  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
Museum inside out – et museum vrenger sjela si - ? ICOMs generalkonferanse i Wien august 2007 Ogs� museumsbygningene ruver, i alle fall i sin form, - men kanskje ikke alltid i sitt innhold? Samlingene, s�rlig kunstmuseenes samlinger, er imponerende, men ofte meldte det seg et ettertankens sp�rsm�l om formidlingen, om utstillingenes m�l og virkemidler, har f�tt et uttrykk, en form, et spr�k, et budskap som griper tak i en og gir en opplevelse av noe nytt. Et museum som ikke er av de mest prangende, er �sterreichische Museum f�r Volkskunde, �sterrikes museum for folkekultur og folkekunst. Museet ligger i Palais Sch�nborn, et adelig landsted anlagt i 1708 litt utenfor det som den gang var bykjernen, bare noen kvartaler bak universitet hvor ICOMs generalkonferanse hadde sitt hovedkvarter. I 1862 overtok Wien by eiendommen, og siden 1917 har alts� Volkskundemuseum (etablert 1895) holdt til her. Utstillingene ble fornyet etter en ombyggingsperiode p� 1990-tallet. De har et sterkt fokus p� gjenstandene, som estetiske objekter – folkekunstkonteksten er sv�rt tydelig – men ogs� med vekt p� den sammenheng de inng�r i. Museets store utstillingsprosjekt for tiden er Museum insideout. Utstillingen �pnet 15. juni i �r, den har en forel�pig fastsatt avslutning den 31. januar neste �r, men denne datoen skal visstnok v�re fleksibel – alt etter hvilken respons man f�r. Ideen er � sette museumsarbeidet p� utstilling. Til vanlig f�r publikum bare innblikk i museenes sluttresultater gjennom utstillinger, foredrag, undervisning, publikasjoner osv. Arbeidet som foreg�r bak kulissene har de ikke kunnskap om, og dette vil Volkskundemuseum n� fram. Utstillingen er bygget opp i fire hoveddeler, hver med sitt eget rom. Det f�rste rommet man kommer inn i, er biblioteket, eller – om man vil – det rommet hvor museets kunnskap er samlet. Her er det ikke bare tilgang til museets bibliotek, ogs� alt som produseres av skriftlig materiale ved museet og alt informasjonsmateriale er tilgjengelig her, og ikke minst har man digital tilgang til museets samlingskataloger. Alt er s�kbart via dataskjermer i rommet. Det er selvsagt ikke hele biblioteket som er satt opp, bare deler av det er utstilt, men alt er s�kbart. Og det er selvsagt leseplasser for dem som vil sette seg ned og ta for seg av den utstilte litteraturen. Neste rom g�r p� samlingsforvaltningen. Det er innredet med arbeidsbord og skjermer, magasinhyller og fotoatelier, og publikum f�r f�lge gjenstander eller arkivmateriale fra mottak, registrering, katalogisering og fotografering til magasinering i hyllene. Konservering er det naturlig nok lite av, men det gj�res rede for ulike konserveringsprinsipper som man f�lger, og det blir redegjort for og vist ulike m�ter man velger for � pakke inn og bevare. I den videre gang gjennom utstillingen kommer man s� til rommet for b�de museumsforskningen og administrasjonen av museet. Det gj�res et poeng av at i museene forskes det p� materiell kultur, at dette er et s�rkjenne. Men hvordan skal man vise eller stille ut en forskningsprosess? Vel, her har man valgt � redegj�r for og vise ulike kilder og metoder knyttet til forskning s� langt det er mulig. Og i dette rommet framfor de andre vil nok tilstedev�relsen av personale, av forskere, v�re en viktigere forutsetning for at publikum skal kunne f� relevant og god informasjon. Det siste rommet dreier seg om formidling: Det � vise fram, stille ut museets samlinger og forskningsresultater, det � undervise og det � kommunisere med sitt publikum. Her blir nye utstillinger, i alle fall til en viss grad, produsert samtidig som det gj�res rede for hvilke tanker og problemstillinger som ligger bak et valgt tema og hvilke metoder man vil ta i bruk for � n� fram med sitt budskap. Og her presenteres opplegg for undervisning, arrangementer og annen form for kommunikasjon med publikum. I alle rommene skal det til enhver tid v�re til stede ansatte fra de forskjellige arbeidsomr�dene i museet. Selvsagt blir de en del av ”utstillingsobjektene”, men f�rst og fremst skal de st� til disposisjon for publikums forh�pentlige undring, for sp�rsm�l og kommentarer. Og i dette siste rommet, det for formidling, m�ter vi sterkest en av hovedideene bak utstillingen: Behovet for � komme i dialog med publikum. Da jeg gikk i dette rommet, var det faktisk ingen ansatte til stede der – man f�r jo tro at d�t ikke er talende for museets oppf�lging av sin egen id� – men utstillingens oppslagstavle tydet p� at reaksjonene fra publikum i fullt mon var til stede. Her var det kommentarer b�de til utstillingen som s�dan, sp�rsm�l, ideer og forslag til hva museet burde samle inn, formidle osv. Og for ytterligere � utvide kontaktflaten med publikum blir det i tilknytning til utstillingen holdt en foredragsserie hvor museets personale presenterer sitt arbeid mer inng�ende. P� bes�kstidspunktet var det ukentlige foredrag. Bakgrunnen for utstillingen er alts� tosidig: For det f�rste �nsker man � vise hva museet driver med, hvordan de arbeider, hele prosessen fra en gjenstand kommer inn og til den blir magasinert og/eller satt inn i en utstillingskontekst. Mange gjenstander som ellers ikke vises fram, vises her i hele prosessen fra id� og innsamling til ferdig pakket eller formidlet resultat. – For det andre er utstillingen ogs� en prosess og en interaksjon med publikum: Hva har vi av samlinger her ved museet? Hvorfor har vi disse samlingene? Hva kan vi gj�re med dem? Hva har vi ikke samlet inn og dokumentert, hva er det vi ikke viser? Kan det tenkes andre og nye m�ter � drive formidling p�? Osv. Lykkes de? Oppn�r de den kommunikasjonen med publikum som de er ute etter? Jeg vet ikke. Av ulike grunner fikk jeg ikke spurt personalet som var til stede, s� jeg vet ikke hvordan oppslutningen har v�rt, hva slags respons de har f�tt i direkte m�ter med publikum, om de har oppn�dd det de ville. Men kommentarene p� oppslagstavla tyder i alle fall at de har lykkes et stykke p� vei. De var varierte, de spente fra det ”alminnelige” til det mer spenstige, og noe av det som framkom kan kanskje tenkes ha potensiale til � bevege museets virksomhet inn p� noen nye omr�der. Jeg reagerte selv positivt p� utstillingskonseptet (jeg vet at det har v�rt utpr�vd her i Norge ogs�), og mitt inntrykk var at Volkskundemuseum har gjort et godt og oppriktig fors�k p� � skape en spennende og fruktbar dialog med publikum. Om de ”vrengte sjela si”? Neppe. Men kanskje kan det gis et bedre svar p� det dersom det i en relativt n�r framtid viser seg at noe av virksomheten ved Volkskundemuseum har f�tt en ny retning - ? |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2007 |