  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
MUSEUMSFORMIDLING – VIKTIG OG FORPLIKTENDE! CECA i Reykjav�k, 5.– 10. oktober 2009 |
 |
|
Som et overordnet perspektiv synes jeg � se at konferansen gjennom sine ulike foredrag fra ulike faggrupper fra store deler av verden klarte � markere og forklare hvilken viktig samfunnsrolle
museumsformidling spiller og b�r spille. Betydning og ansvar Den som kanskje tydeligst satte museumsformidlingens ansvar og betydning inn i en sammenheng, var professor Emeritus George E. Hein fra Lesley University i USA, en nestor i internasjonal museumsformidling. Under fanen ”Democracy and Education” forfektet han ”education”/formidlingens primat i museenes virksomhet: ”Education is the core function and activity of museums”, en tese som slo godt an i forsamlingen av museumsformidlere og -tilhengere. Men i denne rollen ligger det ogs� en stor forpliktelse til � formidle viktige, demokratiske verdier; � berike menneskenes liv ved � engasjere og involvere. (Anne Kari Sk�r skriver utdypende om Heins innlegg i sin rapport fra konferansen). Ogs� en annen av konferansens hovedtalere, Jocelin Dodd, leder for forskningssenteret for museer og gallerier ved universitetet i Leicester i UK, har i lengre tid arbeidet med museenes samfunnsansvar og sosial inkludering. Museene er blitt enda viktigere i denne sammenhengen fordi det i de siste ti �ra har foreg�tt en revolusjon innen museumsformidling. Museene fokuserer p� l�ring og har etablert seg som viktige kunnskapssentra i samfunnet (Nicolas Serota 2009, direkt�r ved Tate). Flere av konferansens bidragsytere fulgte opp og belyste viktigheten av museumsformidling, og i neste omgang hva det medf�rer av ansvar. Her nevnes noen f� eksempler: Arja van Veldhuizen hadde et interessant innlegg om hvordan bl.a. globalisering og EU-integrasjonen har f�rt til �kt interesse for lokal og nasjonal historie. I Nederland har denne interessen bl.a. gitt seg utslag i utarbeidelsen av en historiekanon, som har blitt grundig debattert og har satt historie �verst p� medienes dagsorden. Museene m� i stor grad forholde seg til kanonen (om enn motvillig). Men de har ogs� profitert p� oppmerksomheten rundt historie og identitet. Museenes utfordring blir derfor � ta i bruk muligheten kanonen har gitt dem til – i Heins �nd – � fokusere p� viktige verdier i stedet for � la seg bli brukt. Istedenfor � presentere en identitet, kan de formidle et mangfold av identiteter. (Les mer om den nederlandske historiekanonen p� www.entoen.nu/en). Ogs� Peter Sch�ller fra Kunstsammlung Nordrhein-Westfalen i D�sseldorf, hadde sin innfallsvinkel til ledemotivet museumsformidlingens betydning og ansvar. Medlemmer av det tyske museumsforbundets formidlingsseksjon har i fellesskap utarbeidet et sett med kvalitetskriterier for l�rings- og formidlingsarbeidet ved tyske museer. Kriteriene skal v�re en veiledning, ingen forordning, men de setter fokus p� formidlingens kvalitet i alle ledd (http://www.museumspaedagogik.org/Grundsatz.php4). Malm� Museer v/ Samuel Thellin med sin presentasjon av (det for mange nordmenn n� kjente) konseptet ”Hot Spot” var av dem som klart fulgte i George Heins spor om museenes ansvar i et demokratiperspektiv. (For en presentasjon av ideen om Hot Spot, se: http://www.abm-utvikling.no/tverrsektorielt/hotspot/abm-hot-spot) Stjel og del! En del av konferansen er ogs� museumsbes�k. Man skal ikke undervurdere denne delen av programmet, som for min del viste seg � bli s�rdeles matnyttig – da jeg fikk to helt konkrete ideer til pedagogiske opplegg til en utstilling vi for tida arbeider med. Det var for �vrig ett av konferansens gjennomgangsuttrykk at man fritt kan ”stjele”, eller som noen �nsket � korrigere det til: ”dele”, hverandres ideer. Og i dette ligger kanskje den st�rste styrken i � delta p� slike internasjonale sammenkomster mellom fagkolleger. Det ligger en raushet og �penhet i � dele og formidle hva man tenker og gj�r rundt i verdens sm� og store museer. |
||||
 Stor interesse for � pusle Err�s kunst i storformat p� Reykjavik kunstmuseum. Spennende oppgave som krever b�de samarbeid og tankevirksomhet. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2009 |