  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
Dataintegrasjon eller kan vi veve sammen databasene v�re til et harmonisk hele eller er vi forn�yde med et lappeteppe? CIDOC i Santiago, 27. september – 1. oktober 2009 DIBAM holdet til i et gammelt kloster i sentrum av Santiago. Her ble ogs� konferansen holdt. Det var p� mange m�ter en ideell ramme for en konferanse med rundt 120 deltakere. Vi kom inn om morgenen og var avsondret fra byens st�k og fristelser til sent p� kveld. Ulempen var selvf�lgelig at en ikke fikk sett s� mye av byen. Men anlegget inneholder et eget museum og et fascinerende bibliotek. Det ble arrangert turer til Museo de la Merced og Museo Hist�rico Nacional. F�rstnevnte er et lite men fascinerende museum i et gammelt kloster og h�rer til klassen kunstkammer og har ikke et spesifikt form�l ut over det � informere om sin egen samling. Den er interessant nok. Museo Hist�rico Nacional er derimot et typisk nasjonalhistorisk museum med det klare form�l � fortelle om den chilenske nasjonens historie, dog med et lite sveip over urbefolkninger og tiden f�r spanierne. Konferansens tema var The Documentation in the XXI Century: connecting the information of cultural heritage. Det f�yer seg naturlig inn rekken av konferansetemaer som CIDOC har hatt i hvert fall siden konferansen i Ottawa i 2000. Der var temaet var Collaboration, context, convergence. Sharing heritage for the new millennium. N� er det slik at konferansetemaene som oftest er veiledende og bare f�rende for de inviterte foredragene. Det er alltid en del foredrag av typen ”organisasjon og databasen v�r” spesielt fra landet eller regionen der konferansen holdes. Slike foredrag kan v�re interessante fordi de gir et bilde av niv� og fokus i en del av verden som en ikke kjenner fra f�r. I Santiago var det ogs� en rekke slike foredrag. Et sentralt tema p� CIDOCs konferanser de siste �rene har v�rt dataintegrasjon med et spesiell fokus p� begrepsmodellen CIDOC-CRM (ISO21127) som er CIDOCs flaggskip innenfor dataintegrasjon. P� �rets konferanse var det flere gode foredrag om anvendelser av modellen, men atskillig f�rre enn tidligere. CIDOC-CRM er n� mer integrert i anvendelser, og den hendelsesorienterte tankegangen f�les kanskje mer naturlig enn f�r. Det tyngste CIDOC- CRM bidraget var et fra et tysk prosjekt fra Erlangen-N�rnberg og Bonn der en bygger en wiki-basert tverrfaglig samhandlingsplattform. Kjernen i systemet er en CIDOC-CRM-basert kunnskapsdatabase der en kan integrere ulike sm� og store samlinger (http://wiss-ki.eu/). Det er et ambisi�st prosjekt og med tysk grundighet. En fascinerende eksempel er hvordan en integrering av middelalder- og renessansekunstsamlingen til Germanische Nationalmuseum i N�rnberg kan integreres med en zoologisk database ved Zoologisches Forschungsmuseum Alexander Koenig i Bonn ved � betrakte kunstverkene som observasjonsdata. Dette er integrasjon muliggjort ved felles begrepsmodell. Det mest prinsipielt interessante, sett fra mitt st�sted, var foredraget til Ifigenia Dionissiadou fra Benaki muset i Athen. Hun diskuterte forholdet mellom gjenstandssamlingene og arkiver og mente at hendelsene som er beskrevet i arkivaliene kan v�re en vel s� interessant inngang til gjenstandene som de tradisjonelle opplysningene(m�l, vekt, materiale, datering, type, eier) som en finner i alle verdens gjenstandkataloger og databaser. For en som har brukt ti �r av livet p� � tilgjengeliggj�re de topografiske arkivene ved de arkeologiske museene i Norge, var dette en god bekreftelse p� at en har vurdert riktig. Det er arkivene med rapporter, korrespondanse og annen gr� litteratur som inneholder informasjonen om gjenstandenes kontekst. Det er konteksten som gj�r gjenstandene interessante. Det b�r en ha present n�r en diskuterer hva Europeana, Det digitale universitetsmuseum og DigitalMuseum (Primus-web) skal v�re. Et hovedfokus i konferansen l� p� tesaurer som verkt�y for integrering. DIBAM har v�rt ansvarlig for � oversette Gettys Art and Architecture Thesaurus (AAT) til spansk. S� det var naturlig at en hel morgensesjon var viet til tesaurer og da spesielt til arbeidet med � oversette AAT til nederlandsk/flamsk, tysk, spansk og kinesisk. Sesjonen ble ledet av Murtha Baca som leder Getty Vocabulary Program and Digital Resource Management ved Getty Research Institute og er som s�dan ingen hvemsomhelst. Murtha Baca er en intens og engasjert person og verdt � lytte til. Hun formulerte sine poenger som mulige T-skjorte-Murtha Baca var opptatt av at museer generelt er lite flinke til � legge opp sine web-sider slik at de f�r h�yt score hos s�kemotorene og dermed kommer h�yt p� tilslagslistene. Hun brukte Rembrandts Nattevakten. Det viste seg at Rijksmuseum i Amsterdam kom langt nede p� resultatlisten. Jeg testet noen av de kjente norske ikonene, Vinternatt i Rondane. Om en teksts�ker p� ”Vinternatt” p� Google f�r en riktignok 4 frimerkebilder av varianter, men