man er ca. 30 personer hvert �r. Museet oppmuntrer ogs� unge oversettere, som doktorgradsstudenter fra Avdeling for oversettelse ved Moskvas Litter�re Institutt, til � delta.

Det holdes innlegg og diskuteres forskjellige problemstillinger i forhold til � oversette Tolstoys verker, for � komme frem til oversettelser som i st�rst mulig grad yter originalen rettferdighet. En av de mest diskuterte problemstillinger er om oversettelser er kun et h�ndverk, en profesjon eller en kunstnerisk virksomhet. Man diskuterer de f�rste oversettere av Tolstoys verker – han kjente flere av dem personlig – og hvordan mottagelsen av forfatteren gjennom oversettelsene ble, i Europa, Amerika og Asia. Og man diskuterer nye versjoner av Tolstoys tekster til europeiske og �stlige spr�k. Seminaret har v�rt meget fruktbart, og ikke bare bragt de problemer en oversetter st�r overfor frem i lyset, men ogs� v�rt et bidrag til bedre oversettelser.

Etter at en forfatters verker er falt i det fri, slik det for eksempel er med Henrik Ibsens forfatterskap, er det fritt frem for hvem som helst til � oversette og gi ut hans verker p� fremmede spr�k. Man har derfor heller ingen garanti for oversetterens kvalifikasjoner, eller utfallet av oversettelsens kvalitet. Mange oversettelser gj�res ogs� fra f.eks. en engelsk oversettelse, og ikke fra originalspr�ket, noe som gj�r at faren for � fjerne seg fra Ibsens egen tekst �ker ytterligere. N�r det gjelder utgangspunktet for en oversettelse er det f.eks. ogs� et annet sp�rsm�l som er diskutert, nemlig om dette skal v�re f�rsteutgaven, eller om det skal v�re den siste utgaven som Ibsen selv rettet. Hans endelige versjon av skuespillet, s� og si.

Et initiativ til et seminar for oversettere av Henrik Ibsens verker, p� linje med det som holdes hvert �r p� Yasnaya Polyana, burde v�re et felt som Ibsenmuseet i Oslo kunne ta opp. Jeg tror at f.eks. Institusjonen Fritt Ord ville v�re positiv til � st�tte et slikt tiltak. At Litteraturhuset har avviklet et seminar omkring oversettelser med en dag til Ibsen, gj�r dette fortsatt meget aktuelt.

Vi vet at det kommer stadig nye, og av og til bedre, oversettelser av f.eks. Ibsens verker. Ibsenprisen, opprettet i 2006, har hittil stort sett g�tt som arbeidspris til oversettere. Men spr�klige forhold er ikke den eneste �rsaken til nye oversettelser av f.eks Ibsens verker. Selv om Ibsens egne verker kan oversettes fritt, s� har oversetteren rettigheter til sin oversettelse, som igjen kan selges, slik f.eks. den kjente Ibsenforsker og oversetter prof. John Northam gjorde. At rettighetshaveren kan kreve meget h�y betaling for � benytte en oversettelse, gj�r at det ofte l�nner seg bedre � betale for en ny oversettelse.

Jeg vil derfor oppfordre Ibsenmuseet p� det sterkeste til � ta tak i dette feltet, og invitere til et seminar for oversettere av Ibsens verker, eventuelt i samarbeid med Universitetet.

  
  ▲ til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2010