  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
Museer og turisme MPR i Russland 21 – 29. august 2009 De russiske medarrang�rene av konferansen var alle litter�re museer; State Pushkin Museum, Leo Tolstoy Museum-estate Yasnaya Polyana and Mikhail Sholokhov Museum. Alle de tre forfatterne som museene representerer innehar status som b�de nasjonale og internasjonale kjente st�rrelser. Museene dekker b�de forfatterskap og livshistorie. Museene eier og driver ogs� flere ”estates”, eiendommer og bygninger som b�de omhandler forfatternes liv samt generell kulturhistorie fra tidsperioden. I tillegg driver b�de Tolstoymuseet og Sholokhovmuseet med utstrakt bevaring og gjenoppbygging av historisk arv utover forfatternes hjem, som for eksempel gjenoppbygging av en landsby, bevaring av en gammel skole og rekonstruksjon av et g�rdsbruk typisk for en region. Tilknytningen til forfatterne er allikevel tydelig ved at de fokuserer p� � bevare deler av historien som forfatterne var opptatt av og skrev om i sitt virke. Interessant nok drives b�de Tolstoy og Sholokhov av etterkommere av forfatterne, henholdsvis oldebarn og barnebarn. Dette kan muligens antyde at etterkommere i st�rre grad kan v�re tilb�yelige til � se dette som livsoppgaver og kall enn ordin�rt ansatte. Deres ansvarsf�lelse overfor landsby eller regionens innbyggere kan ogs� f�lge som en kontinuasjon av arven etter forfedrene som begge var filantroper. Pushkinmuseet skiller seg s�ledes ut ved � v�re drevet som et statlig museum med ordin�rt tilknyttede ansatte, alts� ingen etterkommere. Det som derimot var felles ved alle tre museer var deres satsning p� reiselivet. Alle tre drev utstrakt produktutvikling og markedsf�ring innen dette segmentet og organiserte det p� en helt annen m�te enn jeg er vant til � se. De drev egne reiseselskaper med booking og billettbestilling, drev egne hoteller og samarbeidet seg imellom om � pakke sammen spesiallagede litteraturreiser hvor alt var arrangert av dem. Tolstoymuseet hadde ogs� eget spesialinnredet tog bes�kende kunne benytte fra Moskva! Foruten dette satset de p� aktivitetstilbud som h�ndarbeidskurs og lignende. De drev rett og slett som egne turoperat�rer i markedet, ved siden av � selge til andre etablerte operat�rer. En av forklaringene som ble gitt for dette var at det var eneste m�te � n� frem i et uoversiktlig marked p�, � oppn� en klar og tydelig litter�r profil. Spesielt for Tolstoymuseet og Sholakhovmuseet er nok dette viktig, siden de ligger langt unna de store byene og derfor er vanskeligere � bes�ke rent praktisk. Pushkinmuseet ligger midt i Moskva og har helt andre muligheter for � tiltrekke seg bes�kende p� kortere bes�k. Etter hvert som vi fikk bes�kt alle museene begynte ogs� andre grunner � virke sannsynlige som delforklaringer p� hvordan de har valgt � organisere denne delen av virksomheten. Det er rett og slett et komplisert land b�de � reise til og i. Det er enormt mye byr�krati, spr�kvanskeligheter, nedslitte veier, toaletter uten vann og en del andre utfordringer. Allerede ved visums�knaden vi m�tte levere for � kunne delta p� konferansen var det tydelig at det er mye byr�krati involvert ved et bes�k til Russland. Alt skulle dokumenteres, invitasjon til konferansen, attest p� forsikring, bosted, flybillett og for de som ikke kunne f� forenklet s�knad som oss; at man hadde nok penger til � leve av. Selv for � dra fra ett omr�de til et annet i Russland m�tte man ha offisiell tillatelse. Dette skaper en del utfordringer for turistn�ringen i landet. Russland som turistdestinasjon er i en moderne sammenheng et ganske ungt produkt, og det er derfor ikke s�rlig godt utbygget fra bransjens side og heller ikke oppdatert p� n�dvendig infrastruktur. Det er lett � glemme hvor kort tid det er siden Russland ble et �pent land, at det lenge ikke var meningen at folk verken skulle reise inn eller ut av landet. For � kunne n� ut med sitt budskap har derfor disse museene valgt en offensiv og kreativ m�te � omg� utfordringene p�, ved � gj�re denne jobben selv. Det gir dem ogs� en etterlengtet m�te � �ke sine inntekter p�. En av fordelene ved denne tiln�rmingsm�ten er den gjennomg�ende kontrollen de f�r over opplevelsen som tilbys og hvordan denne blir kommunisert. Men det inneb�rer mye arbeid og organisering. En annen utfordring er skiftende rammebetingelser fra myndighetenes side. Nylig ble skattebestemmelser og regulering av hva slags virksomhet museer kunne drive endret kraftig. Derfor m�tte de omgj�re disse delene av virksomheten sin til egne underselskaper. Jeg synes tiln�rmingsm�ten museene har valgt er interessant, og er nysgjerrig p� om dette vil v�re en god og l�nnsom m�te � drive p� ogs� i fremtiden, eller om det vil endre seg med fremtidige samfunnsendringer og rammebetingelser? |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2009 |