Startside
Årsmeldinger
Årsreferater
Reiserapporter
Blue Shield
  
   

 


Paal Mork, Norsk Folkemuseum, avtroppende president i ICOM MPR

Museer for sosial harmoni og sosial inkludering
MPR i Beijing og Shanghai 2010


Da jeg f�rste gang h�rte temaet for �rets generalkonferanse i Shanghai, gikk tankene til hvordan det kinesiske samfunnet presenteres. Vi s� dette i den kinesiske paviljongen p� Expo 2010. Smilende, unge og sterke kinesere som bygde landet i fullstendig harmoni. Enten det var i industrien, ved bygging av kraftmaster eller under opprydding etter en naturkatastrofe, s� var de smilende harmoniske menneskene p� plass og tok i et tak for � f�re Kina fremover. Etter � ha h�rt keynote-sesjonen p� Generalkonferansens f�rste dag forstod jeg at begrepet sosial harmoni var definert langt bredere enn harmoniske kinesiske smil.

Generalkonferansens overordnede tema handlet om sosial inkludering. Vi har jobbet lenge med dette temaet i Norge, der et hovedfokus har v�rt � implementere et moderne flerkulturelt Norge i museumsvirksomheten. Vi kan vel si at dette har v�rt rimelig vellykket n�r det gjelder dokumentasjon av nyere innvandring og temaer knyttet til minoriteter. Imidlertid gjenst�r det store oppgaver i forhold til � avspeile bredere kulturell sammensetning blant personalet ved norske museer og ogs� blant de bes�kende. Med gode intensjoner har det v�rt holdt utallige idedugnader og diskusjoner om hvordan vi skal oppfylle myndighetenes siktem�l om en bredere kulturell sammensetning ved norske museer. En utfordring har ofte v�rt at alle de som sitter rundt bordet har etnisk norske forfedre i mange generasjoner bakover, mens de man �nsker � n� er de nyere innvandrerne.

ICOM MPR (komiteen for markedsf�ring og PR) i samarbeid med China MPR arrangerte en forkonferanse i Beijing og et tredagers program ved generalkonferansen i Shanghai. Der ble temaet for generalkonferansen utdypet ved � fokusere p� hvordan museer kan n� nye m�lgrupper. Diskusjonen rundt sosial inkludering �pnet helt nye perspektiver n�r den ble gjort i et internasjonalt milj� med innspill fra mange deler av verden. Vi kunne inspirere hverandre og gi innsikt i kulturelle forskjeller med �kt forst�else som resultat. Thomas Haryonagoro fra museet Ull�n sentalu i Yogyakarta i Indonesia fortalte om et stort prosjekt i Indonesia der 2010 er definert som landets museums�r. Det g�r ut p� � oppfordre publikum til � elske museene. Frem til 1949 var alle museene i regi av kolonimakten Nederland, og indonesierne selv f�lte seg ikke hjemme i museene. Kampanjen har som m�l � forandre dette og � styrke folks relasjon til museer. Dr. Indrani Bhattacharya fra Calcutta i India fortalte om hvordan man kan bruke nye teknologiske kommunikasjonskanaler for � n� nye m�lgrupper. Hennes mann, Supreo Chanda fortalte meg om Indian Museum i Calcutta som har et lavt bes�kstall bortsett fra en gang i �ret n�r pilgrimsreisende opps�ker munningen av Ganges. De bes�ker museet som ledd i sin pilgrimsreise, for � se gjenstander relatert til guden Vishnu. Ellers i �ret er det f� indere innom, og museet bes�kes mest av utenlandske turister. Selv holdt jeg et foredrag om segmentering av m�lgrupper i museene. Mitt poeng var at tradisjonell m�lgruppeinndeling blir for snever hvis museene skal orientere seg mot den kulturelt bredt sammensatte befolkningen som finnes i en moderne storby. Tradisjonelt har man delt inn m�lgrupper etter demografiske data som alder, kj�nn og familiesammensetning, sosiologiske kriterier som utdannelse, stilling og inntekt eller om de bes�kende er lokale eller tilreisende. Skal man n� kulturelt bredere sammensatte grupper, og da spesielt personer med innvandringsbakgrunn, b�r man ogs� unders�ke hvilket forhold til museer de har vokst opp med. I mine samtaler med fagkolleger p� konferansen fikk jeg bekreftet at v�rt europeiske forhold til museer slett ikke kan anses som allmenngyldig n�r vi skal henvende oss til nye m�lgrupper. Hvis vi tar som utgangspunkt at v�re museer passer for alle, og at alle forst�r og har den samme interesse for hva museer handler om, kan vi fort risikere at museene virker fremmedgj�rende.

For meg som arbeider med � n� nye m�lgrupper, og som har et �nske om � oppfylle intensjonen om et kulturelt mer mangfoldig publikum ved museene, var generalkonferansen sv�rt givende. Det var interessant og l�rerikt � l�fte ideen om sosial inkludering ut av rammene vi jobber med i Norge og inn i et internasjonalt forum, der innspill kom fra hele verden. Og det var sv�rt positivt � se hvor stor vekt der blir lagt p� dette temaet ogs� internasjonalt – og ikke minst i ICOM. I tillegg oppdaget jeg hvor viktig det faglige samarbeidet i ICOM er i slike sammenhenger. Som tidligere nevnt er v�re diskusjoner i Norge ofte gjort mellom kolleger med rimelig lik bakgrunn. Diskusjoner med ICOM-kolleger kan �pne helt nye perspektiver, og skape langt st�rre forst�else for kulturelle sammenhenger og ulikheter. Jeg f�ler derfor at det samarbeidet vi har innen ICOM kan v�re en god hjelp p� vei mot en st�rre sosial inkludering i museene.

  
  ▲ til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2010