![]() ![]() |
![]() ![]() |
![]() |
||
![]() |
![]() |
REISERAPPORT
RAPPORT FRA ICOM GLASS KONFERANSE I NANCY, FRANKRIKE 27-31 OKTOBER 2008 Selv om det ble startet glassverk i Frankrike p� 1500-tallet, noen til og med med kongelig privilegium, finnes det nesten ikke bevart noen glass fra denne f�rste tiden. Det finnes heller ikke arkivmateriale som kan fortelle om hva som ble laget. Det sier noe hvor enest�ende den norske glassproduksjonen er, hvor vi har overflod av arkivmateriale og til og med illustrerte salgskataloger fra 1700-tallet. Konferansen tilbrakte en hel dag i Baccarat, landsbyen som har gitt navn til en av verdens mest ber�mte glassfabrikker. Der fantes b�de et lite museum med fast utstilling og en sal for skiftende utstillinger, samt et utsalg av dagens produkter. Hele anlegget med arbeiderboliger, kapell og fabrikksbygninger er bevart. Fabrikken var meget moderne hvor alt unntagen selve arbeidet med glasset, bl�sing, sliping, gravering og forgylling, var automatisert. Det var interessant � oppdage at Baccarat utf�rte alt selv. Fabrikken hadde ikke begynt med � sette ut arbeid til lavkostland, slik som de fleste fabrikker i Norden gj�r i stor utstrekning. Baccarat hadde fremdeles 800 ansatte og solgte mye til �sten. Baccarat er kjent som produsent av blykrystall av ypperste klasse. Allerede p� Verdensutstillingen i Paris i 1878 kj�pte Kunstindustrimuseet, som da bare var 2 �r gammelt, 30 Baccarat-glass. Dessverre ble halvparten av dem solgt i 1930-�rene! Den virkelige storhetstiden for fransk glass var slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Det var Emil Gall� som ledet denne utviklingen med sitt uts�kte kunstglass. Han gjorde glassgjenstander til noe annet enn bruksgjenstander, glassene ble individuelle kunstverk. Ogs� her har Kunstindustrimuseet gjort viktige innkj�p p� en Verdensutstilling, nemlig i Paris i 1900. Da ble to store vaser innkj�pt. Om dette er unike arbeider eller serieproduksjon st�r igjen � unders�ke, men etter � ha v�rt p� konferansen er jeg bedre rustet til � finne ut av det. To glassverk til ble bes�kt, begge beliggende i det skogrike omr�det ved grensen mot Tyskland. Det ene, St. Louis, som vekselvis hadde ligget p� fransk og tysk omr�de, var fortsatt i virksomhet. Glassverket hadde satset store ressurser p� � bygge opp et av de beste glassmuseer jeg har sett med hensyn til pedagogisk tilrettelegging. Man fikk inng�ende beskrevet ved hjelp av sm� filmer, foto, gjenstander og tekst alle mulige teknikker innen glassproduksjonen, b�de de kalde og de varme. P� Meissental-fabrikken, som ble nedlagt i 1969, hadde man brukt de gamle fabrikkslokalene til kulturform�l og glassmuseum. Museet ble startet av private entusiaster i 1983 og hadde mye redskap og utstyr fra den gamle fabrikken. En liten glasshytte tilrettelagt for turister laget julepynt, og en stor produksjonshall ble brukt til � arrangere konserter og lignende arrangementer. Det kjente glassverket Lalique skulle ogs� f� sitt museum i omr�det. Det var helt og holdent et kommunalt foretagende og ikke st�ttet av Lalique �konomisk. Fordi Kunstindustrimuseet har s� store utenlandske samlinger, er slike konferanser hvor man f�r anledning til � fordype seg i et i et begrenset geografisk omr�de av stor betydning. For tiden arbeider jeg med studiesamlingene av glass og keramikk p� Kunstindustrimuseet. De inneholder glass og keramikk fra hele Europa og Kina fra antikken til i dag. Da er det utrolig viktig � se gjenstandene i virkeligheten og ha mulighet til � diskutere dem med fagfeller og eksperter. |
▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2008 |