  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
Bes�k i Calcografia di Roma, verdens st�rste samling av kopperplater til trykking av grafikk ICFAs �rsm�te i Roma oktober 2009 Spr�kproblemene gjorde ogs� omvisningen i Istituto Nazionale per la Grafica som innledet dagens program, til en heller surrealistisk opplevelse. De som kunne fortelle om hva som foregikk der snakket ikke engelsk, og tolken skj�nte ikke stort av de trykkeprosesser og annet spennende de drev med. Heller ikke bes�k p� instituttets hjemmeside kunne oppklare alt, siden den ogs� bare var p� italiensk. Men for en norsk grafikk-konservator var dette likevel av de mest interessante steder vi bes�kte. Det nasjonale grafikk-instituttet har siden 1975 befunnet seg i Palazzo Poli, da Gabinetto Nazionale delle Stampe ble sl�tt sammen med Calcografia Nazionale som holder til i nabopalasset. Calcografia betegner b�de metoden med � lage trykk fra metallplater, og et sted der trykkplatene oppbevares. Denne dobbeltheten kommer tydelig til uttrykk i virksomheten, i og med at institusjonen b�de er et museum for plater og trykk, og et trykkeri der de fortsatt trykker og selger nytrykk etter plater i samlingen. Inntil for ganske f� �r siden brukte de faktisk de gamle, originale platene, men i seinere �r har de ved elektrolyse klart � framstille kopier av de originale kopperplatene. Etter sigende skal opptrykk fra disse kopierte platene v�re helt identiske med trykk fra de opprinnelige platene. Her m� det understrekes at selv om samlingen ogs� omfatter plater av kjente grafikere som Piranesi og Rainaldo fra eldre dager og Morandi fra nyere tid, er den st�rste delen av platene av langt mindre kunstnerisk verdi. I trykkeriet er det ogs� en mengde gamle og nyere presser, og dyktige trykkere kan fortsatt operere de gamle 1700-talls-pressene til forskjellige trykkeprosesser. Det kan dreie seg om alt fra eksperimenter og prosjekter med moderne kunstnere til opptrykk fra kopiplater. Calcografia i Roma er verdens st�rste samling av slike trykkplater, med mer enn 23 000 gjenstander fra 1700-tallet og fram til forrige �rhundre. (Til sammenlikning kan anf�res av Chalocographie du Louvre i Paris, iflg. sin hjemmeside har over 13 000 plater). De har ogs� enkelte treplater og litografiske steiner, men den alt overveiende del av samlingen best�r av metallplater, de fleste i kopper. Platene oppbevares hengende p� nettingrammer i lukkede skap, og for � hindre korrosjon er det god luftgjennomstr�mming inne i disse skapkonstruksjonene. De siste ti �r hadde de begynt � erstatte det gamle laget med asfalt som vanligvis ble brukt som beskyttelse p� kopperplatene med en plastfilm som antas � gi like god beskyttelse, samtidig som den gj�r det mulig � se alle detaljer i platen. Calcografia har ogs� en restaureringsavdeling for grafikk og foto, og har utviklet nye metoder for bevaring, restaurering og bruk av trykkplater. I tillegg til trykk etter egne plater omfatter samlingen av trykk ca 11 000 originalarbeider bygd opp siden f�rste halvdel av 1900-tallet for � gi et overblikk over italiensk og internasjonal grafisk kunst. Instituttet tar sikte p� � dokumentere alle stadier i en trykkeprosesss, fra forberedende tegninger til alle former for trykkplater og fotografi. Derfor har de ogs� gamle h�ndtegninger, og en stor samling fotografier, b�de positiver og negativer samt tidligere former som daguerrotypi o.l. If�lge et informasjonsark p� engelsk har de ogs� utarbeidet et imponerende digitalt arkiv over sine arbeider, men dette ble ikke demonstrert under v�rt bes�k. Grafikk presentert p� denne m�ten utfordrer p� en m�te v�r oppfatning om det originale kunstverk, og minner oss om at grafikk f�rst og fremst er en m�te � mangfoldiggj�re kunstverk p�. F�r fotografier og gode reproduksjoner gjorde det mulig � gjengi kunstverk overalt, var grafikk utf�rt som kopier etter kjente kunstverk og bygninger ikke bare en sikker inntekstkilde, men ogs� en viktig m�te � spre kjennskapet til dem p�. Piranesis plater til hans ber�mte Vedute di Roma - steder i Roma - er blant Calcografias mest ber�mte. Ogs� anerkjente kunstnere kunne tjene gode penger p� grafiske blad som p� sett og vis var laget for massesalg. Platene til kjente grafiske serier som ble trykt opp igjen og igjen utgjorde f.eks. en viktig del av b�de Rembrandts og Goyas eiendom, og sikret ogs� et visst utkomme for arvingene. Men b�de av hensyn til kunstnernes etterm�le, forskningen og et n�rmest umettelig marked, er det en stor fordel at slike trykkplater samles og oppbevares forsvarlig i offentlige samlinger. Selv om det alts� stadig lages nytrykk av de mest popul�re motivene, er disse likevel forsvarlig merket for � unng� sammenblanding med trykk fra opphavsmannens levetid. |
 Trykkeriet i Calcografia di Roma, der det stadig produseres nytrykk av gamle raderinger. |
 Magasinet i Calcografia, der mer enn 23 000 trykkplater oppbevares p� nettingvegger i spesielle skap. |
 ICFA-medlemmer studerer h�ndtegninger i Gabinetto Nazionale delle Stampe. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2009 |