ingen fra Nasjonalmuseet. I tilslagslisten er det ingen referanse til Nasjonalmuseet blant de f�rste 100. Om en s�ker etter variantnavnet Vinternatt i fjellene, f�r en et tilslag p� plass 4 til et samarbeid med Persbr�ten vgs. Et annet ikon, Brudeferd i Hardanger, gir ingen tilslag fra Nasjonalmuseet blant de f�rste 100. Bildene finnes utmerket presentert p� flere nettutstillinger p� NMs sider, men skjult for s�kerobotene. S� Murtha Baca har et poeng. Murtha Baca oversolgte muligens tesaurusen som integrasjonsverkt�y. P� den annen side er det lite annet som kan hjelpe oss dersom vi �nsker � f� i stand en integrasjon av kulturminneinformasjon over spr�kgrensene. Bruk av AAT vil kunne etablere en blant mange mulige sammenkoblinger. Men som Hans Rengman viste i sitt foredrag b�r en utvise varsomhet. Terminologen setter ord p� begreper, mens leksikografen beskriver bruken av ordet i spr�ket. Ord brukt i dagligspr�k kan betegne flere begreper, og begreper er ofte kulturavhengig. Direkte oversettelse er et problem siden det sjelden er et 1-1 forhold mellom hvilke begreper ordene i de ulike spr�kene betegner. En felles flerspr�klig tesaurus for eksisterende lokal terminologi, vil bety tap av informasjon. En villa ved Vesuv er noe ganske annet enn en frittliggende enebolig i Norge. Men tross dette mener jeg at tesaurer er viktige og Norge burde koste p� seg � oversette og tilpasse store og sentrale tesaurer som AAT til norsk og norske forhold. Et tredje fokus var museumsdokumentasjon og bekjempelse av ulovlig handel med kulturgjenstander. Det er temmelig innlysende at integrasjon av databaser med gjenstandsdokumentasjon er et sv�rt viktig hjelpemiddel. CIDOC bygger for tiden opp opp et Train the Trainers (TTT) opplegg for CIDOCs metoder og standarder. I samr�d med ICOM og Getty Foundation ble halve s�ndagen brukt til eget seminar om CIDOCs verkt�y koblingen mot ObjectId. I tillegg ble det organisert et halvdags TTT-kurs senere i konferansen. Seminaret inneholdt en gjennomgang av CIDOCs Principles for Documentation (se http://cidoc.mediahost.org/principles6.pdf), ObjectId-initativet og hvordan MuseumDat & CDWALite samt CIDOC-CRM bygger opp under informasjonen som er n�dvendig for � bekjempe ulovlig handel med kulturgjenstander. S�ndagsseminaret var sv�rt godt bes�kt med over 70 deltakere hvorav halvparten fra Chile. Vi hadde vel ventet rundt 20 deltakere. TTT-kurset hadde 12 deltaker, som vi ogs� synes er bra. CIDOC vil forsette arbeidet med TTT-opplegget og presentere status i Shanghai. Jeg mener at en b�r etablere et felles prosjekt mellom ICOMs etikk-komit� og CIDOC der en kan se ICOM Code of Ethics og CIDOCs Principles for Documentation under ett. CIDOC er ICOMs internasjonale komit� for museumsdokumentasjon. Som de fleste ICOM komiteer og for s� vidt ICOM selv, er kommer st�rstedelen av medlemmene fra Europa. Om en regner antall medlemmer i forhold til folketallet ligger Danmark og Norge p� topp. Tyskland og Frankrike er landene med nominelt flest medlemmer. Det er derfor en utfordring � leve opp til det � v�re en virkelig global organisasjon. P� den ene siden �nsker vi � trekke flest mulig av v�re medlemmer med i arbeidet og til konferansene, p� den andre siden er det viktig � �ke aktiviteten der det er f� medlemmer. Det f�rste taler for � arrangere konferansene i Europa, det andre for � arrangere dem p� andrekontinenter. Da CIDOC 2002 ble holdt i Porto Alegre i Brasil fikk CIDOC 40 nye medlemmer fra Brasil. S� selv i v�re internettider er fysiske m�ter og personlige konferanser sv�rt viktig. CIDOC-konferansene har v�rt arrangert i Europa siden 2005 og det var naturlig � finne en sted utenfor Europa. Som leder av CIDOC var det derfor sv�rt gledelig da DIBAM formelt kom med tilbud om � arrangere �rets konferanse. Ideen ble unnfanget p� en mottagelse p� Chicago City Museum i november 2007. S� igjen er personlige m�ter en god ting. Det er klart at for de fleste, ikke bare europeere, ligger Santiago en smule utenfor allfarvei og det er kostbart � reise dit. Vi hadde en viss bekymring for at konferansen bare skulle best� at den harde kjerne fra Europa og folk fra selve Santiago. H�sten 2008 fikk vi informasjon om at det skulle v�re mulig � s�ke Getty Foundation om reisest�tte. Det viste seg � holde stikk og med hjelp fra ICOM i Paris og v�r egne kontakter, s�kte vi om og fikk USD 75.000 til reisest�tte for deltakere fra det vi kaller 3. verden og den tidligere �stblokken. Det gjorde det mulig � invitere 15 deltakere fra Mongolia til Elfenbenskysten og 20 fra Latin-Amerika. P� konferansen var mer enn 40 land representert s� det var virkelig en internasjonal konferanse. Det og de 37 foredragene gjorde CIDOC 2009 til en stor og interessant opplevelse. Alle presentasjonene vil bli lagt ut p� CIDOCs hjemmesider www.cidoc.icom.museum under kopien av konferansens hjemmesider og i CIDOCs digitale bibliotek. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2009 |