Startside
Årsmeldinger
Årsreferater
Reiserapporter
Blue Shield
 
   

 


Marit Anne Hauan, Troms� Museum

Rapport fra en fremmed verden

UMAC i Shanghai 2010


ICOM konferansen i Shanghai er min aller f�rste internasjonale erfaring med denne organisasjonen. I tillegg er det mitt f�rste m�te med UMAC; komiteen for universitetsmuseer. Det var mye nytt � orientere seg om og UMACs program var relativt sprikende i forhold til tidligere erfaringer med fagkonferanser.
Innimellom et meget variert program var det enkelte perler av foredrag. Det som gjorde aller st�rst inntrykk p� meg var Graciela Weisingers foredrag ”Human remains in museum collections and their restitution to the communities: the case of the natural sciences museum at University of La Plata – Argentina”.
Graciela Weisinger er forsker ved Universidad del Museo Social Argentino i Argentina. I foredraget perspektiverte Weisinger de ulike utfordringer museer har dersom deres samlinger inkluderer menneskelige levninger. Hun spurte om hvordan museer klarer � forsone tidligere kulturelle agendaer med lovlige rettigheter til etterkommerne av de samfunnene som levningene er hentet fra. Hun stilte sp�rsm�l ved hvordan museer kan handtere og l�se sitt sosiale ansvar i slike tilfeller og til sist om museer har ansvar for � levere menneskelige levninger tilbake til etterkommere etter de aktuelle eierne av levningene.

Weisinger dr�ftet inng�ende utviklingen av repatrieringspolitikken i Nord- og S�r-Amerika og viste til en stadig �kende tendens til � ville oppfylle etniske gruppers krav om tilbakelevering i de tilfeller der det handlet om religi�se objekter og menneskelige levninger. Hun viste til en stadig �kende bevissthet rundt de menneskelige levninger og hvordan de stimulerer til moralske og religi�se omtanker som gj�r disse objektene annerledes enn andre objekter i samlingene.
Weisingers debatt trekker linjer til norske diskusjoner om menneskelige levninger. I Norge er det opprettet er nasjonalt utvalg for vurdering av forskning ved bruk av menneskelige levninger (Skjelettutvalget). Behovet for � opprette et uavhengig nasjonalt utvalg ble tydelig i forbindelse med Universitetet i Oslos arbeide omkring oppbevaring og forskning p� samisk materiale ved de Schreinerske samlinger, samt krav om tilbakef�ring av deler av dette materialet. Kunnskapsdepartementet vurderte det som hensiktsmessig at utvalget legges til de �vrige nasjonale forskningsetiske komiteene. Utvalgets mandat og arbeid finnes p� denne nettadresse: http://www.etikkom.no/no/Vart-arbeid/Hvem-er-vi/Skjelettutvalget/ Skjelettutvalget handterer r�dgiving av forskning. Mens sp�rsm�l knyttet til museums samlinger og utstillinger m� hvile p� ICOMs etiske regler, s�rlig prinsippene 4.4 og 4.4 (2008:s 21). B�de Skjelettutvalgets arbeid og ICOMs etiske regelverk handler om r�d og frivillighet.

I Norge som i Argentina er etniske grupper og minoriteter utgangspunkt for nye perspektiver p� samlinger der menneskelige levninger inng�r. I Argentina er det flere eksempler p� at tilbakef�ringer av menneskelige levninger til lokalsamfunn.1994 ble for eksempel levninger av Inacayal, en indiansk h�vding som med sin familie ble i levende livet gjort til museumsgjenstand av utforsker og livslang museumsleder F. P. Morena. Museet beholdt totalt 12 indianerne fanget for forske p� dem. H�vding Inacayal mistet kone og datter i fangenskapet og tok sitt eget liv som museumsobjekt. Ved tilbakef�ringen ble det utf�rt rituelle seremonier og politiske taler som understreket de etiske utfordringer disse sakene inneb�rer. Talene og ritualene har nok v�rt motivert av �nske om forsoning. Graciela Weisinger gikk videre i fremleggingen av hvordan det i de fleste land var to sider – akademikerne som frontet institusjonell eiendom og etterkommere etter etniske grupper som krevde tilbakelevering. Museer og forskeres st�rste utfordring er � skape en harmonisk politikk som bygger bro over avstanden mellom v�rt �nske om kunnskap og etniske gruppers behov for respekt for deres livssyn/verdensbilde.
Fra 2005 har Museum of La Plata fjernet alle menneskelige levninger i sine utstillinger. Dette er et resultat av en radikal endring av museet visjon.
Samtidig som Museum of La Plata fjerner alle menneskelige levninger i sine utstillinger bygges det et museum i Salta eksklusivt konsentrert rundt funnet av tre barnelik tilh�rende inkakulturen. http://www.patagonia-argentina.com/i/noa/salta/maam.php
Likene var begravd p� 17, 060 fots h�yde for ca 500 �r siden p� Llullaillaco vulkanen.
I dag er museet en gedigen turistattraksjon, men lokalbefolkningen var ikke blitt h�rt f�r museet ble etablert i 2007 og blir heller ikke i dag h�rt i sine krav om tilbakef�ring av b�de lik og gjenstandene som ble funnet sammen med barna.
Graciela Weisingers eksempler er tydelige og innholdsrike, men ikke unike. Debatten om rettigheter og om etiske vurderinger b�r foreg� i alle land og ulikhetene i praksis i Argentina viser at harmoni neppe er begrepet for � dekke kontrastene mellom Museum of La Platas restrikte utstillingspolitikk og ivrige tilbakef�ring, og MAAM i Saltas utstilling av tre barnelik i nedfrosset tilstand. Resten av verdens museer kan neppe toe sine hender. Det er behov for videref�ring av b�de etiske debatter og etisk regelverk, og ikke minst debatter om rettigheter.
Weisingers kloke foredrag ga tiltro til at UMAC kan v�re et fint organ for faglig utvikling heller enn konferansens hentydning til sosial harmoni.

 
  til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2010