Startside
Årsmeldinger
Årsreferater
Reiserapporter
Blue Shield
 
   

 


Eva M�hre Lauritzen, Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo

Kjenn ditt publikum! Vit hva de trenger

CECA i Shanghai 2010


Etter to uker i Kina er jeg overbevist om at det er riktig at hver fjerde person er kineser. Men det er i verdensm�lestokk og ikke i Kina. For en nordmann var det � bevege seg i rushtidens Shanghai nesten uvirkelig, men s� har jo ogs� byen 3-4 ganger s� mange innbyggere som hele Norge. I hvilken grad alle disse menneskene g�r i museer vet jeg ikke, men i l�pet av noen foredrag i CECA, Committee on Education and Cultural Action, fikk jeg en del informasjon om hvordan museumspedagoger i Kina arbeider. I denne reiserapporten har jeg tatt med noen inntrykk fra keynote speeches, minneforelesninger og CECA-presentasjoner, som fokuserer p� publikums behov, museers m�te � m�te publikum p� eller bli kjent med dem. Foredragene har grunnleggende forskjellig m�te � presentere dette p�, og er p� mange m�ter helt inkommensurable. Felles for dem er en forst�else for at museene er til for publikum og at de har et ansvar for at det de tilbyr skal ha god kvalitet og v�re tilpasset de behov publikum har. Publikum er ikke en entydig betegnelse, noe disse foredragsholderne ogs� demonstrerte i sine presentasjoner. Museenes egne ansatte m� forst� b�de museet og publikum, v�re endringsvillige og v�re seg museenes sosiale rolle bevisst.

Lynda Kelly, Head of web and audience research, Australian museum i Sydney, holdt �rets Alma S. Wittlin memorial forelesning: “The museum without walls. How web 2.0 is changing the nature of museum work.” Hva slags forventninger har publikum til museer i dag med alle de nye mulighetene for l�ring og engasjement som er fremmet av den m�ten sosiale medier fungerer? Hvilken betydning har dette for ledelse og strukturering av fremtidens museer, der bruken av Internett uunng�elig vil endre museene? I dag konstruerer publikum sine egne historier og meninger i museet og p� nettet. De bygger p� det de allerede kan og vet. De velger selv og har selv kontrollen, de har mange valgmuligheter f�r de konstruerer sin egen mening. Museene m�les etter sine suksesser p� nettet (avhengig av publikums synspunkter, behov og bruk), tidligere ble de m�lt av egne eksperter, var en av Kellys p�stander. Nettet har utviklet seg i en rivende fart. I 1998 ble man p�lagt ”Do not distribute”, ti �r senere var melodien: ”Click here to share”. Publikum har ogs� endret seg. De er mer informerte, og det m� ogs� museet for det 21ste �rhundre v�re, skal det kunne holde p� sitt publikum: Et hus fullt av ideer og et museum uten vegger.

David Fleming OBE, direkt�r ved Liverpool National Museum holdt �rets Stephen E. Weil memorial forelesning: ”Museums as campaigners for social justice.” Fleming minnet om at Stephen E. Weill hadde uttalt at det var en hj�rnestein i museenes arbeid � skape en positiv endring i folks livskvalitet. Museene har et betydelig sosialt ansvar og har blitt mer og mer bevisst n�r det gjelder dette. Museene er ansvarlige overfor det samfunnet som bevilger dem midler, og publikum b�r f� noe igjen for dette bidraget. Samfunnsansvaret omfatter mange forskjellige roller, og det er viktig � identifisere behovene til de bes�kende. Det � gi fri adgang er en viktig del av det sosiale ansvaret. Museene bidrar til sosiale endringer. De er ogs� grunnleggende steder for l�ring, og en betydelig del av budsjettet i alle museer b�r derfor g� til l�ring og utadrettet virksomhet, slik det gj�res i Liverpool National Museum. I alt for mange museer er det kuratorer p� pidestaller og lite endringsvilje. Museene m� utvikle seg, de m� ta sjanser og de m� l�re selv. Ansatte m� oppmuntres til egen l�ring om samfunnet rundt dem. Vi m� forvente endringer i holdninger og aktiviteter. Museene m� selv aktivt finne frem til hvordan de ogs� kan bety noe for mennesker som hittil ikke bruker museene. Flemings museum har fjernet alle de barrierer de kan, inklusive inngangspengene. De evaluerer alle aktiviteter.

I l�pet av f�rste dag p� CECAs fagkonferanse fikk vi h�re flere kinesere legge frem interessant informasjon som generelt eller mer spesielt belyste museenes og s�rskilt museumspedagogikkens forhold ved kinesiske museer. Ikke alt var like lett � f� med seg, selv med god simultanoversettelse.

Guo Junying er chairman of The committee for Society Education of Chinese Society for museums (CSE-CSM) og Chairman of the New Culture Movement of memorial Buildings. Guo kommer fra National Palace Museum i Beijing som ble etablert som museum og �pnet for publikum i 1925. Hennes foredrag het ”Museum Education in China”. Kinas museer har 12 millioner gjenstander og 8000 museumsansatte, �rlig museumsbes�k er 200 millioner. I dag har 1000 kinesiske museer gratis adgang. Hun poengterte at museer som fokuserte p� oppl�ringsprogrammer for befolkningen gjorde det bra og at det er stort behov for � styrke denne funksjonen, likes� museenes generelle utadrettede virksomhet og kvalifikasjonene til de som arbeider i museene. Det er utviklet et eget l�ringsprogram for museumsguider. For � heve standarden har nasjonalmuseene siden 2004 arrangert en �rlig konkurranse for guider, der mer enn hundre deltar og konkurrerer om � v�re best i kunnskap om utstilte objekter mm. Museene lager utstillinger som sendes ut til skoler og lokalsamfunn. Mange museer arrangerte ogs� sommerleirer i samarbeid med skoler. Guo fortalte at kinesiske museumsfolk arbeider hardt med � heve standarden i kinesiske museer og for � minske avstanden til internasjonal praksis.

