  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
Refleksjoner omkring undervisning p� museum, inspirert av George E. Heins teorier og hans innlegg Democracy and Museum CECA i Reykjavik 5.-10. oktober 2009 Hein har en lang karriere bak seg som forsker og foreleser innen fag og temaer knyttet til museumsformidling. Heins museumsfaglige fokus har spesielt v�rt rettet mot museene som arenaer for undervisning og l�ring. Fra Heins innlegg vil jeg l�fte frem problemstillingen han reiste, som dreide seg om retningsvalg, om de prioriteringer vi gj�r i v�rt arbeid som museumsformidlere, i en global sammenheng. Hein er sv�rt opptatt av museenes sosiale ansvarlighet. En sosial ansvarlighet som for han er tuftet p� og formet av det amerikanske demokratiets spilleregler og de forente staters historie. Det er viktig � se Heins innlegg i dette perspektivet. Men det betyr ikke at problemstillingene han reiser er mindre relevante og mindre viktige for oss. Jeg vil mene at vi har mye � l�re og inspirasjon � hente til eget formidlingsarbeid b�de n�r det gjelder tematikk og metode, fra mange av dagens amerikanske museer. Hein mener at det samfunnsoppdraget det er � utvise sosial ansvarlighet m� tas p� st�rste alvor i museene. Og at demokratiets grunnleggende id� om at alle har lik rett og skal ha samme mulighet til kunnskap og l�rdom skal ligge til grunn for all undervisning. Barn og unge som bes�ker museer skal stimuleres til kunnskap og l�ring gjennom sitt bes�k. Og ikke minst, de skal gis muligheten til kunnskap og l�ring, p� premisser som de selv behersker. Med Heins kloke ord i bakhodet, noe fritt formulert av meg, er det n�rliggende � sp�rre om den undervisningen vi gir og l�ringsmilj�ene vi tilbyr i museene er mer vilk�rlig enn vi liker � innr�mme? Tar vi bevisste valg i forhold til hva vi l�rer bort? Favner vi alle barn og unge? Forholder vi oss til at barn og unge lever i en globalisert verden? Bidrar museene til at dagens barn og unge f�r med seg en s� stor porsjon kulturell kapital at vi sikrer god ballast p� livets vei? V�r egen tid kan oppleves s� kaotisk og komplisert at de utfordringer omgivelsene (og verden) byr p� kan synes uangripelige og vanskelige. Av og til kan det v�re fristende � lukke �ynene, eller snu seg bort og se i en annen retning. Valgene blir vanskelige � ta. Eller de valgene vi mener vi gj�r blir utydelige. Vage og halvveise. Hein viser i sin innledning til den kanadiske forfatteren Robert R. Janes og hans siste utgivelse, boken Museums in a Troubled World, Renewal, Irrelevance or Collapse? Forfatteren gir et tidvis lite positivt bilde av museenes rolle i en global verden. Forfatteren mener at museene er mer frav�rende enn til stede i de store diskusjonene som omhandler temaer med global relevans. I en global kontekst er museer sjelden p�skj�nnet for sin rolle og innsats. B�de Hein og Janes uttaler det samme: Selv om verden i dag er tr�blete og verdensbildet for mange synes skremmende, kan vi ikke la virkeligheten v�re. Vi m� ta valg, modige valg, p� vegne av de generasjoner av barn og unge som kommer etter oss. Vi m� v�ge � ta valgene. V�re bevisste. Og ansvarsfulle. Inkludere alle. V�re rettferdige. Gi alle muligheten til � l�re verden � kjenne, i n�tid og fortid, for � kunne skape en fremtid. Og Janes er ikke pessimistisk p� museene vegne. Museene vil kunne spille n�kkelroller som kunnskapsformidlere i en utfordrende og sammensatt verden, om vi er v�rt sosiale ansvar bevisste og velger � v�re synlige. En novemberdag i et mer hjemlig milj�, Friluftsmuseet p� Norsk Folkemuseum, der vi pedagoger forbereder til Juletrefest, et undervisningstilbud som gis i adventstiden, til elever p� sm�skoletrinnet. Et unnselig bidrag i den store sammenhengen. Men etter v�r mening likevel verdifullt. For bak hyggen og bildet av koselige gamle dager, ligger l�ring av sosial omgangsform, satt inn i en historisk sammenheng, som p� sikt bygger kulturell kapital. Og bidrar til � ruste, for t�ffere tak, i st�rre sammenhenger. Men jeg ser at hyggen i visse sammenhenger kan bli en hvilepute mer enn en pedagogisk metode. Den gir liten mening utover kosen. Travle museumshverdager forenkles om vi velger bort de mer vanskelige og kontroversielle temaene. Men vil vi det? Heldigvis er det museer, ogs� i Norge; som t�r � velge det mer kompliserte, og som g�r i dybden p� problemfelt og temaer. For barn og unge takler vanskelige problemstillinger og t�ffe situasjoner n�r disse settes inn i sammenhenger og rammer som er begripelige og trygge. Jeg tror verken Hein eller Janes mener vi p� d�d og liv skal gj�re oss mer kontroversielle og vanskelige. Viktigere er det at vi er tydelige. Vi m� ta de valgene og gj�re de prioriteringene som trengs for at barn og unge har et l�ringsutbytte av museumsbes�ket. Og det er mange veier til l�ring. Det minner Hein om. Og viser til enda en bok, Why School? Reclaiming Education for All of Us, gitt ut i 2009, forfattet av den amerikanske pedagogen Mike Rose. Boken diskuterer den tradisjonelle kateterundervisningen kontra andre metoder for l�ring. Undervisningsmetoder som verdsettes h�yt av b�de Hein og Rose er der hvor elever aktivt deltar i kommunikasjonen og handlingen. Som et eksempel p� en slik form for kommunikasjon viser Hein til Conner Prairie Interactive History Park i Indiana, USA, og til den 90 minutter lange kveldsvandringen Follow the North Star. Som handler om slaver p� r�mmen, og der barna som deltar blir tildelt roller, og m� bli med p� spillet p� spillets premisser. Hein er tilhenger av tydelige museer. Samfunnsengasjerte museer. Av museer som er bevisste sitt sosiale ansvar. Av museer som er bevisste sin posisjon som arene for l�ring og kunnskapsformidling. P� premisser og med metoder som motiverer og plasserer museene langt fremme i globale sammenhenger. Heins innledning vekket engasjement, skapte motivasjon, og skjerpet meg i min pedagogiske gjerning. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2009 |