  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
Hva er museets viktigste oppgave? Synspunkter og refleksjoner fra CECA i Reykjavik 5.-10. oktober 2009 Et knippe p� tre keynote speakers, fra Island, USA og Storbritannia ga oss forskjellige innfallsvinkler til konferansens hovedtema, ”Museum Education in a Global Context: Priorities and Processes.” F�rst ute var �str�dur Eysteinsson, professor i komparativ litteratur ved Islands universitet, som s� museene med et blikk hovedsakelig utenfra. I sitt foredrag ”Museum, Collection, Canon” siterte han bl.a. Elaine Heuman Gurian, en stor personlighet i den amerikanske museumsverden: ”Det er ikke gjenstanden som er den sentrale delen av et museum. Det er minnet og tradisjonene.” Med utgangspunkt i Islands rike kulturarv, viste �str�dur Eysteinsson til eksempler fra sitt eget land for � vise betydningen av minner og tradisjoner. Her h�rte vi bl.a. om Eigils saga og om Borgarnes, der lite finnes av det opprinnelige, men like fullt er dette vesentlige deler av Islands historie. Her er det sagalitteraturen og den immaterielle kulturarven som er det sentrale. Senere kunne vi lytte til George Hein, professor emeritus ved Lesley University, som med utgangspunkt i et langt liv med museer og museologi presenterte sitt foredrag ”Democracy and Museums.” Vi kan vel alle v�re enig om at oppl�ring og kunnskap er grunnlaget for et demokratisk samfunn. Og siden dette var en konferanse der flertallet av de tilstedev�rende arbeidet med utadrettet virksomhet, skole- og publikumstjenester, var det heller ikke noen som hoppet h�yt i stolene over hans p�stand ”Education is the core function and activity of a museum.” George Hein viste hvordan dette har v�rt av betydning helt fra de f�rste offentlige museene ble etablert i Europa i opplysningstiden. Edward Forbes, en stor britisk vitenskapsmann, zoolog og paleontolog, fremhevet i 1853 museenes rolle som kunnskapsformidlere og talte varmt for det. Forbes hadde stor tro p� museenes betydning for � gi kunnskap og utdannelse, samt deres rolle i samfunnsutvikling og demokrati, og hans skrifter fortjener fortsatt � bli lest. Ogs� ved etableringen av de f�rste amerikanske museene var kunnskapsformidlingen det viktigste. Tredje keynote speaker var Jocelyn Dodd fra Leicester University, der hun etter karriere i museer og i MLA (tilsvarende ABM-u hos oss) n� er direkt�r for forskningssenteret for museer. Hennes presentasjon het ”Museums - Inspiration, Creativity, Learning.” I Storbritannia er l�ring n� etablert som en kjernefunksjon for museene, og det dreier seg prim�rt om livslang l�ring. Ca 90 % av britiske museer f�lger et opplegg ”Inspiring learning for all”. Dette programmet har som m�l � fange opp alle deler av befolkningen, ogs� de som ellers faller utenfor, slik som funksjonshemmede, gamle og syke, flyktninger, innvandrere, ungdomsgrupper, arbeidsl�se osv. N�r det gjelder ungdom satses det p� aktiviteter i museene utenfor skoletid, hvilket man anser gir bedre utbytte, ogs� kunnskapsmessig, enn aktiviteter og undervisning i skoletiden. Museene b�r v�re ”et sted � v�re” for alle. I Storbritannia har derved museene f�tt et stort ansvar som ogs� involverer integrering av svake grupper i sitt publikum, og en ny, sosial rolle i samfunnets tjeneste. Dette b�rer ogs� m�lsettingen til et stort engelsk museum preg av: ”To help people determine their place in the world and define their identities.” Disse tre keynote speakers har til dels forskjellige synspunkter p� hva som er museenes kjerneoppgave; et sted for minner og tradisjoner, et sted for kunnskap og formidling av kunnskapen for � leve i et demokratisk samfunn, og