  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
LEARNING BY DOING DEMHIST i Stavanger og Ryfylke 20.- 23. juni � invitere langveisfarende ICOM-kolleger for � utveksle kunnskap og presentere v�r hjemlige kulturarv er b�de l�rerikt og inspirerende. N�rmere 50 deltagere fra 19 nasjoner kom til Rogaland, majoriteten fra Europa, men b�de Asia, Nord- og Syd-Amerika var representert. Per i dag er bare fire norske ICOMere medlemmer av DEMHIST (alle var til stede). Det er derfor en forh�pning at det relativt nystiftede nasjonale ”Herreg�rdsnettverket” vil verve nye medlemmer i de n�rmeste �rene. M�tet �pnet i Stavanger med bes�k til bl.a. Ledaal og Breidablikk. Dag to ble en opplevelsesrik natur- og kulturreise nordover i Ryfylkelandskapet, med foredrag og omvisninger i gamle �rdal kirke, Vigatunet med frukthistorisk hage i Hjelmeland og H�landstunet i Suldal. Ferden endte opp hos Ryfylkemuseet p� Sand, der konferansen fortsatte. |
 Antikvar Grete Holmboe tar i mot foran hovedbygningen p� H�land, som ble overtatt av Ryfylkemuseet i 1996. Huset er fors�kt gjenskapt slik det kan ha sett ut ca. 1890. |
|
Valget av stoppesteder underveis var uten unntak knyttet til konferansens tema: “Historic houses as documents of social life and traditional skills”. Dette ble ogs� fulgt opp av de inviterte
foredragsholderne som fokuserte p� de materielle forutsetningene for ulike aspekter av sosialt liv, hvilke prioriteringer som har ligget til grunn for museenes valg i forhold til
bygningsbevaring, og hvilke utfordringer vi stilles overfor ved konservering av bygninger som autentiske, historiske dokument. DEMHIST representerer et mangfold av historiske bygninger. Helt siden komiteen ble etablert i 1998 har det v�rt et �nske � skape et system for klassifikasjon etter felles museologiske retningslinjer. Dette kategoriseringsprosjektet (The DEMHIST Categorisation Project for Historic House Museums) er snart ferdig utarbeidet. Majoriteten blant konferansens deltagere har sitt daglige museumsvirke i relativt monumentale hus og anlegg. For mange ble derfor m�tet med bygningsmilj�er skapt langt fra maktapparatet, i form av g�rdstun og husmannsplasser i Ryfylke, en innf�ring i kategorien: Humble homes (vernacular buildings such as modest farms valued as reflecting a lost way of life and/or building construction). Allikevel var det ikke vanskelig � finne felles ber�ringspunkter og utfordringer, ikke minst relatert til sp�rsm�l rundt bygningsvern, tradisjonsh�ndverk, dokumentasjon og handlingsb�ren kunnskap. Learning by doing Begrepet handlingsb�ren h�ndverkskunnskap ble i sin tid introdusert gjennom arbeidet med H�ndverksregisteret p� Maihaugen, som en definisjon p� forskjellene mellom kunnskap i og kunnskap om et h�ndverk. Utgangspunktet for H�ndverksregisteret var behovet for � ivareta og videref�re gamle og ”truede” h�ndverk. Registret utviklet en arbeidsmetode basert p� en trekantmodell som innebar tett samhandling mellom tradisjonsb�rer, l�rling og ”dokumentator”. Innsikten i at det � ut�ve et h�ndverk er en spesiell ferdighet som delvis er blitt satt i skyggen av den akademisk verbaliserte kunnskapen, sto sentralt i dette arbeidet. Dokumentasjon, kunnskapsinnhenting, overf�ring og praktisering av gamle h�ndverk befinner seg dessuten i skj�ringspunktet mellom det materielle og det immaterielle. Det sistnevnte er spesielt interessant mot bakgrunn i kulturminne�ret 2009 og i implementeringen av UNESCO-konvensjonen for vern av immateriell kulturarv (2003). I sin key note speech: ”Intangible heritage and traditional craftsmanship knowledge as part of a holistic heritage policy”, ber�rte