  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
Om CIDOCs arbeid med datamodellen CRM ICOMs generalkonferanse i Wien august 2007 En ICOM generalkonferanse er et sv�rt stort arrangement med flere hundre foredrag fordelt p� de ulike internasjonale komiteenes m�ter. Det er derfor n�dvendig � fokusere p� utvalgte emner. For min del var valget lett siden jeg er leder av CIDOC, komiteen for museumsdokumentasjon. P� en generalkonferanse faller det meste av arbeidet p� komiteledelsen og jeg m�tte f�lge m�tet v�rt. Det var mye � velge mellom der ogs�, men jeg skal rapportere om arbeide rundt CIDOCs modell for museumsinformasjon. Bakgrunn CIDOCs modell g�r under navnet CRM blant venner. Det st�r for ”Conceptual Reference Model”. Det er en begrepsmodell og ingen datamodell i en teknisk betydning. CIDOC CRM ble akseptert som en ISO-standard (ISO21127) i 2006 Denne modellen er et sv�rt viktig ledd i utarbeidelsen av alle slags informasjonssystemer for museer og i hvordan disse systemene kan utveksle informasjon. Modellen kan for mange virke veldig teknisk og dermed ugjennomtrengelig for ikke-spesialister. Den har ogs� gitt CIDOC et visst rykte som komiteen for ”the techny nerds” som en svensk kollega uttrykte det. Det skyldes nok at vi har lagt mye vekt p� � forankre denne modellen i en veldefinert formell. I vanlige museumsdatabaser og kataloger st�r gjenstandene i fokus. Rundt gjenstanden finner en s� informasjon om materiale, form, alder, opprinnelsessted, kunstner og lignende. CIDOC CRM snur p� dette- Den fokuser p� hva slags hendelser gjenstanden har v�rt involvert i. For kunster er jo dette helt naturlig. Kunstverkets proveniens er helt sentral og beskrives vanligvis som en serie av hendelser (kj�p, salg, tyveri, flytting). Gjennom disse hendelsene knyttes det personer, steder, andre objekter og tidsrom til kunstverket. Om en stopper opp et �yeblikk, ser en lett at det samme gjelder for alle slags museumsgjenstander og (immaterielle) kulturhistoriske objekter. En oppskrift av en folkevise er basert p� en eller flere fremf�ring. Et fotografi kan vise gjenstander og personer, men dokumenterer ogs� ofte en gitt hendelse som for eksempel en ekspedisjon eller et bryllup. Om en ogs� lagrer informasjon om slike hendelser, vil det bli mye lettere � kunne krysskoble informasjon. En annen vesentlige egenskap ved CIDOC CRM er introduksjonen av abstrakte objekter som for eksempel motiv p� et fotografi og innholdet av en tekst. Motivet p� et fotografi er det samme p� alle kopier. �ndsverksloven og opphavsretten til et verket er knyttet til innholdet og ikke til det fysiske eksemplaret av en tekst. Her knytter CIDOC CRM an mot biblioteker og arkiv. Foredrag P� CIDOC m�tet var det tre foredrag, et russisk, et tysk og et slovensk, som gikk rett inn p� bruk av CRM-modellen. Alle tre belyste p� hver sin m�te hvordan vi kan bruke CIDOC-CRM for � kunne sette sammen informasjon fra ulike systemer og kilder. I tillegg var det flere foredrag om dataintegrasjon. Den russiske Vladimir Ivanov holdt det meste krevende fordraget som hadde tittelen Integrating heterogeneous museum descriptions using linguistic resources. Ivanov gjorde rede for arbeidet med � prove � f� de ulike museumssystemene i Russland til � samsnakke ved � bruke CIDOC CRM som et lingua franca. I tillegg fortalte han om arbeidet med � oversette de ulike standardvokabularene slik som Getty’s Art and Architecture Thesaurus (AAT) til russisk. Det er absolutt interessant � h�re hva som foreg�r i Russland. Russland har sitt eget CIDOC, kalt ADIT (Association for Documentation and Information Technology). Russland er p� sine m�ter i ferd med � lukke seg spesielt for internasjonale organisasjoner og det er viktig � opprettholde kontaktene. Gregor Strle og Matija Marolt var forhindret fra � komme p� grunn av sykdom men skulle ha holdt foredraget Conceptualizing the Ethnomuse: Application of CIDOC CRM and FRBR. Jeg hadde hatt store forventninger til dette foredraget siden jeg samarbeider med Norsk visearkiv om en norsk vitenskapelig balladedatabase. Men jeg tok kontakt med foredragsholderen og fikk oversendt foredraget. Jeg tar med en kort beskrivelse fordi det viser ogs� en annen m�te � bruke CRM-modellen. Foredraget viste hvordan de bruker begreper b�de fra CIDOC CRM og IFLAs biblioteksmodell, FRBR, til � bygge opp en database for det slovenske folkevisearkivet. Det er ganske elegant � beskrive en samling av opptak og oppskrifter av folkeviser ved � kombinere en modell for museumsdokumentasjon med en biblioteksmodell. Foredraget vist hvor n�dvendig det er � kunne lagre informasjon om �ndsverk i kulturhistoriske databaser. Det siste fordraget som omhandlet CRM direkte var Regine Stein og Axel Ermerts Data ante porta(l)s - opening doors with standard-based keys: museumdat and museumvok. Spesielt interessant var museumdat. Det er et forslag til tysk standard for � utveksle gjenstandsinformasjon. Det er en enkel tilpasning av Getty’s CDWA Lite (Categories for the Description of Works of Art) slik at den blir kompatibel med CIDOC CRM. Getty’s Erin Coburn som er sentral i arbeidet med CDWA Lite, syntes dette er en god ide og arbeider n� for � f� endringene med i CDWA Lite. Selv holdt hun et foredrag om Getty’s arbeid med b�de denne standarden og CCO (Cataloging Cultural Objects and their Images). Oppsummering I denne lille rapporten kan mange kanskje synes det flommer over av forkortelser og standarder. Det reflekter bare det faktum at det er mange harmoniseringsinitiativer i ABM-sektoren. Det er faktisk nesten for mange. Det er n� viktig � pr�ve � finne ut hvordan alle disse standardene kan harmoniseres. Det er litt som � gjete kongens harer. Men jeg er relativt optimistisk fordi det globalt nettverk forutsetter en slik standardisering. I CIDOC brukes CIDOC CRM som en slags felles m�lestokk. Men det er mye arbeid som m� gj�res. Foredragene viser at det nytter � arbeide med en slik harmonisering om enn utviklingen skjer i sm� steg. Det er viktig at vi i museumssektoren i Norge f�lger med i dette internasjonale arbeidet b�de ved � sikre at v�re lokale standarder som feltkatalogen og de nye forslagene til fotoregistrering og gjenstandsregistrering er i samsvar med de internasjonale standardene p� feltet. Vi b�r ogs� fortsette � oversette og tilpasse de store emnetesaurene, som for eksempel Gettys Art and Architecture Thesaurus. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2007 |