Startside
Årsmeldinger
Årsreferater
Reiserapporter
Blue Shield
  
   

 


Eva D. Johansen, Alta Museum

Museer og kommunikasjon

CECA i Shanghai 2010


Tema for �rets, og ICOMs 22. generalkonferanse, var “Museums for Social Harmony”. P� CECA (Comittee for Education and Cultural Action) ble museer og sosial harmoni diskutert opp mot utstillinger, innhold, program og publikum, og av noen fremstilt som et paradoks, og en utopi. Ogs� sammenstilt med dagens norske museumsvirkelighet, kan harmoni synes kunstig, n�r vi oppfordres til � lage aktive samfunnsinstitusjoner som bidrar til dialog og debatt, og som er villig til � rette oppmerksomheten mot stadig nye tanker, ideer og innspill.

I sitt foredrag i Shanghai problematiserte ABM-utviklings Randi Ertesv�g historie og makt, og tok opp refleksjoner knyttet til hvem som har definisjonsmakt i historiefortellinger og hvilke verdier museene kommuniserer. Siri Slettv�g presenterte prosjektet Digitale fortellinger som �nsker � synliggj�re mangfold og forskjellighet ut fra folks egne perspektiver. I Arja van Veldhuizens foredrag fikk vi h�re om erfaringer fra Nederland, med � la folk selv lage utstillinger. Hun viste hvordan denne m�ten � drive aktiv museumsformidling f�rst og fremst l�rte folk noe om hvor tidsmessig og praktisk krevende utstillingsarbeid er. Slik fikk folk st�rre respekt for den delen av museumsfolks arbeid, men er det er den �nskede effekten? Van Veldhuizen minner om � holde det n�dvendige fokus; ikke dra i gang aktiviter for aktivitetenes skyld, men for relasjonen mellom det som foreg�r i hodet p� den enkelte og den kunnskap museene forvalter og produserer.

I Stockholm, fortalte Annika Bergsland, er det gjennomf�rt et samarbeid mellom l�rerh�gskolen og Historiska museet der studentene (som en del av et kurs og pensum) gjennomf�rte en kulturanalytisk studie av museets utstilling Vikinger. Studentene problematiserte utstillingens fortellinger ut fra begrepene kj�nn, etnisitet, verdier og demokrati. De sammenlignet vikingtida med v�r egen tid, med egen virkelighetsforst�else og person. Opplegget medf�rte at studentene fikk st�rre forst�else for museets tema og �kt motivasjon for � realisere lignende opplegg med egne fremtidige elever: ”S� her vill jag g�ra med mina framtida elever!”.

Nylig publiserte forskning.no resultater som viste at diskusjon om forskning, mellom fagfolk og lekfolk, �ker uenighet; ”jo mer man diskuterer eller opplyser om kontroversiell forskning om genmodifiserte matvarer eller stamceller, desto st�rre blir uviljen hos dem som allerede er imot”, rapporteres det. Folk flest viser seg imidlertid � v�re mer �pne, b�de i forhold til � lytte til andres argumenter og til hvilket standpunkt de selv lander p�, hvis de blir oppfordret til � ta stilling til nye sp�rsm�l og teser. B�de museum og forskning ber�rer politiske diskusjoner om hvilket samfunn vi vil ha, og folk velger selv hvilken tiltro de vil tillegge v�r aktivitet. Dialog og forst�else i museumsformidling er et annet fokus p� kommunikasjon enn den monologiske formen som tradisjonelt er � finne i v�re institusjoner. Museer og harmoni kan synes som et paradoks og en utopi n�r vi samtidig skal legge opp til debatt og mangfold, men det tilsynelatende disharmoniske med et mangfold av stemmer og kontroversielle temaer er n�dvendige utfordringer og nye muligheter for museumskommunikasjon mot gjensidig forst�else.

  
  ▲ til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2010