direkt�r i Kulturdepartementet, Magne Velure en rekke sp�rsm�l knyttet til konvensjonen og vernet av den immaterielle kulturarven i forhold til tradisjonell europeisk kulturarvspolitikken der de fysiske minnesmerkene har st�tt i sentrum. Vernet av en nedarvet og handlingsb�ren h�ndverkskunnskap har en dimensjon utover det � dokumentere og � ta vare p�. I invitasjonen til et kommende seminar om immatriell kulturarv i regi av R�det for folkemusikk og folkedans (16.oktober 09) uttrykkes det slik: ”Det er ikke nok at vi passar p� verkt�y, vi m� sikra at det er nokon som kan laga og bruka verkt�ya og som gjer det. Det er ikkje nok � skriva ned ein song eller ta han opp p� lydband. Hovudsaka er at nokon l�rar han og syng han”. Behovet for dokumentasjon og styrking av handlingsb�ren kunnskap ble understreket av flere av deltakerne. Andie Harris fra North of England Civic Trust har i en �rerekke arbeidet med kartleggingsprosjektet ” The Heritage Skills Initiative (HSI)” og konservator Ana Cristina Carvahlo fra Brasil tok opp beslektede sp�rsm�l i sin ”paper-presentasjon”: ”Networks as a tool for preserving historic houses”. In situ Direkt�r Roy H�ibo viste i innlegget ”Historic houses as documents” til bygningsvernet ved Ryfylkemuseet, knyttet til dokumentasjon, nomenklatur, h�ndverk og formidling. De seneste �rene har arbeidet med handlingsb�ren kunnskap knyttet til bygningsfag, v�rt et satsningsomr�de ved museet. En annen og noks� unik side ved virksomheten har v�rt � dokumentere og ta vare p� bygninger i sine opprinnelige omgivelser. |
||||
 Husmannsplassen R�ynevarden som var bebodd til like etter krigen og ble da overtatt av Ryfylkemuseet. |
|
Ryfylkemuseet eier i dag 55 ulike bygninger fordelt p� over 20 steder. Det er et desentralisert friluftsmuseum med utfordringer som skiller det fra f.eks Norsk Folkemuseum, Maihaugen og
Sverresborg Tr�ndelag folkemuseum. I stedet for den opprinnelige tanken om � skape et Rogaland folkemuseum i Stavanger, begynte man etter 1945 � orientere seg i en annen retning gjennom �
opprette mindre museumsenheter rundt i distriktet. Med andre ord, husene fikk st� p� rot der de alltid har st�tt. Et eksempel p� dette er husmannsplassen R�ynevarden som ligger noks� ulendt
til, opp fra Suldalsvatnet. Plassen best�r av seks hus, det eldste fra 1820-�rene. Bygningene restaureres fortl�pende og R�ynevarden er et s�kalt
learning by doing-prosjekt. Her har eldre,
lokale h�ndverkere arbeidet sammen med unge ”l�rlinger”, mens fagpersoner fra museet har hatt ansvar for dokumentasjonen underveis. Et delm�l med prosjektet har v�rt � presentere og formidle hjemmet til Ranveig og Halvard R�ynevarden slik det var da de bodde der med sin familie i 1890-�rene. Ved selvsyn er det ikke vanskelig � v�re enig i at innsikten i livet p� husmannsplassen der den troner h�yt og v�rbitt over Suldalsvatnet, gir en annen fornemmelse av autentisitet, enn om bygningene hadde st�tt p� et friluftsmuseum i Stavanger. Bes�ket p� R�ynevarden og m�tet med flere av de involverte h�ndverkerne gjorde stort inntrykk p� begeistrede DEMHISTere. Det reiser seg likevel noen opplagte sp�rsm�l og utfordringer. Hvordan sikrer man bygningene fra innbrudd og �deleggelse? Finnes det �konomi til personale og faste �pningstider? Og hva med tilgjengeligheten – ikke alle kan mestre den smale og bratte stien opp til R�ynevarden. I et DEMHIST-perspektiv er �penbart en ”in situ”-l�sning � foretrekke, mens det nok kan stille seg annerledes i et forum for friluftsmuseer. Men den diskusjonen er det ikke rom for i denne rapporten. |
||||
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2009 |