  |
  |
|
||
|
|
|
Tverrkulturell forst�ing – eit viktig m�l for musea? Inntrykk fr� ICOMs generalkonferanse i Shanghai 2010 Det litt svulstige og pomp�se prega for s� vidt konferansedokumenta. I programartikkelen om konferansetemaet fr� ICOM sentralt vart det understreka at berekraftig utvikling innanfor milj�, kultur, �konomi og sosial utvikling er sentrale m�l for sv�rt mange land og regime kring om i verda. For � oppn� desse m�la kan musea vere gode hjelparar ved � arbeide for sosial harmoni i ei tid med raske endringar. Ved � ta vare p� og formidle ulike former for tradisjon og historie kan musea gje positive bidrag til samfunnutviklinga. Ikkje minst gjeld dette i land der tradisjonar og historie er truga av krig, klimaendringar, svolt samt illegal handel med historiske gjenstandar. I sesjonen med keynote speakers p� opningsdagen 7. november vart det fr� b�de Chen Xiejun og Alpha Oumar Konar� understreka at musea b�r leggja vekt p� � vera opne for utfordringa med � innretta si verksemd etter kva publikum �nskjer. ”Putting people first”, sa Chen. ”The Museum does not belong to the Museum. The Museum does not belong to the Curator”, sa Konar�. Ved � bli meir publikumsretta kan musea gje bidrag til ei positiv samfunnsutvikling prega av gjensidig forst�ing mellom ulike grupper, vart det framheva. Dette kan h�yrest bra ut, men det er framleis litt store ord, tenkte eg. F�r og ved opninga av konferansen var det naturleg � fundere over sp�rsm�let kva sosial harmoni er for noko. Harmoni er i utgangspunktet eit musikalsk uttrykk, og st�r for tiltalande samklang mellom fleire lydar og tonar. Sosial harmoni handlar om � etablera ei likevekt, ein stabilitet mellom ulike samfunnsgrupper som kunne vere potensielle motstandarar. Det handlar om dialog, toleranse, respekt, inkludering, gjensidig forst�ing, interkulturelle m�testader, common grounds. Interkulturell dialog er noko som tek tid. Det er ofte krevjande � leve side om side og � pr�ve � tolerere kvarandre. I verdenssamfunnet er det mange utfordingar knytta til inkludering av marginale grupper, som flyktningar og minoritetar. N�r konferansen f�regjekk i Kina, og honn�rorda var interkulturell forst�ing og respekt, var det vanskeleg � ikkje tenkje p� at nettopp Kina har mykje � svare for n�r det gjeld behandling av sine minoritetar. Eg har sj�lv m�tt og samtalt med i mi heimkommune ein flykting fr� uigirfolket i Aust-Turkistan, som hadde vore ein aktivist og motstandar av Kina si undertrykking av hans folk, og som opplevde forholda s� trugande at han valde � flykta fr� heimlandet. Fr� enkelte hald i museumsverda er det �tvara mot at musea ikkje n�dvendigvis b�r arbeide for sosial harmoni under alle forhold. Musea skal ikkje vere styresmaktene sine konformitetsagentar, men heller stadig stille sp�rsm�l ved om dei styrande sitt strev etter sosial harmoni dekker over motsetningar som heller burde vore l�fta fram i dagen. (Amareswar Galla: ”Examining Social Harmony”, ICOM-News 2009-2010 no. 2 s. 3-4.) Vidare under konferansen deltok eg p� ICR (International Council for Regional Museums) sitt opplegg. Regionale museum framstiller historia, tradisjonane og milj�et til sin region. Regionen som museet arbeider i kan vere mangearta – ein landsby, ein by, ein dal, ei �y, eit fylke eller ein annan region. Ved sitt arbeid vil dei regionale musea skapa ei positiv identitetskjensle for innbyggjarane i regionen. Musea har liten grad av bindingar til bestemte grupper i samfunnet og kan s�leis tilby n�ytrale m�testader. Goranka Harjan fr� Kroatia fortalde t.d. om korleis hennar museum hadde pr�vd b�de � fremje stolthet over den lokale kulturen og det unike ved den og � arbeide for toleranse og fleirkulturell forst�ing. Interessant var det � h�yre fr� Sheng Jianwu, som fortalde om ”the truck museum” i Vest-Kina. Dette er ikkje eit museum om lastebilar, men heller museumsvesenet sitt svar p� Rikskonsertane. Ved � fylle lastebilar med museumsutstillingar og reise rundt til fjerntliggjande gruvelandsbyar, milit�ranlegg og liknande oppn�dde dei formidling til og kontakt med eit publikum som elles aldri hadde sett sine f�ter p� eit museum. Tanken om museet som ein common ground, ein n�ytral m�teplass for kontakt mellom ulike kulturar, vart framheva av mange. Dette er noko vi ved Ryfylkemuseet har vore opptekne av lenge. Vi er sterkt inspirert av eit vennskapsprosjekt vi har hatt med Down County Museum i Downpatrick, Nord-Irland. Down County Museum tok p� seg rolla som ein n�ytral m�teplass p� tvers av sosiale, politiske og religi�se skilje i den nord-irske provinsen, og lukkast med � gi vesentlege bidrag til freds- og forsoningsprosessen. Forholda her i landet kan ikkje samanliknast med den kritiske situasjonen ein har hatt i Nord-Irland, men ogs� norske museum kan definere ei ny samfunnsrolle ut fr� den nye situasjonen innvandringa f�rer med seg. Ryfylkemuseet har vore engasjert i innvandringshistoria like sidan dei f�rste eksjugoslavane kom til Ryfylke etter krigen i Bosnia-Herzegovina, og har hausta fagleg anerkjenning for det (Fenix-priset 1998, �rets Museum 1999, Folkeopplysningsprisen 2005.) Utanom dokumentasjon og formidling av historia til innvandrarane har museet gitt bidrag til debatten om innvandringa gjennom seminar og konferansar, og det har lagt vekt p� � drive internasjonale kafear p� museet som ein religionsn�ytral og alkoholfri m�testad p� tvers av kj�nn, alder og kulturell ballast. I eit prosjekt som vi er i ferd med � avslutta no, kalla nettopp Common Ground, er det livsstilsinnvandrarar fr� Europa, s�rleg hollendarar og tyskarar, som st�r i fokus. Her er det ikkje integrering av fattige og svake innvandrarar i det norske samfunnet som er sentralt, for dette er ein annan type innvandrarar. Dei er unge, ressurssterke, velutdanna og vitale folk som kjem til Norge heilt frivillig som ledd i eit karriere- eller livsstilsporsjekt. Desse har ikkje vore gjennom fornedrande opphald i asyl- og flyktningmottak og treng ikkje st� med lua i handa og be om hjelp. Dei har noko � tilby, og �nskjer � legge sine eigne premissar for utvikling av livet sitt. Overfor dei er ideen om integrering og inkludering av innvandrarane i det norske mindre aktuell. Her er det meir tale om samliv p� likeverdige f�resetnader ut fr� gjensidig interesse, respekt og toleranse. Ved v�rt Common Ground-prosjekt er viktige m�l nettopp � skape dialog, kjennskap og toleranse og motarbeide framandfrykt og muleg konflikt. Prosjektet fell s�leis godt inn i temaet for ICOM-konferansen Museums for social harmony. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2010 |