![]() ![]() |
![]() ![]() |
![]() |
||
![]() |
![]() |
REISERAPPORT
� se med publikums �yne ICOMs generalkonferanse i Wien august 2007 Som Joy Chih-Ning (assistant Researcher/National Museum of History, Taipei) sa: ”One of the main philosophies of museums for changing is from object-oriented to audience-oriented, which makes museums pay more attention on people rather than focus on material objects in the past.” Studier av bes�kende for � finne frem til m�lgrupper og hvordan, hvorfor og hva bes�kende konsumerer m� inn i museenes markedsf�ring. Value for money, blir et vesentlig punkt i denne tankegangen. Tropenmuseet i Amsterdam, fra nedgang til rekordbes�k Et glimrende og praktisk eksempel kan hentes fra foredraget til Paul Voogt, direkt�r for publikumsprogrammer ved Tropenmuseet i Amsterdam. I �r 2000 var publikumsbes�ket ved Tropenmuseet mer enn halvert, i 2007 er bes�kstallet rekordh�yt. Hva har skjedd? Et kolonimuseum Tropenmuseet ble grunnlagt for 150 �r siden og var et museum for koloniene. I 1970 ble museet lukket for � gjennomg� en total forvandling. Da det gjen�pnet i 1980, var det som et museum for presentasjon av den 3. verden, noe som fanget tids�nden fullstendig. Museet ble kjent for hvordan gjenstandene ble presentert i ”naturlige” omgivelser. Museet tilb�d bes�kende en mulighet for � se eksotiske steder som folk p� den tiden ikke ville kunne ha mulighet til � bes�ke. P� slutten av 1990-tallet hadde publikum skiftet, mer enn 50 prosent av innbyggerne i Amsterdam hadde sin opprinnelse utenfor Nederland og mange av disse tilbrakte sommerferien i landet hvor foreldrene kom fra. P� samme tid ville de �vrige 50 prosentene av Amsterdams innbyggere, de opprinnelige nederlandske, feriere i Afrika, Latin-Amerika eller i Asia. �nsket om � kunne se de eksotiske stedene i et museum var forsvunnet. P� samme tid hadde ogs� interessen for den 3. verden avtatt. Tropenmuseet hadde overlevd seg selv og bes�kstallet falt dramatisk. Ny strategi I 2002 tok museet en beslutning om en ny strategi: � se samlingene p� nytt og som verdensarv. Samlingene ble igjen satt tilbake til magasinene. I de nye utstillingene ble gjenstandene satt i riktig historisk kontekst og med direkte link til n�tidens diskusjon om kontakt mellom kulturer. Dette ble ledemotivet for de faste utstillingene. Dessuten tok man et viktig grep: Det skulle v�re publikums synsvinkel som skulle legges til grunn for utstilingene. Man la om arbeidet med utstillinger p� f�lgende m�te i forhold til den nye strategien: omr�dene: • Tema • Utstillingsprosess • Kommunikasjon Gjennom hele museet skulle man dessuten legge vekt p� f�lgende verdier for � tilfredsstille publikum: • Gjestfrihet • Bevertning • Begivenheter • Varemagasinkonsept Markedsf�ringen ble gjennomarbeidet ved � unders�ke hvilke interesser m�lgruppene hadde. Siden 2003 har bes�kstallet �kt, og n�dde en topp i 2007. Publikums verdier og branding av hele museumssektoren Carol Scott (direkt�r for evaluering og publikumsunders�kelser ved Powerhouse museum, og tidligere president for museumsorganisasjonen i Australia.) Carol Scott foredro om branding av museer i forhold til verdier og egenart. Branding kan her forst�s som Merkevarebygging. (Et produkt som selges under et varemerke som i kraft av sin forankring eller historie er tilrettelagt for emosjonelle verdier. � bygge en merkevare inneb�rer � skape, videreutvikle og vedlikeholde varemerket. Den ideelle merkevaren har sjel og brukes til � uttrykke eller avspeile holdninger hos dem som konsumerer varen. En merkevare er ikke et navn eller en logo eller grafisk form, men et sett med emosjonelle verdier som finner gjenklang hos forbrukeren.) Branding har blitt viktig innenfor museumsverden i de siste ti �rene fordi museene sliter med � opprettholde publikums interesse i et marked med stadig �kende konkurranse om folks fritid. Det er faktisk slik at det er blitt egne konsulenter i museumsbranding, og en �kende litteratur om emnet vokser frem. Fokuset i brandingen er det individuelle museet og hvordan det kan konkurrere effektivt. Det er unektelig viktig. Branding av museumssektoren Scott g�r den motsatte veien i forhold til � ”brande” et individuelt museum, hun tar utgangspunkt i hvilken rolle branding kan spille for hele museumssektoren i en tid museene m�ter utfordringer, ikke bare i forhold til markedet, men ogs� i forhold til hjerte og sinn til byr�krater og sponsorer. Scott har blant annet foretatt publikumsunders�kelser som inneholder sp�rsm�l om hvilke verdier og behov �nsker publikum dekket i museene. Svarene hun finner er at publikum �nsker b�de underholdning og tilf�ring av kunnskap i et 50 til 50 prosents forhold. Hun stilte ogs� sp�rsm�l til ulike m�lgrupper om betydningen av museer i et samfunn, hva museene kan bidra med og om det ville v�re et tap for samfunnet om museene ikke var der. Svarene til dem som ikke