  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
Blue Shield – kronglete vei mot stort m�l Et lite skritt videre under ICOMs generalkonferanse i Wien august 2007 Alt i alt var dette alts� begivenhetsrike dager. Den som er interessert, kan se noen glimt av disse forskjellige opplevelsene i fotogalleriene p� min hjemmeside (http://home.online.no/~pareli) – men jeg understreker at det blir fotografert oftere under mottakelser og fester enn under de foredragene og m�tene som tross alt er hovedinnholdet i en slik konferanse! Til tross for alle disse inntrykkene vil jeg imidlertid la denne reiserapporten dreie seg om noe som var s� sm�tt at det ikke engang hadde en plass p� det offisielle programmet, men som ikke desto mindre var en viktig del av konferansen for meg – slik mange lignende tiltak sikkert har betydning for andre konferansedeltakere – nemlig et uformelt og hektisk m�te i en lunsjpause for � diskutere en sak av felles interesse. Jeg hadde avtalt � treffe noen av de andre som arbeider med � etablere det vi h�per skal bli en viktig ny organisasjon, med et h�pl�st langt og tungt navn: The Association of National Committees of the Blue Shield, forkortet ANCBS. Form�let med m�tet var � diskutere vedtekter og andre grunndokumenter i denne kommende organisasjonen. |
 Blue Shield-entusiaster m�tes under en pause i konferanseprogrammet. Fra venstre undertegnede, Cory Wegener fra USA, Thomas Schuler fra Tyskland, og Marjan Otter og Ben Koefoets fra Nederland. |
| Blue Shield-ideen springer ut av �nsket om
innsats fra verdenssamfunnet til vern av kulturarv som trues av krig eller katastrofer. Navnet er hentet fra det bl� og hvite skjoldet
som er definert i Haagkonvensjonen av 1954 – den som ogs� er grunnlaget for Blue Shield-samarbeidet. ICOM er den ene av fem
organisasjoner som st�r bak Blue Shield-samarbeidet; de andre fire representerer biblioteker, arkiver og kulturminner.
Generalsekret�rene i disse organisasjonene kommer sammen til m�te et par ganger i �ret, og utgj�r da
den internasjonale Blue
Shield-komiteen, ICBS. Det er etter hvert ogs� etablert nasjonale Blue Shield-komiteer i et titalls land, deriblant Norge, og flere
land f�lger etter med nye komiteer – det nyeste p� listen er USA, som selvsagt er sv�rt viktig, ikke bare ut fra landets st�rrelse og
ressurser, men ogs� fordi USA er direkte innblandet i flere av de konfliktene der kulturarven er mest utsatt, slik som Afghanistan og
Irak. Det har etter hvert utviklet seg en frustrasjon over at den internasjonale Blue Shield-komiteen ikke fungerer noe s�rlig bra, og dette har f�rt til �nsket om � opprette et samarbeidsorgan for de nasjonale komiteene innbyrdes, for p� den m�ten forh�pentligvis � f� st�rre slagkraft i arbeidet for vern av verdens kulturarv. Denne tanken har vokst seg sterkere de par gangene Blue Shield-komiteene har kommet sammen til m�ter (Torino 2004 og Haag 2006), og har f�rt til en arbeidsgruppe som pr�ver � drive fremover prosessen med � etablere samarbeidsorganet, som alts� har det tunge navnet ANCBS. Det var medlemmer av denne arbeidsgruppen som hadde satt hverandre stevne under generalkonferansen i Wien, for � gjennomg� diverse dokumenter og utveksle ideer om videre fremdrift. Sp�rsm�lene som m� avklares er fundamentale, og de er vanskelige. Det viktigste gjelder penger. Hvordan skal en slik forening finansieres? De nasjonale komiteene har lite eller ingenting � rutte med; den norske komiteen, for eksempel, har ingen penger – faktisk har vi til n� hatt hverken budsjett, kasserer eller bankkonto – og det er sm� utsikter til � f� noe fra moderorganisasjonene, i allfall ut over noen n�rmest symbolske bidrag til helt n�dvendige utgifter. Det m� alts� et m�lbevisst arbeid til for � skaffe midler fra andre kilder, og dette er inntil videre et av de store, ul�ste sp�rsm�lene. I mellomtiden arbeides det med � f� p� plass n�dvendige byggesteiner slik som vedtekter, adresse, registrering som legal organisasjon, hjemmeside osv. Det er s�rlig Blue Shield Nederland som har v�rt drivende i arbeidet, og de har oppn�dd at byen Haag – som gjerne vil profilere seg som internasjonal fredsby – har gitt tilsagn om en viss st�tte, og dessuten tilbudt gratis kontorlokaler de f�rste �rene, vel � merke dersom organisasjonen legger sitt hovedkvarter til Haag. Det er det ikke alle som er like glad for, men i mangel av andre tilbud ser det ut til � b�re i den retning. Men det er fremdeles helt i det bl� hvordan det skal skaffes langsiktig finansiering, som er n�dvendig for � kunne ha selv et minimum av administrasjon og et kontor. Vi som arbeider i frivillige organisasjoner vet hvor mye som m� l�ses ved gratisarbeid p� fritiden, eller litt sm�stj�lent ved siden av andre oppgaver p� arbeidsplassen. Mye kan utrettes ved slik innsats, og hele ICOM-systemet er selvsagt avhengig av de mange som er villig til � bruke av sin tid og sine ressurser til � drive slikt arbeid. Samtidig er det helt n�dvendig � f� frem midler til noe av det arbeidet som m� gj�res. Det finnes mye entusiasme, innsatsvilje og kompetanse i v�re fagmilj�er, men det hjelper lite dersom det ikke kan skaffes penger til konkrete tiltak. Og vi har store utfordringer, for kulturarven utsettes for skade, plyndring og �deleggelse p� utallige steder rundt om i verden. Blue Shield omtales ofte som noe som skal utvikle seg til � bli et ”kulturarvens R�de Kors”. Det er en ambisi�s m�lsetning, og ikke engang innad i ICOM ser det ut til � v�re enighet om hvordan slikt arbeid skal organiseres, med flere til dels overlappende og konkurrerende prosjekter, organisert av ICOM selv eller i samarbeid med andre. Fordelen med Blue Shield er at denne ideen bygger p� hele bredden av kulturarv, ikke bare museumssektoren. Men skal Blue Shield bli en livskraftig organisasjon, m� det f�rst bygges et organisatorisk fundament. Det lille lunsjm�tet under generalkonferansen i Wien var et lite skritt videre p� veien mot et slikt fundament. |
||||
 Det bl� og hvite skjoldet som har gitt navn til Blue Shield-samarbeidet blir ikke brukt i Norge, men i mange andre land kan man se det p� verneverdig kulturarv, slik som her p� borgen Forchtenstein i Burgenland, Esterhazy-slektens gamle hovedkvarter, med rike kunstskatter bak historiske murer. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2007 |