  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
"... Det nye skal vise hva som engang var, men uten � gjenskape det..." ICAMT i Berlin 5.-8. november 2009 Samtlige museer stilte med grundige presentasjoner via personer, som alle hadde v�rt sentrale i prosjekteringen av respektive museer og deres utstillinger. Vi fikk ta del i verdifulle erfaringer via diskusjoner og sp�rsm�l, med derp� f�lgende guiding b�de "backstage" og i utstillingslokalene. Utover dette fikk vi en generell og interessent innf�ring i det berlinske museumslandskapet, som f�lge av murens fall i -89. Jeg har i rapporten valgt � "fordype" meg i Neues Museum, sentralt beliggende p� Museumsinsel. Museet hadde (ny)�pning, foretatt av Angela Merkel, -bare 2 uker f�r v�r samling i Berlin, s� dette var ferskt! Foruten � v�re det nyeste museumstilskuddet i Berlin, fant jeg ogs� Neues Museum som det mest spennende. ( Riktignok er J�disches Museum en stor museumsopplevelse, men beh�rig presentert i utallige fora tidligere...). Neues Museum har en lang og dramatisk historie. Det ble tegnet av Friedrich A. St�ler og Karl Friedrich Schinkel, med ferdigstillelse f�rste gang i 1855. N� som den gang var utstillingsomr�det: Oldsaker med hovedvekt p� egyptisk historie. Ved ny�pningen n� er det den ber�mte bysten av Nefertiti som er museets store "highlight" – n�rmest � regne som en lokal Mona Lisa. Under siste verdenskrig ble museumsbygningen nesten helt �delagt av de alliertes bombing. Samlingene var imidlertid sikret og lagret annetsteds f�r dette. Etter krigen var bygningens forfatning s� d�rlig at det lenge var uvisst om den kunne reddes. Vitale deler var sammenrast og i ruinene vokste det etter hvert tr�r og busker, og i tillegg er grunnforholdene ved elvebredden sv�rt d�rlige. Bygningen havnet ved murens opprettelse i �st-Berlin, og DDR-regimet startet etter hvert sin egen restaurering p� midten av 80-tallet. I denne prosessen gikk dessverre ytterlige, viktige bygningselementer tapt. Ved murens fall stoppet s� det hele opp, og f�rst i 1997 startet en fullstendig restaurering, ledet av den engelske arkitekten David Chipperfield. Prislappen p� prosjektet ble ca. 295 mill Euro. I front av Neues Museum planlegges i tillegg et felles informasjonssenter for museene p� Museumsinsel. Alle museene skal etter planen knyttes sammen med en underjordisk passasje, den s�kalte: "Archeologische Promenade". Av �konomiske grunner er dette stilt i bero inntil nabobygningen, Pergamonmuseum, ferdigrestaureres i 2025. |
 |
|
Min valgte tittel: "Det nye skal vise hva som engang var, men uten � gjenskape det", henspeiler p� utsagnet som ble ledetr�den i arkitekt Chipperfields museumsprosjektering. Det nye museet
skulle framst� som nytt, men ikke som en 100 % kopi av det som engang var. Likevel er det gjennomg�ende valgt � beholde fragmenter av gamle bygningsdeler der dette har v�rt mulig, bevisst
brukt som en kontrast mot det nye. Eksempelvis manglet det fullstendig to store hj�rnepartier og deler av fasaden. Disse er gjenreist, men n� i et enklere, renere formspr�k, f.eks. skiller
vinduene seg klart ut fra de gamle. Alt er likevel gjort p� en s�pass harmonisk m�te at det ikke oppdages ved f�rste �yekast. Det mest omdiskuterte elementet i restaureringen var museets store, symmetriske trappeanlegg i inngangshallen. Dette hadde opprinnelig rikelig med ornamentikk og dekor, og fungerte som et "overfylt" utstillingslokale i tr�d med datidens m�te � tenke utstilling p�. Her har Chipperfield valgt � gj�re en ultramoderne utgave der samme hovedformen er repetert, men utf�rt i forenklet, glattpusset betong! Personlig synes jeg dette er et vellykket grep som er i tr�d med arkitektens egne intensjoner, der det nye skal kontrasteres mot det "overlevende" bygningsmaterialet. Tanken her er ogs� at det "overlevende" utstillingsmaterialet sammen med "�deleggelsen" skal vise s�rbarheten. Museets skjebne under krigen er s�ledes blitt en tilleggshistorie som skal formidles. Utover dette er flere mosaikkgulv og veggmalerier rekonstruert, helt eller bare delvis, alt p� en utmerket m�te. Dette sammen med enkle, strenge uttrykk i montre og �vrige utstillingselementer, gir en tilleggsdimensjon utover den "forventede" museums-/utstillingsopplevelsen! |
||||
 |
|
Belysningsproblematikken i prosjektet ble grundig omtalt av Gabriele von Kardorff fra firma Kardorff Ingenieure. Hun hadde jobbet med dette prosjektet i hele 9 �r. Museet var opprinnelig basert
p� dagslys i utstillingsrommene. Det sentrale i prosjekteringen n� var � ivareta dette aspektet s� langt som mulig, sammen med supplering med kunstig belysning i tr�d med dagens krav og
spesifikasjoner. Sentralt her stod ogs� dagslysets stadig skiftende karakter, basert p� �rstid og tid p� d�gnet, for deretter � finne et beste felles multiplum for det hele. Grundige analyser
og datasimuleringer ble utarbeidet for alle utstillingslokaler og publikumsomr�der. Blending av vinduer, ved hjelp av ulik, perforert duk ble utpr�vet i fullskala over flere �r. Hovedkrav her
var at duken slapp inn nok dagslys, uten � skade objektene, kombinert med transparent "utsyn" mot bygningene utenfor. Det ble underveis i prosjekteringen t.o.m. bygget en 1:1 "mockup" av
fasadepartiet for � v�re sikker i valg av endelig dukl�sning (!). |
||||
 |
|
Antall montre, monterst�rrelser og deres endelige plassering ble f�rst avklart siste halv�ret, s� her m�tte det legges opp til en helgardering med tilstrekkelig fleksibilitet. Belysning er
konsekvent innlemmet i bygningselementene der dette har latt seg gj�re. Dette ble muliggjort ved at alle takkonstruksjoner manglet og derfor m�tte bygges opp p� nytt. Ledetr�den i
belysningsprosjekteringen var uttalt: "Armaturer skal v�re strenge, enkle og �rlige (synlige)". Dette er fulgt opp p� en utmerket m�te. I noen partier av utstillingen er det etablert et
halvgjennomskinnelig glasstak med spots plassert bak glasset. Dette gir en god illusjon av innfallende dagslys, uten at de bes�kende opplever generende blending. Bare finjusteringen av
utstillingsbelysningen tok over 2 mnd. Sentralt her stod lyssettingen av den ber�mte Nefertiti-bysten. Denne er et meget utsatt utstillingsobjekt i forhold til lys/ lysniv�, og m�tte
lyssettes deretter. Etter sigende endrer den i tillegg "personlighet" med sine rynker og sm�detaljer, alt beroende p� hvordan lyset faller. Her m�tte det i forkant jobbes med en kopi,
inntil siste dager f�r �pning, da originalen sk�nsomt fikk sin endelige hedersplass i glassmonteren. Med dette anbefales sterkt et bes�k p� Neues Museum, og de �vrige p� Museumsinsel, neste gang Berlin st�r p� reiseplanen! |
||||
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2009 |