som en sentral samfunnsinstitusjon med kunnskap og opplevelse, der alle skal f�le seg hjemme og v�re velkommen. Kan disse oppgave kombineres? Og gjelder de for alle typer museer? Og hva med gjenstanden? Selvf�lgelig er gjenstanden/objektet fortsatt viktig i v�re museer. Museene har et ansvar for � ta vare p� gjenstandene/objektene, enten de kulturhistoriske, naturhistoriske eller kunstneriske. Gjenstanden er en form for materiell kulturarv som det ogs� knytter seg mye immateriell kulturarv til. Gjenstanden og den tilknyttede immaterielle kulturarven er grunnlaget for opplevelse, forst�else og kunnskap, og den har en sentral rolle i formidlingen til publikum. Uten gjenstander ville vi knapt nok ha et museum, men vi kunne likevel ha noe immaterielt � formidle. Hvordan museet fremst�r er helt avhengig av hvordan museet selv vektlegger de forskjellige oppgavene i museet knyttet til museenes gjenstander/objekter, kulturarv/naturarv, materiell og immateriell, og det vil ogs� v�re noe forskjellig, alt etter hvilke typer samlinger museet har. I Norge har museumsansatte gjennomg�ende en sterk faglig bakgrunn for sitt arbeide i museene, men de har tradisjonelt selv m�ttet finne ut av den museale siden ved � praktisere sitt fag. Det har v�rt sparsomt med oppl�ringsprogrammer i museologi og andre spesialiserte museumsfag, som har kunnet bidra til � skape felles plattform for ut�velsen av fagene i en museumssetting. Noen museumsansatte kan arbeide et langt liv i museer uten p�takelig mye kontakt med museenes brukere, publikum; andre har lite kontakt med forvaltningen av gjenstandene. Hva som er museenes kjernevirksomhet har ganske sikkert v�rt oppfattet temmelig forskjellig av dem som har sitt arbeide der, og dette kommer ogs� til syne i planer og strategier. En rundsp�rring i norsk museumsverden ville ogs� trolig gi h�yst ulike svar p� hva som er museets viktigste oppgave. Jeg har en mistanke om at mange ser p� dette � ta vare p� gjenstander og objekter som museenes kjerneoppgave, og dette er selvsagt fortsatt en viktig oppgave. Men er ikke museene og alt arbeidet som utf�res der d�d kapital, hvis ikke det resulterer i kunnskap som deles med samfunnet? Det oppst�r lett et motsetningsforhold mellom bevaring og formidling, noe som ogs� ble omtalt allerede i 1939 av den kjente amerikanske museumsmannen Edward P. Alexander i en artikkel, der han stiller sp�rsm�let: ”Are museums primarily educational, or are they only for such educational work that don’t limit curatorial work?” Sytti �r senere er kl�ften mindre, men fortsatt der. Burde vi ikke ta noen nye grep for � redusere den? Museumsprofesjoner kan ikke v�re konkurrenter hvis museet skal fungere optimalt. Alle arbeidsoppgaver i et museum er viktige, og alle henger sammen; innsamling, konservering, forskning og formidling. Alle som arbeider i museet b�r ha et felles siktem�l som gjenspeiles i strategiplaner. Og museene er institusjoner i samfunnets tjeneste som i st�rst mulig grad b�r vise samfunnet hva de driver med, i form av kunnskap og st�rre grad av �penhet og tilgjengelighet. I takt med at det etableres nye former for museumsutdannelse her i landet, er tiden ogs� kommet for � f� en bred diskusjon om museenes rolle i samfunnet. Det b�r v�re en diskusjon der ogs� mennesker utenfor museene, publikum og politikere deltar. Hva �nsker og forventer samfunnet av museene? I dag er ordet museum ikke lenger n�dvendigvis et positivt ladet ord som betegner institusjoner som v�re, men i mange kretser i ferd med � bli knyttet til st�vete og bakstreversk virksomheter som er i utakt med verden utenfor. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2009 |