Wang Fang er visedirekt�r ved Museet for det vestlige Han-dynastimausoleet for Nanyue King i Guangzhou og holdt et foredrag om utviklingen av museumspedagogiske programmer i dette arkeologiske museet. Her er museumspedagogene involvert i alle planleggingsprosesser. Etter museets mening bruker publikum for kort tid i utstillingene. De sp�r seg selv: Betyr det at det er behov for � endre utstillingene? Museet har eksperimentert i � bruke tegneserier for � forklare prosesser for barn og voksne. Men er dette den beste m�ten � forklare p�? Hva synes publikum? Museet er opptatt av publikums synspunkter og hva de er interessert i: De har funnet at publikumsunders�kelser kan v�re n�kkelen til � f� et bedre museum og flere bes�kende. Kunnskap fra publikumsunders�kelser har resultert i en workshop/aktivitetsrom der folk blir lenge og der det er mulig � knytte sammen historien og livet i dag.

Lisa Lundstr�m, Tour Manager, Riksutst�llningar, hadde f�lgende presentasjon p� CECA ”How to involve children in the process of staging a children’s exhibition.” Utstillingen de arbeider med , ”The journey back and forth”, er en historisk utstilling som har som m�lgruppe barn i alderen 8-11 �r. Som r�dgivere har de helt fra starten knyttet til seg en fokusgruppe p� 7 barn som samarbeider med utstillingsteamet. Disse var innstilt p� � oppmuntre og respektere barnas synspunkter, og barna var i kontakt med alle yrkesgrupper i utstillingsteamet. Det ble understreket overfor barna at de ikke selv skulle lage noen utstilling. Produceren hadde ideer som han reflekterte over i kontakt med barna, f.eks computer games. Hvem ville barna helst v�re? Arkitekten som skulle lage aktivitetsomr�det i utstillingen, diskuterte oppfinnelser og det � finne p� nye ting med barna. De testet ogs� ut digitale deler av utstillingen. Hvordan forholdt barna seg til dem? Barna pr�vde seg ogs� p� � bruke gamle redskaper og fikk erfaringer for hva som egnet seg og hva de likte som aktiviteter. De leste ogs� alle tekstene, og teamet fikk derved testet ut i hvilken grad m�lgruppen ville v�re i stand til � forst� innholdet. Barna ble kort sagt en test – og diskusjonsgruppe for planleggingsteamet i forberedelse av utstillingene. Lundstr�m konkluderte med at jo mer man ble kjent med barna, jo mer fikk man tilbake. Hun beskrev barnas innsats i prosessen som meget verdifull.

Jeg avslutter med noen momenter fra to av keynote talerne som vi h�rte p� �pningen:

Lourdes Arizipe, professor ved National University of Mexico, var en av konferansens keynote talere: ”Memory, reverence and innovation, which museums?” I stedet for at mennesker f�r mer og mer like forhold, ser vi n� at det blir et stadig st�rre gap. Lourdes mener at museene skal partnere i byggingen av fremtiden, og at vi trenger et nytt fremtidsprogram for museene. Museene skal ikke v�re palasser for nasjonalisme og etnisitet.

Gabriella Battaini-Dragoni, er generaldirekt�r for Education, Culture and Heritage i Europar�det holdt foredraget: ”Memory, reverence and innovation, which museums?” Ogs� hun ser at museene har lett for � bli etnosentriske og nasjonalistiske. Vi er forskjellige, og vi m� l�re ”de andre” � kjenne – anerkjenne Diversity of the world. I mange land sliter man med en postkolonial d�rlig samvittighet overfor innvandrere. Hun brukte emigrantmuseet i Bremerhaven som fikk �rets Museum of the Year-pris som eksempel. 7 millioner emigranter forlot Europa gjennom denne havnen. Som immigranter m� de ogs� finne sin historie i sine nye samfunn. Nasjonale museer har et ansvar for � fremme interkulturell dialog. Det m� bli en endring i hva som vektlegges. Alle nasjonale museer har et potensial for � v�re ”museums of the world”, vi er b�de globale og lokale. Museene m� gjennomg� sitt forhold til publikum p� nytt og f� et mer l�ringsorienert fokus med en vektlegging av interkulturell refleksjon i stedet for internasjonal eller etnologisk tiln�rming. Museumspublikum f�r eller skaper seg et personlig forhold til gjenstandene. Det er mange klare trender i museumsverdenen med r�tter i migrasjon, post-kolonialisme og globalisering: Museet som en interkulturell m�teplass med et vell av forskjellige erfaringer, �kt deltakelse og tilgjengelighet for minoriteter og marginaliserte grupper. Foredragsholderen avsluttet med en omskriving av byen Shanghais slagord ”Better city – better life” til ”Better intercultural institutions, better life”!

 
  til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2010