Startside
Årsmeldinger
Årsreferater
Reiserapporter
Blue Shield
  
   

 

REISERAPPORT


Ingebj�rg Ydstie, Munch-museet

Round table discussion – The loan fees in the temporary exhibitions

ICFA i Roma oktober 2009


Som ansatt ved Munch-museet ble jeg invitert til � delta i en paneldebatt om ulike former for l�negebyrer forbundet med utstillinger. Stephen Lloyd, styreformann i ICFA introduserte temaet som ”delikat”. Debatten var foranlediget av at flere museer n� er i ferd med � innf�re en moderat gebyrpraksis. Giuliana Ericani, styremedlem i ICFA og ansvarlig for organiseringen av konferansen i samarbeid med ICOM Italia, redegjorde for italiensk praksis. Stephen Lloyd, Jacques Kuhnmunch og Stig Miss presenterte forholdene i henholdsvis England/Skottland, Frankrike og Danmark. Lydanlegget var sv�rt d�rlig og det var derfor vanskelig � f� fatt i hva de ulike innlederne sa. (Her kan ogs� nevnes at systemet for power point sviktet slik at flere foredrag m�tte avlyses). Min rapport m� derfor bli noe vag. Det var s� vidt jeg kunne forst� ikke innhentet tallmateriale som kunne antyde utviklingen i en generell museal praksis, verken i Europa eller verden for �vrig. Statlige museer med nasjonale kunstsamlinger benytter seg enten av moderate gebyrer eller ingen gebyrer, som tilfelle er for Nasjonalmuseet for kunst, Norge, og for Thorvaldsen-museet, Danmark. The National Galleries of Scotland er i ferd med � innf�re gebyrer.

Den forutg�ende diskusjonen ved dette og andre museer tydet p� en viss motvilje og engstelse for at kravet om inntjening p� noe vis skulle legge premisser for utl�nspraksis og samlingsforvaltning. Behovet for � ha en viss grad av �penhet museene imellom var uttalt under debatten, om ikke annet enn som en gjensidig referanse. Det var rimelig grad av enighet om at gebyrer som dekket faktiske utgifter forbundet med utl�n (som konservering, glassing og innramming) var akseptable. Man stilte seg derimot skeptisk til en mer forretningsmessig praksis, der utl�n skulle representere en (forventet) inntekt.

Samtlige innledere og debattdeltakere representerte museer med samlinger av sv�rt ulik nasjonal og internasjonal betydning. Ingen av de st�rste europeiske kunstmuseene var representert. (Flere av disse har i det senere meldt seg ut av ICOM og dannet sin egen ”elite” klubb.) En skepsis mot en tiltagende markedsorientering blant private akt�rer, free lance kuratorer og kunsthaller var uttalt. Slike akt�rer kan v�re attraktive l�ntakere fordi de frister som ”gode betalere” uten at de som museene er forpliktet av samlingsansvar og vel ogs� av den samme kunstfaglige seri�sitet i sin utstillingsvirksomhet. Privatsamleres tendens til � kreve stadig h�yere gebyrer ble kommentert som foruroligende. Tall som her ble nevnt var opp mot 10 000 euro for enkeltverk og opp mot 100 000 euro for sentrale hovedverk, eller mer. Essensen i debatten var at museene burde s�ke � st�tte hverandre i en gebyrpolitikk som i rimelig grad vektet et seri�st kunstfaglig samarbeid museene imellom og som samtidig demmet opp mot en tiltagende markedsorientering blant private akt�rer og kunsthaller.

Mitt eget innlegg tok utgangspunkt i en mange�rig praksis i Oslo kommune, der det tidlig ble knesatt at utl�n fra Munch-samlingen ikke skulle koste kommunen noe. Munch-museets utl�nsvirksomhet har i tiltagende grad blitt en inntektskilde, der utstillinger har kommet i stand ved at tildels betydelige bel�p til konservering og innramming er bekostet l�ntaker. Andre ganger har museet frasagt seg gebyrer mot gjenytelser i form innl�n til egne utstillinger (senest Schiele- og Whistler-utstillingene). Det siste ser n� ut til � kunne etableres som den foretrukne praksis, men her er museet prisgitt politiske f�ringer og budsjettmessige rammer. Jeg nevnte ogs� det betydelige bidraget fra Idemitsu Kosan Co. Ltd. i 1990-�rene, som mot en 15 �rs avtale om �rlig l�n av tre Munch-malerier til selskapets Tokyo-galleri ga Munch-museet en st�tte til nybygg p� hele 6 850 000 euro. Fundraising i denne st�rrelsesorden h�rer til unntakene og ikke til regelen.

Nasjonalmuseet for kunst tar ikke gebyrer, og det foreligger heller ikke planer for � innf�re slik praksis. P� grunn av adekvat statlig finansiering og et tradisjonsbetinget nasjonalt ansvar st�r dette kunstmuseet i en s�rstilling i Norge. Bergen Kunstmuseum har derimot en gebyrpraksis ikke ulik Munch-museets, men her skilles det mellom nasjonale og nordiske l�n, som gis gebyrfritt eller noe rimeligere enn internasjonale l�n. Som ved Munch-museet settes gebyret for hovedverk langt h�yere enn for verk av ”mindre” betydning. Bergen Kunstmuseum frasir seg ogs� gebyrer til fordel for gjenytelser i form av innl�n til utstillinger i eget hus (for eksempel den nylige Picasso-utstillingen). Munch-museet fremstod klart som den av de representerte institusjoner som gjennom �rene har praktisert en mest utstrakt gebyrvirksomhet. Det m� her tilf�yes at ingen av de andre debattantene representerte museer som kunne lignes med Munch-museets samlinger og organisasjonsmessige plassering.

Lloyd skal ha �re for � ha reist dette i og for seg ”delikate” emnet til debatt i ICFA, riktignok uten basis i en representativitet som kunne skape grunnlag for skjellsettende debatt. Diskusjonen ga like fullt gebyrsp�rsm�let et velfortjent internasjonalt fokus. Meningsytringene rundt en tiltagende markedsorientering i utl�nsvirksomhet er b�de aktuell og interessant. Avslutningsvis kan jeg tilf�ye at jeg takket ja til � delta i ICFAs styre for neste periode.

  
  ▲ til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2009