Startside
Årsmeldinger
Årsreferater
Reiserapporter
Blue Shield
 
   

 

REISERAPPORT


Marc Maure

Fremtiden er kjent, det er bare fortiden som er uforutsigbar (russisk ordtak)

ICOFOM i Li�ge 1. – 5. juli 2009


Fra et innlegg holdt i tilknytning til temaet: The Transition Project: From Oppression to Democracy

“The Future of the Soviet Past Remains Unpredictable” (historiker Nanci Adler)

Siden Stalins d�d i 1953, har Russland p� sv�rt forskjellige m�ter forholdt seg til den tunge og m�rke arv han etterlot seg. Khrusjtsjov, Stalins etterf�lger, begynte � avsl�re hans forbrytelser. Tallrike Stalin-museer og -monumenter ble demontert. Brezjnev-perioden fra 1964 ble derimot preget av en offisiel amnesi i forhold til den stalinistiske fortid. I perioden 1986-1990 f�rte Gorbatsjovs reform- og �penhetspolitikk til en reintegrasjon av stalinismens tragedie i det kollektive minnet. Arkivene ble �pnet, organisasjonen Memorial stiftet, museer nedlagt og nye utstillinger laget med en ny versjon av landets historie. 1990-�rene s� oppl�sningen av Sovjetunionen, Jeltsins maktovertakelse og dyrking av Russlands f�r-revolusjon�re fortid. Befolkningens �kende misn�ye med de �konomiske reformene skapte grobunn for vekst av nasjonalisme og nostalgiske f�lelser for sovjettiden. I Moskva ble den kolossale ”Seiersparken” – nasjonalt krigsmuseum – �pnet, og prosjektet om et nasjonalt Gulag-monument oppgitt. I 2000 innledet Putin sin presidentperiode med gjeninnf�ringen av den gamle sovjetiske hymnen som Russlands nasjonalsang. Den stalinistiske fortid ble renset for noen av sine mer problematiske sider, og brukt til � demonstrere Russlands storhet. De historiske arkivene ble igjen stengt. Stalin-minnesmerker ble restaurert. Det spredde seg en oppfatning om at ”tallene p� Stalins ofre var kanskje overdrevet”, og at uansett ”Russland m�tte styres av en sterk mann”. I 2005 mente 50 % av Russlands befolkning at Stalin hadde v�rt en god leder, og bare 12% at han hadde hatt en sv�rt d�rlig innflytelse p� nasjonen. I desember 2008 ble Stalin k�ret av seerne i statskanalen Rossia som den tredje st�rste russer i landets historie, tett under nr. 1 og 2.

Minnene fra Stalins Gulag har i stor grad blitt oppl�st i Russlands landskap og fortid. Fra det store Gulag-arkipel som var spredt over det enorme sovjetiske territorium, og som telte flere tusen leire av forskjellig st�rrelse, er sv�rt lite bevart. Den beskjedne steinblokken med inskripsjonen ”Til minne om millioner av ofre for en totalit�r stat”, er det eneste Gulag-monumentet som finnes i Moskva. I Russland idag vil en lete forgjeves etter et nasjonalt museum, eller store offentlige institusjoner, med ansvar for � dokumentere og formidle historien til Gulag. De f� Gulag-museene som eksisterer er private institusjoner, drevet med bidrag fra oligarker og amerikanske stiftelser. I det nylig renoverte Museum for Russlands Samtidshistorie i Moskva, er Gulag presentert i noen glassmontre, mens den R�de Arm�ens frigj�ring av Auschwitz har f�tt en hel sal.

Menneskerettighetsorganisasjonen Memorial har i 20 �r spilt den ubestridte hovedrollen p� nasjonal basis n�r det gjelder arbeidet med minnene fra Gulag. Memorial ble opprettet i 1988 med Nobelprisvinneren Andrej Sakarov som f�rste direktor - "to recognize the millions of Soviet citizens whose lives passed through (and often ended in) the Gulag, to document their experiences, and to provide support for those still living and their families". Den st�r for en omfattende forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet og har bygget opp en unik og omfattende samling av gjenstander, fotografier, arkivalia og ulike typer kildemateriale. Memorial arbeider ogs� med dokumentasjon av brudd p� menneskerettighetene i dagens Russland. Den spiller en hovedrolle n�r det gjelder dokumentasjon av russiske overgrep i Tsjetsjenia, noe som krever stort mot i dagens situasjon. N� i juli ble Memorials medarbeider i Tsjetsjenia, journalisten Natalja Estemirova, skutt ned og drept.

Memorial har i l�pet av de siste �rene v�rt utsatt for stadig �kende trakasserier fra myndighetenes side. Russisk politi slo til 4. desember ifjor mot Memorials avdeling i St Petersburg og konfiskerte et omfattende digitalt arkiv med unike fotografier, filmopptak, intervjumateriale m.m. fra Gulags historie. Dette skjedde rett f�r det skulle �pnes en internasjonal konferanse om Stalin, arrangert av Memorial og Jeltsin-stiftelsen i Moskva. Deltakerne sa de f�lte at man ikke lenger snakket om fortiden, men om n�tiden.

Utstillingen “GULag, ZEK-folket”, som vises n� i Norge p� Falstadsenteret, bygger p� utstillingen “Goulag - le peuple des zeks” laget av og vist i Mus�e d’Ethnographie de Gen�ve i 2005. Den best�r av et unikt og omfattende bildemateriale som Memorial med stor hjelp og sjener�sitet har stilt til disposisjon, p� bakgrunn av et manus skrevet av russiske historikere. Utstillingen er produsert av Stiftelsen Nansen Childwatch, med undertegnede som prosjektansvarlig. Vi arbeider med � finne flere visningssteder i Norge. Hittil har museene i Norge vist en skuffende liten interesse for � vise denne utstillingen.

 
 
1,5 millioner personner ble arrestert under den Store Terror iverksatt av Stalin i 1937-38; 700 000 ble skutt og resten deportert til leirene.

 
 
fra konstruksjonen av Kvitsj�-kanalen i 1932, det f�rste av de store byggeprosjektene i GULag-regi.

 
 
300 000 fanger arbeidet med bygging av en jernbanelinje p� 1300 km i nord-Sibir; en tredjedel omkom uten at linjen ble ferdigbygd.

 
  til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2009