  |
  |
|
||
|
|
|
”Hvorfor ikke bare gi gjenstandene tilbake eller selge dem?” - Om universitetsmuseene og -samlingenes relevans og m�lgrupper UMAC i Shanghai 2010 Universitetsmuseenes og -samlingenes relevans var ett blant flere interessante temaene som ble satt p� dagsordenen p� UMACs (University Museums and Collections) konferanse under ICOM generalkonferansen i Shanghai f�rst i november 2010. Universitetsmuseum under press Raymond A Silverman og Carla Sinopoli fremstillet i sin presentasjon University of Michigan Museum of Anthropology (UMMA) som ”beleiret” av politiske, kulturelle og �konomiske utfordringer. Museets eksistens er rett og slett truet etter mange �rs virksomhet. N�r universitetet sliter �konomisk, snur administrasjonen alle steiner for � spare, og det blir sp�rsm�l om universitets forskningsmuseer er relevante � opprettholde. Universitetet stillet sp�rsm�l ved museets relevans av flere �rsaker. UMMAs publikum – prim�rt studenter - oppfattes som for snever en m�lgruppe. Det stilles ytre krav om repatriering av gjenstander fra samlingene begrunnet i Native American Graves Protection and Repatriation Act (NAGPRA). Det har v�rt kontroverser i forbindelse med representasjonen av innf�dt amerikansk kultur i utstillinger. P� denne bakgrunnen falt kommentaren fra administrasjonen: “Why not just give them [museums objects] back or sell them off ”. I stedet for at repatriering blir et etisk sp�rsm�l og avhending et samlingsstrategisk sp�rsm�l, koker det i innsparingstider inn til et �konomisk sp�rsm�l fra det amerikanske universitetets side. Administrasjonen �yner en lettvint m�te � bli kvitt ressurskrevende og kontroversielle samlinger. Helt til denne ytterste konsekvens har det ikke g�tt for UMMA, men museets relevans har blitt et kjernesp�rsm�l i krisen. Det har f�rt til selvransakelse om museet har fulgt med tiden og omgivelsenes forventninger og krav, om det er i overensstemmelse med universitetets misjon og om det skal prioritere � n� bredere ut til publikum p� nye m�ter. Museet tradisjonelle raison d’etre har v�rt innsamling og bevaring av samlinger for forskning og i mindre grad tolkning av samlingene for ulike publikumsgrupper, avsl�rer foredragsholderne. Stengte museer Sett med norske universitetsmuseumsbriller er det et overraskende moment at dette museum og andre universitetsmuseer omtalt p� konferansen enten ikke er �pne for offentligheten eller prim�rt beregnet for studenter og forskere til studier. Det brede publikum er ikke en prioritert m�lgruppe for mange av museene. Her hadde det v�rt mer korrekt � tale om universitetssamlinger, men disse mer eller mindre lukkede samlinger betegner seg selv som museer. |
 Bare i Shanghai er det 20 universitetsmuseer. UMAC-deltakerne bes�kte Universitetet for tradisjonell kinesisk medisin og s� deres store og glimrende museum med egen medisinurtehage. Foto: Karen Marie Christensen. |
|
I vertslandet for ICOM-konferansen, Kina, er det 200 universitetsmuseer, men bare ca. halvparten av dem er �pne for offentligheten. Noen samlinger er bare �pne for studier
og forskning. Det synes ved disse museer ikke � v�re samme syn p� universitetsmuseenes samfunnsoppdrag som i Norge. Det er selvsagt at forskning og studier p� samlinger er viktig og en av universitetsmuseenes grunnpilarer s� vel her i landet som i utlandet. Men forpliktelsen til � formidle forskningsresultatene, ikke bare til forskere og studenter, men ogs� til det brede publikum har �penbart ikke s� framtredende en plass som her til lands. Tilgjengelighet p� nett Stort sett alle innleggene p� konferansen poengterte viktigheten av � bruke internett som kanal for adgang til museenes virke. Internett er fellesnevneren for universitetsmuseenes arbeid for � gj�re samlinger og forskning tilgjengelig. Vi fikk presentert flere eksempler p� slikt arbeid med nasjonale webportaler bl.a. fra Kina, Italia og Nederland (UNICUM). Her foreg�r det lignende arbeid parallelt i flere land og det er ogs� utviklet internasjonale webl�sninger som for eksempel Europeana (http://www.europeana.eu/portal/). Her er det erfaringer � dele. Digitalisering av samlinger jobbes det ogs� med i Norge gjennom MUSIT og prosjektet Nasjonalt digitalt universitetsmuseum som er under planlegging etter initiativ fra Kunnskapsdepartementet. � digitalisere samlingene og gj�re dem tilgjengelige via internett kan v�re en m�te � aktivisere og aktualisere samlinger p�. Det kan ogs� v�re f�rste steget i eller alternativet til repatriering av gjenstander slik det er skjedd med Torres Strait-samlingen fra Australia ved Cambridge University Museum of Anthropology and Archaeology i samarbeid med Macleay Museum i Sydney (http://tinyurl.com/268on8c). |
||||
 Gammelt m�ter nytt i Shanghai som ellers i museumsverdenen. Utsikt fra gamlebyen mot Pudong. Foto: Karen Marie Christensen. |
|
L�pende diskusjon Presentasjonene p� konferansen i Shanghai setter sp�rsm�let om hvilke m�lgrupper samlingene skal gj�res tilgjengelig for i perspektiv. Er samlingene og resultatene av forskning p� samlingene bare for forskere og studenter eller kan de formidles ogs� til allmennheten inklusive grupper av urinnv�nere? Dette er igjen sp�rsm�l som f�rer tilbake til diskusjonen om universitetsmuseene og - samlingenes relevans i dagens samfunn og hvilke m�lgrupper museene har som m�l � n�. Selv om nedlegging av museer ikke er et ukjent fenomen i Norge som f�lge av bortfall av tilskudd i kj�lvannet av konsolideringsprosessen, kommer det neppe til helt s� dramatiske grep n�r det gjelder universitetsmuseene. Ingen slik drastisk krise her til lands vil tvinge fram selvransakelse og diskusjon av relevans. En l�pende diskusjon av relevansen til universitetsmuseene, inkludert museenes rolle i universitetenes strategier og samfunnsoppdraget i relasjon til ulike m�lgrupper, er imidlertid en nyttig �velse som museene selv b�r initiere og gjentas med jevne mellomrom i lyset av omgivelsenes skiftende krav og forventninger. En slik diskusjon er av universell karakter og relevant internasjonalt i ICOM sammenheng. |
||||
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2010 |