  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
� skape eit milj� for l�ring ICOMs generalkonferanse i Wien august 2007 Museet er ein stad der l�ring kan skje. Men publikum l�rer best og med st�rst glede n�r dei f�r leie si eiga l�ring. Og kvaliteten p� museumsopplevinga er avhengig av alle aspekt ved bes�ket. Skal musea lukkast i � vere gode stader for l�ring, m� difor alle ledd i institusjonen leggje til rette for det. Og initiativet m� kome fr� toppleddet i organisasjonen, hevda Black. For � skape et godt l�ringsmilj�, m� publikum for det f�rste stimulerast til � bes�ke museet med forventingar om at dei vil bli engasjert og involvert. Gjennom marknadsf�ring m� ein skape eit inntrykk av at museumsbes�ket vil bli underhaldande, relevant, og at det vil l�nne seg � ta ein tur. Du vil oppleve og l�re noko nytt! P� museet m� den bes�kande m�tast slik at den positive interessa og forventningane vert halden oppe. Ein m� unng� arkitektoniske og andre un�dige fysiske hinder som kan framkalle s�kalla ”d�rstokk-skrekk”. Bygningen m� vere menneskeleg og brukarvennleg. Tida ein treng bruke p� � orientere seg m� reduserast til eit minimum ved hjelp av t.d. fargekodar og prioritering av innhaldet i museet i kl�re hierarki. Velkomsten m� vere varm. F�rstelinje-personalet (billettskranke, vakter, butikk, garderobe) m� f� folk til � slappe av og f�le seg velkomne - ”berre glad for � kunne hjelpe.” Skilting og informasjon elles m� vere tydeleg og av ein slik karakter at folk sj�lve kan tilpassa bes�ket etter eigne interesser. For det tredje m� publikum f� den st�tte dei treng til � engasjere seg under bes�ket. Utstillingar m� tale fleire ”spr�k” for � im�tekome ulike l�restilar hos publikum. Sansar m� stimulerast for � underst�tte kjenslemessig involvering. Stoffet m� sorterast i ulike niv�, s� folk kan velje det niv�et som h�ver dei best. Ein m� skape stader � setje seg ned for � fordjupe seg, aktivisere seg, vere sosial – eller kvile. Ikkje noko revolusjonerande i dette. Men Black gav ei rad konkrete d�me fr� engelske museum som lett f�rte tankane vidare til eigen arbeidsplass. For det fjerde m� ein tilby oppfylgjingsaktivitetar. Museets aktivitetsprogram m� forsikre publikum om at det alltid er r�d � oppleve og l�re noko nytt ved nye bes�k. Det m� vere tips for korleis publikum kan g� vidare med eit tema dei interesserer seg for. Butikken m� ha dei n�dvendige b�kene! Her nemnde ogs� Black eit tilbakevendande tema p� konferansen, nemleg web 2.0 sitt potensiale for interaksjon mellom museum og publikum. Nettet skal ikkje lenger berre vere ein informasjonskanal for museet ut til publikum, men ein stad museet og publikum kan m�tast. Museet kan l�re av publikum. Med bloggar og wiki-baserte webl�ysingar, aukar sjansane for � lukkast med dette. I foredraget, ”Co-Authoring: Sharing the museum’s authority with others, including the users”, gjekk Elaine Heumann Gurian (The museum Group) vidare med sistnemnde tema. V�gar museum � gi avkall p� autoritet? Her to nettadresser utdjupar tankar om web 2.0 og museumsverda: http://nlablog.wordpress.com/2007/08/04/museums-and-web-20/ http://museumtwo.blogspot.com/ Som eit mal apropos, kan det her vere p� sin plass � nemne Andrew Keen’s bok ”The Cult of the Amateur”, som skildrar web 2.0 som amat�rane sitt paradis. Publikum i sentrum: Ober�sterreichische Landesmuseen, Linz Torsdag 23. august bes�kte CECA Ober�sterreichische Landesmuseen. Direkt�r Peter Assman slo i sin �pningstale fast at ”Museumsarbeid er formidlingsarbeid”. Alle tilsette m� endre sitt perspektiv i retning av dette paradigmet. Dette alts� fr� toppen av organisasjonen! I visjonen om formidling, heiter det at fokus er � inspirere publikum og leggje til rette for l�ring utan � vere bel�rande (”without patronising them”). Med glede ser eg at institusjonen p� f�rste nettside opplyser om eigen kontaktperson for menneske med funksjonshemming som vil bes�ke museet! For meg var planlegginga av skolebes�k s�rleg interessant. I samarbeid med det statlege pedagogiske instituttet, tilbyr museet l�raroppl�ring for alle nye utstillingar. Deltakinga er god, m.a. fordi dette tel som etterutdanning i eit program alle l�rarar m� delta i. L�rarar kan som andre abonnere p� eit newsletter, men krysse av for ”l�rar” for � f� s�rleg tilpassa informasjon. Tidleg i planlegginga av ei utstilling, f�r museumspedagogar og kurator m�tast, slik at pedagogane kjem inn i tankane bak utstillinga. S� set 2-3 personar seg saman og utviklar formidlingsopplegg tilpassa tre ulike aldersgrupper. Rundt opninga f�r pedagogane h�ve til � sj� utstillinga saman med kuratoren. Til sj�lve utstillingssalane blir det laga aktivitetsark for ulike aldersgrupper. ”Blyant f�r du av vakten!” Den setninga fann eg b�de vennleg og oppmuntrande! Tilbakemeldingar er viktige for museet. Dei vanlege er gjestebok, internett og evalueringsskjema. P� nettsidene m� ein imidlertid leite ei stund etter ein sjanse til � seie si meining. Og for � gjere det m� ein fylle ut eit skjema med namn og adresse saman med kommentaren. Konferansens vekt p� � ”dele autoritet”, dvs la fleire enn fagpersonalet ved museet f� kome til orde, m� ein ogs� ved dette museet f�rebels leite lenge etter. Vi konferansedeltakarar vart s� tekne med p� ei blanding av orientering om og gjennomf�ring av det pedagogiske tilbodet i ”�nder, gull og sjamanar: Gull fr� Kolombia.” Elevar p� bes�k vert aldri delt inn i st�rre grupper enn 15 per omvisar, og namneskilt til kvar ligg klare og ventar n�r klassen kjem. Det vart vektlagt korleis alle museumsbes�k m� byrje med ein impuls som set i gong samtalen med skoleklassar. Her vart det grundige og gode aktivitetar som styrkte inntrykket av eit museum som prioriterer formidling b�de i arbeidsplanar og budsjett. Tilreisande museumspedagogar var nok alt i utgangspunktet samde i dei stadig gjentekne frasene om at aktivitetar skal tilretteleggast for ulike aldersgrupper. Ei stigande rastlaus kjensle av � bli ”patronisert” f�r tilskrivast iver og entusiasme hos formidlarane, og vere dei tilgjevne. Den kan kanskje ogs� brukast som ei inspirasjon til sj�lv � leggje slike tendensar av seg under eigne pedagogiske opplegg? |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2007 |