  |
  |
|
||
|
|
|
Harmoni eller provokasjon p� museum? ICME 2010 i Shanghai |
 Konferansen og etterkonferanseturen ga smakebiter av noen av verdens flotteste museumssamlinger og kulturminner, her eksemplifisert med de kinesiske keisernes sommerpalass i utkanten av hovedstaden Beijing. Palassomr�det, som omfatter en serie bygninger og monumenter rundt en stor, kunstig innsj�, utgj�r noe av Kinas viktigste kulturarv, og st�r p� UNESCOs verdensarvliste. Stedet illustrerer ogs� litt av Kinas dramatiske historie: Palasset ble plyndret og brent av europeiske tropper under Taiping-oppr�ret i 1860 og igjen under Bokser-oppr�ret i 1900. Noe av ransbyttet havnet i europeiske museer, ogs� her i Norge; for eksempel kan man se en tronstol fra Sommerpalasset i �stasiautstillingen p� Kulturhistorisk Museum i Oslo. Palasset var ogs� yndlingsbolig for ”Enkekeiserinnen” Cixi, som holdt et par keisere innesperret her mens hun selv var Kinas faktiske hersker i et halvt �rhundre frem til hun d�de i 1908. |
|
Doktrinen om ”Det harmoniske samfunn” er en personlig merkesak for president og partisjef Hu Jintao, og er rettet ikke minst mot politisk og kulturell opposisjon fra
kjemperikets minoritetsbefolkninger, og dermed alts� et slagord med klart politisk innhold. Mange av ICOMs medlemmer – undertegnede en av dem – la nok i vei til Kina med
bange anelser om hva man ville f� ut av en konferanse med et slikt utgangspunkt. For hva betyr n� ”harmoni” – inneb�rer det ikke ofte at man glatter over ubehagelige
problemer, og benekter eller tier om det som er kontroversielt, tabubelagt eller unevnelig? Og er det slik vi vil at museene skal v�re? Men interessant nok hadde min fagkomite ICME lagt opp til et program med n�rmest motsatt fortegn: The Challenging Museum/Challenging the Museum. Temaet har utspring i en arbeidsgruppe opprettet ved fjor�rets ICME-konferanse i Seoul og ledet av Per Bj�rn Rekdal (som ved Shanghai-konferansen avsluttet sin funksjonstid i ICOMs Executive Council, og n� kunne vende tilbake til sin gamle fagkomite ICME). Her fikk vi en rekke eksempler p� utstillinger og andre museumstiltak som dreide seg om vanskelige, omstridte eller tabubelagte temaer – som for eksempel Ann Siri Hegseth Garbergs presentasjon av et teaterstykke ved Tr�ndelag Folkemuseum Sverresborg, om ungjenta Minda som trolig ble utsatt for voldtekt, men der klassejustis frikjente overgriperne, mens jenta ble svertet av folkesnakk og endte som utst�tt. Selv hadde jeg i oppgave � presentere et tema som skulle v�re innledning til den avsluttende debatten. Jeg tok for meg utstillingen "Homoekteskap?" som Norsk Folkemuseum laget i 2005 – se mer om denne p� http://www.norskfolkemuseum.no/no/Utstillinger/Tidligere-utstillinger/Homoekteskap/ Dette var en ”Hotspot”, en type hurtiglaget, kortvarig og enkel utstilling som skulle ta opp et aktuelt tema fra samfunnsdebatten, og med klar stillingstaken. Forslaget om felles ekteskapslov var et av det �rets mest omstridte politiske sp�rsm�l, og avisene var fulle av engasjerte innlegg for og mot. Utstillingen oppfordret de bes�kende til � gi uttrykk for sine egne meninger, i form av klebelapper p� en tavle i utstillingen. Men det viste seg at de sterke meningene og den h�ye temperaturen som preget debatten i media, slett ikke ble avspeilet i reaksjonene fra museets publikum. Klebelappene som daglig ble samlet inn fra utstillingen, besto for en stor del av budskap som enten var uforst�elige eller helt irrelevante for temaet (for eksempel av typen ”ha en fin dag”), og de som sa noe om temaet, var nesten uten unntak positive til tanken om at ogs� homofile par skulle f� gifte seg. Faktisk var der bare �n melding som uttrykte klart negative holdninger, og selv den slo bena under eget budskap ved at den til slutt sa: just kidding! |