brukte museene er kanskje de mest interessante. Disse ga uttrykk for at de var glad for at museene fantes, og ville bes�ke dem n�r de fikk tid og mulighet. Dessuten syntes de at museene var viktige fordi de bringer kulturen videre. Det er alts� langt flere som verdsetter museene enn dem som faktisk g�r i museer. Konklusjonene hennes er at museene m� markedsf�re verdiene, de institusjonelle verdiene, fordi museene er en direkte adgang til fortiden. Stimulere de unge og utdanne de eldre Styreleder i MPR, Hanhee Cho, (institutt for museologi ved Taejon Health Science College i Korea) snakket om innovativ markedsf�ring. Hun kaller, interessant nok, det 21. �rhundret for ”The era of knowledge economy”. Denne tidsepoken har behov for vitenskapelige museer som kan appellere til mange grupper av bes�kende. Et vitenskapelig museum kan stimulere de unges viten og utdanne de eldre. Museet m� ogs� kunne utvikle og utnytte nye tilbud slik at middelaldrende og seniorer kan forbedre sin livskvalitet i et samfunn i rask utvikling. ”Fun comes first and learn comes naturally”. Kulturell arv som eget produkt innenfor turismen Dr. Markus Wachter representerer den arkeologiske parken Carnuntum utenfor Wien. Det er et frilandsmuseum i en original romersk oldtidsby. Dette skal v�re det st�rste arkeologiske omr�de i Europa. Bare 0,5 prosent av omr�det er hittil er gravet ut. Man kan finne dateringer i byen fra ca 680 f. Kr. Carnuntum ble blant annet bes�kt av Tiberius h�r og under keiser Claudius l� byen strategisk p� krysset mellom �st og vest ved den sydlige handelsveien. Milit�rt er den strategisk plassert h�yt i landskapet. Carnuntum arkeologiske park er privat drevet og m� tjene inn 50 prosent av sine utgifter selv. I 2006 var det ca 130.000 bes�kende. Form�let er � vise folk det romerske li i det fjerde �rhundret. • Dr. Wachter mener man m� gj�re museet viktig for publikum og passe p� at bes�keren f�ler seg viktig og vel mottatt. I et slikt perspektiv blir disse forholdene viktige i markedsf�ringen • Hvem er mine gjester? • Produktutvikling, design og presentasjon. Hvordan presenterer vi programmene og overf�ring av kunnskap? • Hva skal vi markedsf�re? • Prispolitikk er en viktig faktor i forhold til hvem man �nsker � tiltrekke. • Distribusjon – hvordan treffer vi den beslkende? (Den individuelle bes�kende vanskeligst � treffe.) Markedsf�ringsplanen handler om � gi publikum ”value for money”. Involvere den bes�kende Kulturell arv er et eget produkt innenfor turisme fordi det er et vindu til fortiden. I en slik setting m� man aktivere typiske intellektuelle prosesser og bilder. Fordelen for et museum er fascinasjonen over at det er de ekte tingene som presenteres og at produktene aldri kan bli ”gamle”. I fremtiden ser han for seg f�lgende utfordringer: • Involvere bes�keren i utstillingen i stedet for en passiv presentasjon (datateknikk, men ikke datamaskiner) • Bruke en profesjonell stemningsskaper/scenograf • KISS keep it short and simple • Visualisering av det usynlige som en tilleggsverdi til gjenstanden. Man planlegger med de bes�kendes blikk I Carnuntum lages det spesielle program for • Skoler • Familier • Seniorer • Selskaper • Individuelle bes�kende • Nasjonale og internasjonale turister For de bes�kende er vinduet til fortiden en rekonstruksjon av noen av husene fra romertiden. Strategien er � opprettholde kvaliteten med for eksempel guidede turer, lage en stor festival som i Roma og stimulerende program. Markedsf�ring Det brukes ulike former for markedsf�ring, hovedpunktene er: • Utstillinger • Betalt annonsering • Mediesamarbeid • Newsletters/mailer • Flerspr�klig hjemmeside (http://www.carnuntum.co.at) • Plakatkampanjer • Brosjyrer • TV-kampanjer Man bruker ca 190.000 Euro per �r i markedsf�ring, blant annet har man et strategisk samarbeid med et pr-byr� om redaksjonelt stoff i pressen i ”prime-time”. Det er viktig � f� en posisjon i et nisjemarked. De bes�kendes blikk For � vise hvordan romersk liv kunne leves, m� man fortelle historien til levende mennesker. I museumsparken kan publikum ber�re alt. Parken har et eget bes�kssenter med en presentasjon av den antikke byen i et amfi hvor et kart viser hvor de ulike bygningene ligger i selve omr�det. Det er laget rekonstruksjoner av b�de byvillaer og bad som er n�yaktige kopier av det man kan lese ut fra funnene. 40 millioner Euro er brukt for � gj�re parken attraktiv, og man fors�ker � f� parken p� listen over World Heritage. Parken er lagt opp for publikum og det starter allerede fra brosjyren, parkeringsplassen, servicen og skiltingen.. Selvsagt er det en viss motsetning mellom markedsf�ringen og de faglige, men det er en dialog. Man vet mye om de bes�kende, blant annet gjennom turistkontoret i Wien og studenter som skriver hovedoppgaver og doktoravhandlinger om de bes�kende. |
▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2007 |