||||
 Bunadskledde Torgeir og Truls, fotografert foran stavkirken p� Norsk Folkemuseum, var hovedillustrasjon i utstillingen Homoekteskap?, og er gift med hverandre ogs� i det virkelige liv – en umulighet i de fleste land som deltok p� konferansen. Foto: Lill-Ann Chepstow-Lusty. |
|
Mitt sp�rsm�l var: Hvordan skal vi tolke dette frav�ret av reell meningsbrytning i museumsutstillingen, til forskjell fra i andre medier, som aviser og blogger? Er det fordi
museumsgjengere er s� liberale og tolerante at de faktisk alle som �n st�ttet lovendringen? Eller er det fordi museumsgjengere er s� veloppdragne og dannete at de lar v�re �
gi uttrykk for sine faktiske f�lelser i en slik sammenheng som en museumsutstilling? Er det kanskje rammen rundt, alts� museet selv, som oppfattes som s� h�ytidelig og verdig
at man ikke synes man kan si hva man vil der – ikke ”banne i kjerka” s� � si? Uansett �rsak: kan vi tolke resultatet i retning av at et museum ikke er riktig sted for � ta opp
vanskelige og tabubelagte temaer? Og hvor mye kan vi trekke av slutninger basert p� bare ett tilfeldig prosjekt? Hvilke erfaringer hadde andre blant foredragsholderne gjort? Diskusjonen etterp� ble for kort til at alle slike sp�rsm�l kunne bli skikkelig belyst. Flere meldte om lignende mangel p� respons – for eksempel uteble de forventede sterke reaksjoner hos bes�kende skoleklasser p� fortellingen om Minda p� apoteket i Trondheim, og det denne historien kunne fortelle om klassejustis og moralsk utfrysing. Heller ikke arrang�ren av en kulturfestival for rom-folk (sig�ynere) i Slovenia kunne rapportere om s�rlig motstand, tross dette folkets marginaliserte og stigmatiserte situasjon. P� den annen side mente en deltaker fra Mexico at dersom hennes museum hadde satt opp en utstilling om temaet homoekteskap ”ville museet ha blitt stormet og brent”. Som det s� ofte skjer ved slike konferanser, er tiden for kort, og innleggene for mange, til at man f�r grundige diskusjoner. Men verdien av disse litt oppstykkete seansene er at mange r�ster kommer frem, fra helt forskjellige deler av verden, og man f�r impulser man kan ta med hjem og bearbeide og f�re videre i nye diskusjoner. Prosjekter som de norske ”Brudd” og ”Hotspots” m� gi noe � tenke p� for den som er vant til at museer ikke ber�rer vanskelige og tabubelagte temaer. Og da er kanskje noe oppn�dd likevel? |
||||
 En generalkonferanse er et mangfoldig arrangement, og omfatter mye mer enn bare fagkomiteene. Som Norsk ICOMs leder deltok jeg i generalforsamling og advisory-m�ter, og hadde gleden av at de to norske resolusjonsforslagene ble vedtatt med overveldende flertall – en tydelig korreks til generaldirekt�r og avtroppende president, som jo ved �rets begynnelse hadde truet med eksklusjon og tvangsoppl�sning av Norsk ICOM for ”ulydighet”. I tillegg til opplevelsene p� selve konferansen var dette for meg det f�rste m�te med storbyen Shanghai og med Kina for �vrig, et stort land som jeg fikk noen spredte inntrykk av ved en ukes etter-konferansetur til andre byer og steder i Kina. Den som er interessert, kan se et utvalg av mine bilder fra konferansen og turen p� http://picasaweb.google.com/Leifpareli/China2010 |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2010 |